Dag: 9. desember 2022

Formannskapet i Røros kommune vedtok torsdag 8. desember at årets kulturpris tildeles Jon Brænne.

Tildelingen av kulturprisen kom som en overraskelse på Jon Brænne.

– Jeg er veldig stolt av det. Jeg ser jo hvem som har fått kulturprisen før, og det er mye flotte folk før meg, så det at jeg har fått være med i den rekken synes jeg var utrolig trivelig, sier Brænne, og legger til:

– Den type utmerkelser henger veldig høyt, for det betyr jo at du har bidratt i lokalsamfunnet, og det å få tilbakemelding på at det du har gjort har vært meningsfullt, er veldig godt å ta med seg .

Røros kommunes kulturpris kan deles ut til personer, lag eller foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan.

Jon Brænne er født i 1945. Hovedbegrunnelsen for at Brænne mottar kulturprisen er  hans store betydning for ivaretakelsen av Røros som verdensarvsted gjennom sitt arbeid med fargeundersøkelser på store deler av bebyggelsen i Røros bergstad, og for hans utrettelige formidlingsarbeid om mange sider av Røroshistorien. Da Jon gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo ble han kjent med Sverre Ødegaard. Gjennom Sverre ble Jon også kjent med Røros. Den første jobben Jon deltok i var tilbakeføringen av Per Amundsagården fra Norsk Folkemuseum til Røros i årene 1969-1972. Han var da ansatt hos Riksantikvaren, som var hans arbeidsgiver i perioden 1968-1994. Fra 1994 og fram til 2012 var han ansatt i Norsk Institutt for kulturminneforskning, NIKU. Etter at han ble pensjonist har han drevet sitt eget firma, Vel Bevart! Gjennom hele denne perioden har han hatt svært mange oppdrag med malingsundersøkelser, fargesetting, utendørs og innendørs, hos huseiere på Røros. Det har skjedd på oppdrag fra Røros kommune og/eller Riksantikvaren. I tillegg han Jon utført oppdrag for Rørosmuseet.

Hans evner til kunnskapsformidling har til fulle kommet til sin rett i hans rolle som instruktør og historieforteller på Handverksdagene på Rørosmuseet. I 19 av de 21 årene Handverksdagene har gått av stabelen, har Jon vært kursholder her. Utenom Handverksdagene har han også holdt presentasjoner på arrangementer på Rørosmuseet i Rørosmartnan og på åpne håndverker- og huseiermøter i regi av Bygningsvernsenteret og Uthusprosjektet.

Hans bøker «Dekorasjonsmaling» (Brænne 1998) og «Gamle trehus» (Brænne, Drange og Aanesen 1980) er blitt klassikere innenfor kulturminnevernet i Norge.
Gjennom sitt lange og kontinuerlige virke på Røros i 50 år, har Jon vært en av de viktigste fagpersonene for fortellingen om Røros, for dokumentasjonen og kunnskapsoppbygging av bygningshistorien spesielt og om verdensarven generelt.

På torsdagens formannskapsmøte ble det enstemmig vedtatt å bevilge inntil 100.000 kroner til en byste av Johan Falkberget som vil bli plassert i det nye biblioteket på Nilsenhjørnet. 

Aktører fra næringslivet og andre har signalisert at de vil bidra med 250.000, og med vedtaket fra kommunen er nå bysten fullfinansiert.

Bysten lages etter støpeformen til Nils Aas sin Falkberget-byste, som det står en versjon av på Nye Deichman bibliotek i Oslo.

Kommunestyret i Røros har vedtatt et kommunalt budsjett for 2023 med stramme rammer. Verden har sjeldent vært med på en lignende prisvekst og inflasjonsutvikling som det vi ser nå. Det må vi ta inn over oss.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Isak V Busch

Som politikere har vi muligheter til å påvirke et kommunalt budsjett inntil et visst nivå, (det aller meste går til lovpålagte tjenester), men årets budsjett har et handlingsrom som begrenses sterkt av faktorer vi alle har merket godt det siste året. Som privatpersoner vet vi hva strømpriser, rentekostnader, generell prisøkning og økt inflasjon betyr for vår egen lommebok.

Kommunen opplever akkurat det samme.

Et eksempel på forskjellene mellom en kommune og en privatperson i en slik sammenhengen, er at vi som privatpersoner får drahjelp av Europas desidert beste strømstøtteordning, mens for kommunene eksisterer det ikke slike ordninger. Koster strømmen 5 kr kilowatten, betaler kommunen 5 kr kilowatten. Dette medfører en ekstrem økning i strømkostnader, og konsekvensen er at vi må budsjettere med mange millioner mer i økte strømkostnader i 2023. Dette er penger vi svært gjerne skulle brukt på andre formål. Rentene har også økt raskere enn beregnet. I tillegg må også en kommune, som er en stor kjøper av varer og tjenester forholde seg til at det aller meste av varer og tjenester har hatt et betydelig prishopp – langt høyere enn økningen av det kommunale rammetilskuddet. Som privatpersoner kan vi velge å kjøpe first-price på butikken for å spare noen kroner, eller droppe en konsertbillett eller et restaurantbesøk. Kommunen kan ikke velge å droppe å gi lovpålagte tjenester til sine innbyggere.

Vi ser også at en del av de kommunale gebyrene på selvkostområder øker. Det er ingen i Røros kommune som gleder seg over det. Uopplyste tunger vil ha det til at dette er noe kommunen gjør for å pynte på økonomien. Men så er det dessverre slik at økt prisvekst gjelder også for det offentlige, og på selvkostområder har ikke kommunen lov til å kreve inn mer i gebyrer enn det det faktisk koster å levere den tjenesten det er snakk om. Navnet er egentlig ganske selvforklarende, og dette kontrolleres strengt. Så må jeg innrømme at jeg synes det blir litt rart når fremtredende personer i politiske partier lokalt, som jeg mener burde vite bedre, bidrar til å spre slike misoppfatninger.

2023 blir et krevende år for oss alle. Røros har vedtatt et stramt budsjett, men det ivaretar gode tjenester for kommunens innbyggere.

Jeg tror alle politikere i Røros kommune gjerne skulle funnet rom for mange flere små og store gode tiltak. Det står ikke på viljen eller kreativiteten i kommunestyret, og vi ser ukentlig mange gode eksempler på saker vi ønsker å bruke penger på. I budsjettet vi har vedtatt sier vi ikke opp en eneste ansatt, og vi fjerner heller ikke noen av de ikke-lovpålagte tjenestene som vi vet er så viktige for innbyggerne våre. Vi legger inn en satsing på psykisk helse, øker gratistilbudet på SFO, nedjusterer barnehagesatsene med 10%, forsøker å styrke bemanningen på oppvekst og øker tilbudet på Øverhagaen. Det er jeg glad for at vi får til, når vi vet hvor krevende tider det nå er for både privatpersoner, kommuner, næringsliv og organisasjoner.

For de som er interessert ligger alt av opplysninger om de kommunale budsjettene fritt tilgjengelig på kommunens nettsider.

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune