Dag: 8. september 2022

Annenhver onsdag arrangerer Røros Husflidslag og Frivilligsentralen Strikkekrok. På onsdag ble digitaliseringen av samfunnet diskutert.

En smarttelefon har hun aldri hatt, og ser ikke noen grunn til å skaffe seg en heller, dessuten tror Margot Sollie at smarttelefoner kan ha en negativ effekt på sosial omgang.

– Kan du fortelle meg hva en app er for noe? spør Margot Sollie.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En utfordring

– Litt digitalisering tror jeg er nødvendig i våre dager, forklarer Astrid Angermund, – men så tror jeg at for dem som sitter mye på kontor, kan det være veldig enkelt å gå inn dit og dit og finne fram på en skjerm. Men for oss som ikke er det, så er ikke sammenhengen like enkel.

Astrid understreker at hun ikke tror det bare er eldre som har problemer med å henge med i digitaliseringen av samfunnet, og nevner blant annet mennesker med synshemning.

– Å svare på en mobiltelefon for den som har fingre som ikke treffer, kan være vanskelig. Jeg har fått meg en penn, men den har jeg ikke alltid i lomma. Akkurat det å sende melding og sånn kan faktisk være en utfordring, forklarer Astrid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gratis busstur

Under koronaen så var det mange som opplevde å ikke ha mulighet til å betale for bussbillett, ettersom betalingen skulle gjøres med en app. Berit Christensen forteller at det er flere som har hatt utfordringer med å ikke ha mulighet til å betale for seg.  

– På bussen har det jo vært sånn lenge at du ikke kunne betale med kontanter, men under Koronaen kunne du ikke bruke kort heller, og det var da det ble problemer, konstaterer Berit, – Jeg tror det var flere som rett og slett fikk seg en gratis busstur fordi de ikke visste hvordan de skulle betale. 

Randi Nøren husker da hun jobbet på sykehjemmet og de nye effektive løsningene ikke alltid viste seg å være så effektive.

– Vi fikk datamaskiner på sykehjemmet da jeg jobba der for 150 år siden omtrent, spøker Randi, – og da skulle det bli bra, og det skulle ikke bli noe papirsøl eller noenting. Herregud det har vel aldri vært så mye papir som etter det. Det var nå én ting, men så snart vi hadde lært oss et program og kunne bruke tida vår på det vi skulle gjøre som sykepleiere, så kom det noe nytt, og da måtte vi sette oss i timesvis og lære igjen.

Får det inn med morsmelka

Praten går løst om digitalisering, og samtale-emnet går over til barns bruk av data og mobil. 

– Alle barn i dag får jo en data eller en telefon fra de er bittesmå, sier Berit, – og får det inn med morsmelka omtrent. Det er tiden vi lever i, og vi må nok bare akseptere det. 

– Men hva tror du ungene mister når de sitter foran skjermen hele tiden? Hva slags utvikling er det? spør Angermund, – Du skal jo ut å lære, og det er noe som foregår i hjernen og kroppen, og jeg tror de kan miste mye av den motoriske utviklinga.

Fredag 9. september blir den siste dagen for Matbua Røros.

– På grunn av de høye strømprisene er det ikke lønnsomt å drive Matbua videre, skriver Magnus Häggblom på Facebook.

– Matbua startet opp som et supplement til den daglige driften med catering og selskap under den første krisen med nedstenging, men at det skulle ta slutt på grunn av handlingslammede politikere som ikke støtter opp om bedrifter i den håpløse strømkrisen hadde jeg ikke trodd, skriver han videre.

Magnus Häggblom skal fortsatt drive Hummefjell catering fra lokalene sine i Os.

I sommer arrangerte Rørosnytt en skrivekonkurranse hvor de tre beste bidragene ble premiert med 10.000 kroner til 1. plassen, og gratis abonnement på Rørosnytt til 2. og 3. plassen.

I løpet av sommeren mottok vi mange og varierte bidrag, med alt fra dikt og stemningsbeskrivelser, til politiske brev og samfunnskritikk. Skribenter fra ungdomsalderen til pensjonsalderen deltok i konkurransen, og vi i redaksjonen er godt fornøyd med at det kom inn så mange sterke bidrag. 

En kamp med ditt eget hode

Camilla Borgos skrev teksten Den sterke viljestyrken – en kamp med ditt eget hode, en selvutleverende og sterk tekst om utfordringene og styrkene ved å ha asperger syndrom. Redaksjonen synes teksten var modig, gjennomført, godt skrevet, og vi ble engasjert fra første setning, som lyder:

– Jeg er så heldig at jeg er født med asperger syndrom, autisme. Vent, heldig? Ja, jeg kan kalle meg heldig den dag i dag, men kanskje ikke for 5 år siden. 

Camilla fikk diagnosen asperger da hun var 13 år. Hun har vært selvstendig næringsdrivende i fem år og har drevet selskapet Borgos Design. Ellers er hun aktiv hundeinteressert, og liker å konkurrere med hund.

– Jeg har litt interesse for psykisk helse, som er litt av bakgrunnen for at jeg skrev den teksten. Asperger har vært en stor utfordring i hverdagen min, forteller Borgos.

– Var det vanskelig for deg å være så åpen om diagnosen?

– Det var egentlig helt greit, for når jeg fikk diagnosen så var det første jeg gjorde å åpne meg for alle jeg kjente. Det tok noen år før jeg la ut det på min egen Facebook og skrev at jeg har asperger, men jeg var ganske snar på å fortelle hele klassen og informere alle som var i nærheten av meg, forklarer Borgos.

Folk trakk seg unna

Camilla mener at det trengs folkeopplysning og bevisstgjøring rundt psykisk helse, og forklarer at hun har inntrykk av at folk dømmer før de vet hva som ligger under, også er det mange som angrer på at de har vært dømmende etter at de finner ut hva det er. 

– Jeg gikk i dybden i min egen diagnose, og da kunne jeg bruke det til å forklare forskjellige hendelser og reaksjonsmønster som folk syntes var merkelig. Jeg har kjent på det at folk trakk seg unna når dem ikke visste hva det var for noe. Etter jeg kom ut med det, så fikk jeg mer forståelse fra andre,  fordi det bare er sånn jeg er siden jeg har den diagnosen jeg har, og det er ikke noe jeg får gjort noe med. 

Ville få fram et budskap

Camilla forteller at hun skriver mye, men at hun for det meste skriver for seg selv, uten noen plan om å vise teksten til noen. Da hun så at Rørosnytt hadde en skrivekonkurranse, bestemte hun seg for å skrive en tekst som var ment for å bli lest av flere. 

– Jeg skrev en tekst som var mer visningsvennlig, for jeg er veldig ærlig når jeg skriver bare for meg selv, så i denne teksten var tanken mer å få fram et budskap til andre, enn å ventilere meg selv. Jeg synes det er gøy å skrive, sier Borgos.

Les vinnerbidraget her:

Den sterke viljestyrken – en kamp med ditt eget hode