Dag: 20. desember 2022

På torsdag kveld den 15. desember vedtok kommunestyret i Røros kommune to uttalelser hets, diskriminering og hverdagsrasisme – én mot samiske innbyggere og én mot minoriteter i kommunen.

Her kommer uttalelsen fra kommunen:

Uttalelse om hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot samiske innbyggere

Kommunestyret i Røros kommune ser med bekymring på det vi mener er et økende og alvorlig samfunnsproblem med hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot samiske innbyggere i kommunen vår.

Det er allment kjent at den som opplever diskriminering, hets og negative tilbakemeldinger er langt mer utsatt for både fysiske og psykiske plager.

Slengbemerkninger på arbeidsplassen og kommentarer ved middagsbordet er med på å legitimere og normalisere hverdagsrasismen. Alle innbyggere i Røros kommune har et personlig ansvar for å bidra til å stoppe hetsen og hverdagsrasismen vi vet mange av våre samiske innbyggere kjenner på kroppen i det daglige.

Hets, hatprat og trusler er aldri akseptabelt – uavhengig av avsender og mottaker.

Røros kommune skal være en inkluderende kommune, og kommunestyret i Røros forventer at våre innbyggere aktivt bidrar til å få satt en stopper for diskriminering, hets og hverdagsrasisme mot det samiske miljøet.

Uttalelse om hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot minoriteter

Kommunestyret i Røros kommune ser med bekymring på det vi mener er et økende og alvorlig samfunnsproblem med hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot minoriteter i kommunen vår.

Det er allment kjent at den som opplever diskriminering, hets og negative tilbakemeldinger er langt mer utsatt for både fysiske og psykiske plager.

Slengbemerkninger på arbeidsplassen og kommentarer ved middagsbordet er med på å legitimere og normalisere hverdagsrasismen. Alle innbyggere i Røros kommune har et personlig ansvar for å bidra til å stoppe hetsen og hverdagsrasismen vi vet mange minoriteter i kommunen vår kjenner på kroppen i det daglige.

Hets, hatprat og trusler er aldri akseptabelt – uavhengig av avsender og mottaker.

Røros kommune skal være en inkluderende kommune, og kommunestyret i Røros forventer at våre innbyggere aktivt bidrar til å få satt en stopper for diskriminering, hets og hverdagsrasisme mot minoriteter, innbyggere som tilhører en annen religion, kultur eller har annen seksuell legning enn det du selv måtte ha.

Vi aksepterer på ingen måte at innbyggere i vår kommune utsettes for rasisme, vold, hets og mobbing. Det handler om folkeskikk. Alle innbyggere i Røros kommune skal ha gode og likeverdige muligheter til et sunt og deltakende liv i sine nærmiljøer og ellers i lokalsamfunnet.

Til sammen har RørosBanken delt ut 810.000 kroner i prosjektmidler i løpet av 2022, og på tirsdag ble sjekkene utdelt.

I år har RørosBanken 180-årsjubileum, og har i den anledning delt ut en større pengesum enn de vanligvis har pleid å gjøre.

Midlene ble fordelt på flere lag og foreninger, og representanter fra Brekken IL, Røros IL, Stiftelsen Fjellkirka på Røros, Studio Martin, Frelsesarmeen, Stiftelsen bortpå Moa og en interessegruppe som har jobbet med å få en byste av Falkberget til det nye biblioteket.

En av de som mottok støtte var Stiftelsen Martin Aune, representert ved styreleder Kine Aune. Stiftelsen bygger for tiden et lydstudio som åpner på nyåret.

– Studio Martin er basert på arven etter Martin Aune, og det vi holder på med nå er å lage et lydstudio. Studioet har en helt særegen akustikk, og vi vil ha et gjestehus så musikere og artister kan reise hit fra Brekken og fra Beograd. Vi er veldig takknemlige for støtten vi har fått, særlig nå i innspurten, sa Aune.

Brekken IL mottok 200.000 øremerket ny løypemaskin.

– Det er en raus og flott gave, og det er en anerkjennelse av det frivillige arbeidet som vi gjør, og som bidrar både til folkehelse og bolyst. Nå kunne vi kjøpe løypemaskin i stedet for å vente enda lengre på å få det til, så dette er vi kjempeglad form, sa Rune Johnsen, Brekken IL.

De som har fått midler er:

Røros Il fikk 200.000

Studio Martin fikk 50.000

Fjellkirka 10.000

Brekken IL 200.000

Frelsesarmeen 30.000

Bort på Moa 20.000

Falkbergetbyste: 50.000

Widerøe har treningsflygning på Røros i ettermiddag.

– Lurer du på hvem som suser rundt? Jo, det er en av Widerøe sine Dash-8 som er her på treningsflyging, skriver Røros lufthavn på Facebook.

Dette er et leserinnlegg skrevet av fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H) og fylkespolitiker Bente Estil (Ap)

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig ble Forsvarets minnedag gjennomført, en årlig minnedag første søndag i november. Forsvarets minnedag ble innført i 2007, etter ønske fra overlevende og pårørende.
Minnedagen er for å minnes alt personell som har mistet livet i Forsvarets tjeneste.

Etter årets minnemarkering ved Luftkrigsskolen, stilte veteran Midt-Norge ved Arnstein Galåen, spørsmål om hvorfor Trøndelag ikke har en minnebauta over falne veteraner, eksempelvis plassert ved Kristiansten festning.

Et minnested kan brukes av veteraner og deres familier, et sted for ettertanke og stillhet. Et minnested vil være en naturlig samlingsplass ved sermonier og markeringer. Slike markeringer og samlinger er et bilde på vår anerkjennelse av både innsatsen som er gjort og gjøres, samt en annerkjennelse av hver enkelt veteran.
Dette igjen hjelper oss til å ivareta historien og knytte bånd mellom Forsvaret, veteranene og resten av samfunnet. Det å fortelle historien og knytte den til aktuelle konflikter er dessverre blitt veldig tidsaktuelt.

Arbeiderpartiet og Høyre mener Trøndelag har et ansvar for å vise anerkjennelse for den innsatsen veteranene har gjort ved å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner og vi bør tilrettelegge for å minnes de vi har mistet.
Fylkestinget støttet oss i dette og vedtok i desember-møtet at Trøndelag fylkeskommune skal gå i dialog med Trondheim kommune og Forsvaret, med mål om å etablere et minnesmerke over falne veteraner fra Trøndelag.

Røros, Os og Holtålen kommuner samarbeider om mye, og oppretter nå en ny prosjektstilling for å ytterligere styrke samarbeidet mellom kommunene.

Kommunene søker nå etter en erfaren prosjektleder til en 100 prosent stilling over to år. Os kommune er arbeidsgiver. 

– Prosjektlederen skal koordinere og utvikle det interkommunale samarbeidet med mål om å rigge en fremtidsrettet samarbeidsmodell, som er langsiktig og forutsigbar, heter det på Røros kommune sine nettsider. 

Samarbeidet er ment for å sikre kvalitet, kompetanse, økonomi og redusere sårbarhet i tjenestene.

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Julens store Asterix #2 (Egmont)

Det er litt ryddigere å være innehaver av «Tvekampen» og «Asterix og vikingene» som egne album (Asterix album nr.3 og 4) fremfor i et julealbum, men angående salg av tegneserier i ordinære butikker i 2022 er tegneserielesere tvunget til å glede seg over det en får tak i. Det er mange gode grunner til å skaffe seg et eksemplar av julens store Asterix. For eksempel at de gamle album-utgivelsene er lest til fillebiter eller et ønske om mye kvalitetslesestoff i nytt friskt opptrykk. Det er kanskje ikke Asterix vi forbinder med jul, men mulighetene er gode for at enkelte kommer til å gjøre det dersom Asterix dobbeltalbum popper opp i butikkene i juletider år etter år. For tilhengere eller de som har lyst til å lese Asterix for første gang er dette et trygt valg.

8 av 10 bergmenn

Intet nytt fra hjemmefronten #2 (Strand)

Et annet tips utelukkende fra leder for Bergstaden tegneserieklubb er «Intet nytt fra hjemmefronten». For meg er dette årets beste blant de minst etablerte juleheftene. Therese G. Eide leverer en god ny historie. Den er koselig og tar opp viktige samtidsproblemer. På toppen av det hele tilbyr tegneserien gode kreative løsninger på problemene! Utsettelsen er at Eide vil litt for mye, noe som for meg klumpa seg til i overkant mot slutten av historien. Uansett syntes jeg «intet nytt fra hjemmefronten» ga god stemning og fine julevibber. Helhetlig et imponerende julehefte. En flott introduksjon også for nye lesere av serien.

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Se også:

Tegneserieklubben anmelder julehefter #1

Tegneserieklubben anmelder julehefter #2

Tegneserieklubben anmelder julehefter #3

Tegneserieklubben anmelder julehefter #4