Politiet er usikker på hva som har skjedd med Reinsbukken

Statuen ved Malmplassen av reinsbukken som ble skutt av Hans Olsen Aasen har i kveld mistet et av hornene sine. Hva som har skjedd er usikkert.

I dag like etter klokken 21.00 mottok redaksjonen tips om at reinsbukken har mistet hornet.

Klokken 20:22 tok Rørosnytts journalist bilde av statuen, og da var den ikke ødelagt enda. Reinsbukken må derfor ha mistet hornet i tidsrommet 20:22 til 21:08.

Etter at Rørosnytt tok kontakt med politet ankom de for å undersøke statuen og samle bevis. Hornet ble til slutt tatt i politiets bevaring inntil videre, så vil morgendagen kunne fortelle mer om hva som vil skje med statuen. Politiet er usikker på om det har vært et uhell eller om det er gjort med viten og vilje.

Politiet hadde i kveld ikke mulighet til å konkludere med hva som kunne ha skjedd og er derfor ute etter tips fra publikum. Kontakt gjerne Røros Lensmannskontor om du var i området i det gitte tidsrom.

Statuen er en gave fra Røros Sparebank ved bankens 125 års-jubileum og ble avduka 13. august i 1967. Kunstneren er Skule Waksvik.

Ole Kristian Korssjøen og Erna Solberg foran reinsbukken. Bildet ble tatt klokken 20:22, og reinsbukken har fortsatt hornet. Foto: Svend Agne Strømmevold

Politiet undersøker hva som kunne ha skjedd. Foto: Anita Sivertsgård
Foto: Anita Sivertsgård
Foto: Anita Sivertsgård
Foto: Anita Sivertsgård
Foto: Anita Sivertsgård

Jeg kjenner vinden

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her. Siste frist for å sende inn er søndag 14. august.

Bidraget er skrevet av Mariem Brubakk

Jeg kjenner vinden leker med håret mitt, og stryker meg varsomt i ansiktet. Sola smiler varm og god ned på meg, og tiner de siste, gjenglemte istappene i kroppen min. Føttene mine er i vann og brenner ikke mer. Jeg er omringet av kalmerende bølgeskvulp, barn som hviner av fryd over å være på ferie med familien sin og hjertelige smil fra fremmede når inn til hjerterota som gjør meg enda mer glad og takknemlig over å få nyte og oppleve et eventyrlig landskap i vakre Italia. Ensomheten er i ferd med å pakke sakene sine og flytte ut. Diamanter og stjerner blinker fristende i sjøen. Ender og svaner svømmer rolig og grasiøst forbi. Tiden stopper litt opp her på en måte, og det syns hjertet mitt er godt. Her kan jeg være, og her er jeg fri; Fri til å tenke gode tanker, leke i brusende bølger og solskinn. Fri til å være meg selv, fri fra mine tunge ankre som aldri blir rustne med årenes løp. Jeg har hodet over vann for første gang på lenge, og nyter å være til. En tidløs fantasi hvor drømmer blir til virkelighet, en pause fra alt det tunge. Ja, her vil jeg være enda en stund til.

I dag går startskuddet for høstens jakt

 Jakt på rådyrbukk er starten på høstens største friluftsopplevelser for tusener av jegere.

Mens vanlig rådyrjakt åpner 25. september, er det jakt på rådyrbukk allerede fra og med 10. august. Dette er en etterlengtet jaktstart for svært mange jegere i Norge.
– Bukkejakta er starten på årets desidert beste periode. Friluftsopplevelser står i kø, det er intenst spennende og kjøttet vi høster er sunt og godt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

45 000 rådyrjegere

Det er om lag 45 000 aktive rådyrjegere i Norge. Av disse er det om lag 3 000 kvinnelige jegere. Kvinneandelen blant rådyrjegere er langt høyere blant de yngre jegerne.

Færre påkjørsler

Tall fra SSB viser at 5800 rådyr ble påkjørt og drept i trafikken i jaktåret 2019-2020. I tillegg kommer et betydelig antall som blir påkjørt av tog.

– En bærekraftig forvaltning og godt regulert stamme gir reduserte beiteskader, færre påkjørsler og sunt vilt, sier Breisjøberget i Statsskog.

Befolkningsnær jakt

Rådyrjakt foregår ofte i kantsoner, gjerne i skogbelter ned mot dyrka mark. Jaktområdene er ofte nært tettbygde strøk og kanskje helt inn mot byområder.

Rådyr er det minste av det som regnes som storvilt i Norge. Bukkejakt er kun tillatt med rifle og uten bruk av hund. Lokkejakt og posteringsjakt er de mest vanlige jaktformene.

Totalt ble det skutt 34 300 rådyr i sesongen 2020-2021. De tre fylkene hvor det felles flest rådyr i Norge er Viken (9580), Trøndelag (6300) og Agder (4960).

Sirkusglede for små og store

I går kveld hadde Cirkus Agora sin første forestilling på Øra og det ble en forestilling med latter, hyl og nervøse øyeblikk for små og store tilskuere.

Etter 40 år som sirkusartist kunne direktør Jan Kjetil Smørdal invitere til forestilling på Øra igjen etter to år med koronapause. Det ble en spennende forestilling for de fremmøtte og for mange små var dette første møte med omreisende sirkusartister.

Forestillingen hadde en god blanding av sirkusnummer fra tøysete klovner, morsomme hunder og spektakulære akrobatiske nummer høyt oppunder taket. Akkurat slik sirkusmagi skal være, og i kveld er de klar for å dele litt av denne magien til små og store på Øra igjen i en ny forestilling.

Se smakebiter fra tirsdagens forestilling her:

Sirkusdirektør Jan Kjetil Smørdal kan i år feire 40 år som artist og det var en velregissert forestilling han kan invitere små og store til i jubileumsåret.

Fv. 30 må bompengefinansieres skal den utbedres


Det kommer frem av en analyse som nå er lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv. 30. Det er Vegforum Trøndelag som står for utarbeidelsen for analysen. 

Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.

Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering. 

Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.

Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.

Utbedring må komme på plass

Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.  

Dette er funnene: 

Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand 

Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.

En utbedring gir samfunnsøkonomiske besparelser  

Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke. 

Trafikken langs fylkesvei 30 er forventet å øke betraktelige kommende årene 

Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.

Dagens standard på fylkesvei 30 gir næringslivet utfordringer 

Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.

Næringslivet er positive til en utbedringen

Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.

Totalkostnadsramme på 1.54 milliarder kroner

På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.

De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på. 

Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.

Ulykkesutsatt strekning som gir store samfunnsøkonomiske kostnader årlig 

Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig. 

Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen . 

Kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på 376 millioner kroner

Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker. 

En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort. 

Kan føre til høyere aktivitet på veien

Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30. 

Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien. 

Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.

Dagens standard fører til tap for næringslivet

Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.

Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner. 

– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus. 

For næringslivet er det viktig med en trygg, rask og pålitelig vei

De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.

Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6. 

Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.

En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.

Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt. 

Sørsamiske navn på togstasjonene

Statens Kartverk har vedtatt sørsamiske navn på togstasjonene i kommunen.

Røros kommune er samisk forvaltningsområde og dermed skal statlige anlegg også ha samiske navn.

Statens Kartverk er vedtaksmyndighet for navn på statlige anlegg, og nå er det vedtatt samiske navn på jernbanestasjonene i kommunen.
Røros stasjon har fått navnet Plassjan stasjovne mens Glåmos stasjon har fått navnet Kloemegen stasjovne.
Det opplyser Kartverket i et brev til Røros kommune.

Sametinget har gitt sin tilrådning for sørsamiske navn på stasjonene og Kartverket følger denne anbefalingen.