Dag: 28. juli 2022

Lufthavnsjef og avtroppende operativ leder ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes, liker å bestige fjelltopper når han har fri fra jobb. Både i arbeid og fritid er det høydene Gudbrand trekkes mot. 

Gudbrand Rognes er født og oppvokst på Rognes i Gauldalen, og kom til Røros i 2001. Nå er han selverklært Røros-patriot, og passer på å bruke sommeren til å besøke mange av regionens turmål.

Mot høydene

– Jeg er glad i å gå i skog og mark, helst en fjelltopp. Det er fint å komme seg litt opp og se litt utover, om det er fordi jeg er oppvokst i en dyp dal, eller fordi jeg er vant til å sitte høyt på flyplassen i tårnet og sitte og se utover alt og alle, det vet jeg ikke, men jeg har et veldig behov for å komme meg opp og få overblikk, sier Rognes og tilføyer, – Aller helst så liker jeg å gå til fots, når det er sommerstid eller bart, og på senvinteren så synes jeg det er veldig fint å gå på truger, for da kan du gå akkurat der du vil, og du er ikke avhengig av oppkjørte spor. Da kan en gå den eneste veien og utenfor der folk flest ferdes.

Lokalpatriot

På de drøye 20 årene hvor Rognes har arbeidet på Røros, har han følt seg mer og mer som en rørosing, og er opptatt av nærmiljøet.

– Jeg er litt sånn lokalpatriot. Selv om jeg kommer fra et sted nedi Gauldalen, så har jeg sterke følelser og brenner for Røros og regionen rundt. Jeg vil at det skal være et godt sted å bo, og at det skal være muligheter for ungdommer som kommer herfra til å komme seg tilbake, og da er det viktig at det skjer noe og er litt aktivitet, forteller Rognes.

Ved siden av jobben på flyplassen og fjellturer, er Gudbrand glad i å lese og holde seg oppdatert på flere fronter. 

– På nattbordet i likhet med mobiltelefon, så har jeg som regel liggende en haug med aviser, og kjøper gjerne med meg aviser når jeg er ute og farter så jeg kan lese litt om andre plasser og deres perspektiv på ting. I tillegg ligger det gjerne en del bøker der. Akkurat nå ligger det en bok av Gunnar Staalesen der, også er jeg litt interessert i mineral-bransjen og mineral-leting- og utvinning, så jeg har nettopp fått tak i en bok om norske bergverk, som sier litt om historien, noe som passer veldig bra i hele regionen her, poengterer Rognes, – Kanskje blir det mineralutvinning her igjen.

Privilegert på Røros

Gudbrand er glad i å benytte seg av det lokale kulturtilbudet, og setter spesielt pris på at det er flere gallerier i sentrum.

– I forhold til størrelsen på Røros kommune, så er det et voldsomt flott tilbud på kultur- og underholdningsfronten. Det er ofte et eller annet å ta seg til, om det er konsert i kirka når det er julemarked, om det er martnan og du kan gå inn i en bakgård og høre på Dalarna Femund Spelmanslag. Det er ofte veldig mye som skjer, og det synes jeg er fint. På tross av at vinteren er litt lang, så er kulturtilbudet noe som er med og drar i positiv retning, og som gjør Røros mer attraktivt. Til Røros kommer det mange artister og kunstnere som vanligvis kommer til litt større byer, så her er vi litt privilegert, konkluderer Rognes. 

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her.

Bidraget er skrevet av Anne Marie Pedersen.

Fly-toget til Røros

Dette har vi hatt lenge! Eget Fly – Tog eller heller tog for fly.

Etter noen flotte dager på Kreta skulle vi hjem til Røros.
Alt gikk fin helt til vi kom på Widerø-flyet. 12 personer var vi om bord, samt en hyggelig flyvert og flyvere.

Litt urolig vær var meldt og vi så opp mot himmelen at det var mange svarte skyer både her og der.
Vi forberedte oss til en litt turbulent tur, selv om kapteinen ikke sa noe om det i høytaleren. Bare ønsket oss alle om bord.

Opp mot skyene steg vi, noen svinger hit og dit. Vi så også et annet fly under oss. Det var sikkert på vei inn til Gardermoen.

Så kom det plutselig noen rare lyder. Noen banket? Flere bank! Hva var det for lyder??
Flyverten strakte litt hals bakover i flyet. Var det noen unger som sparket i veggen eller noen på taket eller i bagasjerommet?

Så gjorde flyet noen skarpe svinger og deretter en helomvending.
– Vi er på vei tilbake, sier min mann.
– Nei, jeg tror han bare svinger unna de svarte skyene, sier jeg.

Så kom stemmen i høytaleren.
– Dette er kapteinen igjen. Som dere sikkert har merket så har vi snudd. Vi har fått varsel om at noe er galt med hydroliken og vi tar ikke sjansen å fly helt til Røros.

Vi var kommet over Mjøsa. Ikke så veldig langt igjen, men sikkerheten går jo først.

Vi kom oss tilbake til Gardermoen og parkerte flyet. Fikk beskjed om å vente i flyet til vi fikk høre hva som skulle skje videre.

Så kom flyveren ut i cabinen og fortalte at vi skulle få nytt fly. Det ville ta litt tid å få klarert og vi måtte bare vente i flyet.
Bare hyggelig det. Vi var alle glade for å få et nytt fly.

Det gikk 10 minutter, kanskje 15. Ny beskjed.
– De får ikke opp porten til hangaren, hvor ekstraflyet står!! GÅR DET AN!
– Vi kan hjelpe til, sa flere sterke karer som var om bord.
Vi måtte le.
– Dere må overnatte og får nytt fly i morgen.
Det gikk et sukk gjennom cabinen.

Ut igjen, hente bagasjen og finne bussen til hotellet vi hadde fått rom på. Heldigvis alle sammen samlet. Vi kom til hotellet og ble sjekket inn. – Er det noe mat å få her, spurte en av oss.
– Jada, vi har restaurant med buffet.
– Hvor lenge er den åpen?
– Til kl 22.00!
Den var 21.55! Vel, de holdt buffeten åpen en halv time ekstra. Flott. Vi fikk nydelig mat og alle var fornøyde. Fant rommene våre og satt klokka på vekking 04.15. Vi hadde fått fly kl 06.00.

Trøtt og fortumlet kom vi alle til Gardermoen neste morgen med bussen og gikk til billettautomatene. Fikk boardingkortene, men ikke bagasjelapper. Prøvde mange ganger.
– Vi må til skranken å få hjelp, sier jeg.
Vi fant skranken. Der var det lang kø. Nå var det jo ikke bare vi fra flyet dagen før, men også de andre som skulle med 06.00 flyet til Røros.
Alle stod i køen, ingen hadde fått ut bagasjelapper. Det var heller ingen bak skranken! Noen spurte de i naboskranken hvor personalet var i Widerø skranken.
– De begynner ikke før 06.00.
Flyet skulle gå 06.00!
Vi protesterte og sa at de måtte skaffe noen som kunne hjelpe oss. Det ble fart og en ung hyggelig mann kom.
Han beroliget oss med at alle skulle få plass og flyet gikk ikke før alle var om bord. Et lettelsens sukk gikk gjennom køen.

Vi ga plass først til de som skulle reise alene og de med barn. Alt vel så langt.
Så ble det snart vår tur. Da stoppet det opp.
– Flyet er kansellert, dere må ta toget til Røros.

Vi var alle oppgitte og frustrerte. De hadde fortsatt ikke fått om porten til hangaren eller ikke funnet nøkkelen, sa vi!
Ble jo også litt morsomt.

Vi fikk omsider hver vår togbillett. Fikk med oss bagasjen vår og fant perrongen i 1. etasje.
Vi kom oss hjem til Røros, tross 15 timer forsinket. Vi to ble enig om at neste gang skal vi ta toget både frem og tilbake til Gardermoen!
På Rørosbanen har vi Fly – tog! Vi har hatt det lenge – i flere år. Har det ikke vært vektproblemer så er det noe annet, men vi har TOGET- heldigvis.

NB Noe positivt kom ut av dette. Vi ble kjent med flere hyggelige Rørosinger.

Varaordfører, Christian Elgaaen, åpnet gårsdagens premiere på Elden.

Hjertelig velkommen til Bergstaden Røros og Elden 2022.

Midt i verdensarven, i kommunen som siden 2012 har blitt kåret til Norges beste kulturkommune, arrangeres nok en gang det jeg mener er det flotteste utendørsteateret det er mulig å tenke seg. Og endelig kan Elden igjen spilles for fulle tribuner.

Jeg er utrolig glad for at mange tar turen til Røros disse dagene for å få med seg Elden. Oppsetningen av Elden skaper aktivitet og ringvirkninger i hele regionen.

Tradisjonene på Røros for teater, sang, musikk, kunst og kultur er lange og gode. Gjennom Elden møtes frivillige og profesjonelle, erfarne og debutanter, og ikke minst, flere generasjoner. Her skapes vennskap og minner.

Dette mangfoldet tror jeg er noe av styrken til Elden. Her fins personer, både på og bak scena, som har vært med siden de første oppsetningene på 90-tallet, og det er mange som ikke var født da Elden første gang ble satt opp her i 1994.

Jeg vil bruke denne anledningen til å takke over 300 frivillige som bruker store deler av sommeren og ferien her. Sammen må vi fortsette å løfte fram, verdsette og legge til rette for frivillig arbeid og innsats. Uten frivillighet, ingen Elden. 

I Elden skildres krigens grusomhet og meningsløshet. Elden gir oss innsyn i både stormaktsspillet, og alle de menneskelige tragediene som vi finner i kriger og konflikter. Jeg må innrømme at det føles ekstra meningsfylt at vi har Elden akkurat i år. Fred og vennskap må vinne over krig og uvennskap.

Kjære publikum, Elden er en storslått og gripende fortelling om krig, kjærlighet og kameratskap. Nyt forestillingen, musikken, sangen, historien og omgivelsene.