Kvalitet, design, ergonomi og bærekraft i fokus

Flokk er en viktig del av industrihistorien på Røros. Historien til Flokk begynner i Oslo på 1940-tallet, da Håkon Granlund startet rørmøbelfabrikken HÅG.

På slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo. 

Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957. 

1970-tallet

På 70-tallet kom det trend-endringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden.

Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.

Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk industidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros. 

Varighet og kvalitet

En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag. 

Visuelt design

I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte  ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfabrikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk. 

– Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bærekraft 

På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Montering av stoler. Foto: Flokk

200 ansatte

Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden. 

Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen.

– Vi har måttet plukke ut de kompetanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ute i verden

Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder. 

– Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan. 

Det er fortsatt mulig å delta i Rørosnytts skrivekonkurranse: Les bidragene vi har fått inn så langt

Delta i Rørosnytts skrivekonkurranse og du kan vinne 10.000.

Les alle bidragene vi har fått inn så langt lengre ned i saken.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Bidragene vi har fått inn så langt

Den første formannen
Kjære ordfører
Den sterke viljestyrken – en kamp med ditt eget hode
Elsker, elsker ikke. Jeg elsker, du ikke
Rørande Røros

Fotobok viser hindringer som mennesker med nedsatt funksjonsevne møter i nærmiljøet

Likestillingssenteret KUN ga i fjor ut boken Jeg vil endre, en bok som inneholder fotografier av hindringer i nærmiljøet tatt av mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Likestillingssenteret KUN øknsker å skape oppmerksomhet rundt utfordringer mennesker med nedsatt funskjonsevne eller kronisk sykdom møter på i hverdagen. I den forbindelse ga de ut boken Jeg vil endre i fjor. På Røros Bibliotek 7. september vil boken bli presentert på et bokbad.

En av fotografene som har bidratt til boken er Kari Skott Bengtsson, som har tatt bilder av hinder i Røros sentrum. Skott Bengtsson skal fortelle om boka og presentere noen av sine bilder under bokbadet.

Trasig hverdag 

– Det er en trasig hverdag som det er, og så er det verre når du kommer ut og ser at butikkene ikke har ramper, og da kommer jo ikke vi inn. På fortauene, når jeg skal på overgangsfeltet og over gata, så er det ofte litt høy kant, som ikke er faset ned nok, forteller Kari.

– Rennesteinene er en katastrofe for oss. Jeg har satt meg fast og holdt på og stupe av stolen. Heldigvis hadde jeg på meg sikkerhets-sela, og det kom fire stykker og hjalp meg slik at jeg ikke datt. Rennesteinene er en pest og en plage for så mange, sier Skott Bengtsson.

– Tror du det er vanskelig for folk uten rullestol å forestille seg hvordan det er?

– Du har ikke mulighet til å vite hvordan det er. jeg visste det heller ikke selv om jeg er fysioterapaut. Det går ikke an å forestille seg hvordan det er, sier Skott Bengtsson.

Lærer noe nytt hver dag

På Røros har Hans Arvid Kosberg trivdes med nærhet til alt, men tror alle kan ha godt av å komme seg en tur ut og oppleve andre ting enn bare Røros.

I 2009 flyttet Hans Arvid Kosberg og samboeren tilbake til Røros. Nå jobber han som avdelingsleder for bedriftsmarkedet i Rørosbanken.

– Jeg trives veldig godt i Rørosbanken, sier Hans Arvid, – Jeg har fantastiske kolleger, og jeg tror jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Det er mange på privatmarked og mange på bedriftsmarked, folk med lang fartstid fra forskjellige områder, og det tror jeg er med å løfte banken.

By på seg selv

Hans Arvid sier at jobben i banken i all hovedsak handler om kommunikasjon med mennesker.

– Halvparten av tiden burde jeg bruke på å snakke med kunder, og den andre halvdelen av tiden burde jeg kanskje bruke på kontoret og tenke på hva var det egentlig kunden sa. Hvordan i all verden skal jeg klare å hjelpe vedkommende, forklarer Kosberg.

Med yrkesbakgrunn innen salg, tok Hans Arvid med seg mange nye impulser og erfaringer da han flyttet tilbake til Røros.

– Visste du at du kom til å flytte tilbake til Røros?

– Nei, veien blir litt til mens man går og hvor du havner hen er litt tilfeldig, men vi var heldig der begge to og fikk jobbe innenfor ting som vi hadde lyst til å holde på med, forteller Kosberg, – Det er nok tilfeldig, men samtidig så tror jeg at det bestandig har vært et indre ønske om at en dag så skulle jeg komme tilbake til Røros. Nå er jeg veldig glad for at jeg var borte i ti år, og det tror jeg alle kan ha godt av, å komme seg en tur ut og hente litt impulser og oppleve andre ting enn bare Røros, forklarer Hans Arvid og oppsummerer, – Jeg har lært mye av å forholde meg til så mange ulike folk i jobbsammenheng. Du må tilpasse deg litt dit du kommer, også må du tørre å by på deg selv.

Nærhet til alt

– Hva synes du er så bra med Røros?

– På Røros har jeg trivdes med nærhet til alt. Vi har fotballanlegg, vi har et skianlegg, og jeg kan ikke skjønne noe annet enn at vi må ha Norges beste løypenett for ski. Røros tur- og løypeforening gjør en kjempejobb. Vi har en hytte på Riasten. Det er en times tid å kjøre og vi bruker den så ofte som mulig. Foreldrene mine bor på Røros, svigerforeldrene bor på Røros. Jeg er født og oppvokst her og har mange fine minner fra barndommen, og samboeren er herfra, sier Hans Arvid.