fredag, 15 juli 2022, 20:30

40 år som leger på fjellet

fredag, 15 juli 2022, 20:30 av Tove Østby

Ved en tilfeldighet havnet ekteparet Anne og Helge Lund på Røros hvor de i en mannsalder har hjulpet små og store med medisinske utfordringer.

Anne kommer fra Bærum, der hun vokste opp sammen med foreldrene og en søster. Hun startet å studere medisin i 1972 og ble uteksaminert i 1978. Hennes første jobb var ved avdelingen for mor og barn i Oslo kommune.

Tilfeldig

Helge ble uteksaminert to år etter Anne og ved en tilfeldighet havnet familien på Røros. Da Helges kull skulle trekke turnusplasser havnet familien på Røros, og med seg på flyttelasset hadde legeparet to små barn.

Det ble en utfordrende start da det ikke fantes barnehageplass til datteren som endte opp med å begynne et år før på skolen.

Da turnusåret var over ble det heldigvis ledige jobber for begge og siden har familien blitt værende her oppe på fjellet.

Allmennpraktikere

Anne og Helge har hele tiden arbeidet som allmennpraktiserende leger, og synes det er trist med fastlegeordningen som nå er i fritt fall.

Anne synes det har vært greit å være fastlege og jobbet frem til desember i fjor. Hun hadde egentlig vært pensjonist en tid, men måtte finne frem legekunnskapen igjen da Marius Kaland ble konstituert som kommuneoverlege og fastlegemangelen begynte å vise seg ved legekontoret. Hun jobbet frem til 16. desember i fjor.

Anne vet ikke hvorfor legeyrket ble hennes livsvei. Hennes foreldre ville at hun skulle bli lektor og da foreldrene spurte hva hun hadde søkt av studier svarte hun at førstevalget var medisinstudiet og andre valget var førskolelærer. En god kombinasjon for legen som har hatt ansvar for generasjoner av barn gjennom arbeidet på Helsestasjonen i kommunen.

1980

Da ekteparet Lund kom til Røros skulle legene Flagestad og Hertzberg ha samfunnsmedisinsk tjeneste i Gøteborg. Det var mangel på leger på Røros den gangen også, og Helge var i turnus.

– Sønnen vår på tre år hadde behov for barnehageplass hvis jeg skulle ut i arbeid. Da måtte jeg jo bare si det som det var til at fikk jeg ikke barnehageplass til Simen, så måtte jeg gå hjemme, forteller Anne når hun mimrer tilbake på den første tiden på Røros.

Røros kommune var så i nøden at det ble ordnet med barnehageplass i Kvitsanda barnehage, og Anne kunne starte på sin lange tjeneste for kommunen og sine pasienter.

Etter tre år på Røros ble familien komplettert med sønnen Mattis.

Da lege Myklestad avsluttet sin praksis åpnet seg seg en legehjemmel som Anne og Helge fikk. De startet opp egen praksis i gata før Anne flyttet til legesenteret Fargarveien og ble med over da flyttelasset gikk til det nye legesenteret ved sykehuset. Helge hadde på denne tiden startet opp som kommunelege i Os kommune, hvor han ble værende frem til han gikk av som pensjonist.

En dag i uka hadde Anne utekontordag på Glåmos. Hun var den eneste som ønsket å jobbe ettermiddag og kveld, og trivdes godt med å ha en slik arbeidsdag i uka.

I alle år har Anne hatt ansvaret for helsestasjonen og blitt godt kjent med alle barn som har vokst opp på Røros i disse årene. Det er ikke få rørosinger av den oppvoksende slekt hun ikke kjenner.

– Jeg har trivdes kjempegodt med barna, sier Anne Brunborg Lund. Hun har fulgt mange barn fra før de ble født til de ble voksne. De hun fulgte som babyer på Glåmos er godt voksne nå. Hun synes det er fint å se dem igjen i dag.

Flere av de som Anne har hatt på barnekontroll har hun møtt igjen på sykehuset som sykepleiere.

Artikklen fortsetter under bildet.

Anne Lund. Foto: Privat

Oslo

Helge kommer fra Nordberg i Oslo hvor han har vokst opp med foreldre og to søstre. Faren jobbet i forsvaret mens moren var psykolog. Oppveksten og ungdomstida ble preget av en aktiv ung herremann hvor mange forskjellige idretter ble prøvd ut.

Helge fikk distriktstjeneste da han kom til Røros. Det ble en fordel da datteren begynte på skolen og de ble værende på Røros.

Etter at ekteparet hadde drevet prakis sammen i flere år følte de det var på tide å fordele seg litt. Dette førte Helge til Os kommune. Han spesialiserte seg etter hvert i samfunnsmedisin og allmennmedisin. I 15 – 20 år har han vært gruppeveileder for turnusleger i Hedmarks regionen og har hatt en liten stilling på Nasjonaltsenter for distriktsmedisin i Tromsø.

– Det har vært veldig berikende arbeide hvor man prøver å vitalisere fastlegerollen i distriktene, og beskrive dens mange gode kvaliteter og hvilke krav og kompetanse som kreves for å utøve et ordentlig distriktsmedisinsk stykke arbeid. Det har vært veldig givende, sier Helge.

Artikklen fortsetter under bildet.

Helge Lund. Foto: Privat

Os

Helge stort sett vært ansatt i Os kommune de siste årene av sitt aktive yrkesliv. Han er den eneste i distriktet som har kompetanse på samfunnsmedisin og har etter han ble pensjonist, bidratt i forbindelse med pandemien og litt i forhold til planlegging av mottak av flyktningene fra Ukraina.

Helge var i mange år kommuneoverlege for Røros, Os og Holtålen.

I årenes løp har Helge sittet i mange utvalg og komiteer. Han har jobbet mye med ulykkesforebygging i Os kommune, hvor det ble blant annet ble produsert et dataprogram, som den første i verden til å automatisk registrerte ulykker.

– Dette var spennende og banebrytende arbeide, forteller Helge.

Når Helge får spørsmålet om hva han kunne ha jobbet med om han ikke ble lege, kommer svaret raskt.

– Jeg kunne nesten ha blitt hva som helst, bortsett fra frisør, men ønske om å hjelpe førte meg til legegjerningen.

Hytte

Familien har trivdes godt på Røros, og de er glade for at barna har hatt en trygg oppvekst med gode venner og en aktiv fritid.

Både Anne og Helge er friluftsinteresserte mennesker hvor jakt og fiske er i fokus sammen med familiens hunder. En runde golf er heller ikke å forakte og Helge stod i bresjen sammen med mange andre da Røros Golfpark ble bygget for 20 år siden.

Når familien ikke møtes på Røros er Anne og Helges hytte i Drøbak et kjærkomment sted når de alle skal samles.

Blues, varme og vertskap

fredag, 15 juli 2022, 17:00 av Svend Agne Strømmevold

Ranja Merete Thørn har fått et nytt forhold til Røros etter at hun begynte å jobbe som turistvert for ti år siden.

Ranja har jobbet innen service siden slutten av 80-tallet og er et kjent fjes på Røros turistkontor.

– Det vi gjør på turistkontoret er å være behjelpelig med alle spørsmål, om det er hyttefolk, turister eller lokalbefolkning, og da hjelper vi til med alt. Det kan være noen som spør om jeg vet om en rørosing som dem kjenner, om vedkommende bor her enda. Det kan ofte være så enkle ting, og så går praten, forteller Ranja.

Koselig med lokale folk

På turistkontoret er Ranja i kontakt med mennesker fra hele verden, og setter stor pris på å slå av en prat med så mange forskjellige mennesker, men setter også pris på at lokalbefolkningen benytter seg av turistkontoret-

– Det er veldig koselig når det kommer inn lokale folk. Det er ikke så mange av dem på sommeren, men ellers på året så har vi en del innom. Noen gamle travere som ikke klarer å få tak i billetter selv og sånne ting, benytter seg av oss. Dem har jeg veldig god tone med og synes det er veldig koselig å prate med, sier Ranja.

Tror man kjenner Røros godt

I de to siste årene har nordmenn lagt ferien til hjemlandet, men i år når de har muligheten, velger mange å reise utenlands. Røros har også fått ekstra mange turister fra andre land i år.

– Det er veldig mange forskjellige nasjonaliteter og språk, ihvertfall nå på sommeren, og spesielt i år har vi merket at det er veldig mange forskjellige nasjonaliteter. Det har vel kanskje noe å gjøre med at de tenker sånn som vi nordmenn: – Vi og vil ut og reise. Nå etter to år med pandemi, så tenker kanskje de også det, forklarer Ranja.

– Turister bruker Røros på en annen måte enn lokalbefolkningen. Har lokalbefolkningen noe å lære av turistene?

– Jeg tenker litt på det, og jeg tenker på mine nærmeste, som kanskje tror at de kjenner Røros veldig godt, men om man kanskje går på en omvisning selv, så kan man få en liten aha-opplevelse av at – oi, her fikk jeg en del ny informasjon, sier Ranja, og tilføyer:

– Jeg har nok kanskje vært på litt flere omvisninger i Olavsgruva enn den vanlige rørosingen, men da får jeg en ny guide nesten hver gang, for det er så mange som tar guidingene, og da får du andre input. De fleste husker kanskje den genuine Leif Hagen, som folk kommer tilbake og spør etter. Det er fordi han satte ting litt på spissen og kom med veldig morsomme omvisninger, sier Ranja.

– Har du fått et nytt forhold til Røros etter at du begynte på turistkontoret?

– Jeg har nok det. Jeg har bodd på Røros i nesten hele mitt liv, og når jeg begynte på turistkontoret så fikk jeg litt sånn aha-opplevelse, ikke minst om hvor mye jobb som ligger bak å drifte en destinasjon, forklarer Ranja, – Det gikk opp for meg da, og jeg hadde trodd det var mye enklere.

Sol, blues & Femunden

– Jeg liker sol og varme, og jeg har spurt mor og far min siden jeg var bittelita om hvorfor vi egentlig bor her, så kulde er noe av det jeg ikke er så glad i med Røros, men så er det noe eksotisk med det og da. Det er egentlig en kjempefin vinter her i forhold til mange andre plasser, men den er alt for langt for meg. Heldigvis er jeg så priviligert at jeg har en sjef som tillater meg å reise til Gran Canaria før sommeren for å få ladet opp batteriene litt, og det føler jeg at jeg trenger, sier Ranja.

Ranja forklarer at hun er veldig engasjert i kultur og arrangementer, spesielt siden jobben hennes går ut på å promotere lokal underholdningsvirksomhet.

– Jeg er egentlig mest glad i musikk, og drar på en del konserter. Det jeg liker best er blues, og vi hadde egentlig startet Sextus Roots & Blues på Røros, som jeg sitter i styret for, men det har ligget helt på is i to år nå. Nå er det vel på tide å begynne å arrangere det igjen, sier Ranja.

Christianus Sextus: Lover mørk Sjursdotter

fredag, 15 juli 2022, 11:00 av Svend Agne Strømmevold

Nok en gang skal de gamle gruveruinene ved Christianus Sextus fylles med skuespillere og musikere når Falkbergets Eli Sjursdotter settes opp den siste uka i juli.

I år er det 10. gang det spilles forestilling på Sextus. Årets regissør, Charlotte Frogner, er regissør for andre gang, og sier publikum har mye og glede seg til.

– Jeg tror det kan bli en mørk beretning som forhåpentligvis røsker litt og fenger også de som ikke er Falkberget-kjennere fra før. Jeg har dykket godt ned i historien og ser virkelig fram til å føre skuespillere, teksten og musikken sammen. Det mørke i materialet fascinerer meg veldig og Falkbergets usentimentale penn rundt gruvefolkets harde liv er dypt gripende, sier Frogner i en pressemelding.

Aktørene

Frogner er kanskje mest kjent for mange fra TV-skjermen der hun spilte i Hvaler og Side om Side. Men Frogner har også medvirket i Peer Gynt, Spelet om Heilag Olav og Jesus Christ Superstar for å nevne noe.

Blant skuespillerne finner man Sarah Francesca Brænne, Kenneth Holmstad og Jon Bleiklie Devik som spilte rollen som Bergmann i Elden i 2018.

Musikken er komponert av lokale skikkelser dette året, og det er Svein Arne Aspås og Lester Goodwine som står for det musikalske.

Går rikere hjem

Det vil være rikelig med parkering ved Kongens Gruve, og deretter er det 30 minutters gange i flatt terreng inn til spillplassen.

– Så ta det som en tur, smør med deg nistepakke, klær etter vær og sitteunderlag, forteller Frogner, – Jeg kan garantere at du går rikere hjem. På kunstopplevelser, naturopplevelser og møte med andre mennesker oppe på fjellet

Simen Bjørgen – Å komme til Røros er det beste som har skjedd i hele mitt liv

fredag, 15 juli 2022, 6:00 av Svend Agne Strømmevold

Direktør for Norsk kulturminnefond, Simen Bjørgen, var ordfører i Lom fra 2003 til 2011. Nå arbeider han fra kontoret sitt i Bergmannsgata med kulturminner over hele landet.

Simen Bjørgen er født og oppvokst på en husmannsplass i Lom i Gudbrandsdalen, men har nå bodd på Røros i snart ti år.

Røros det beste som har skjedd

– Jeg hadde ikke vært så veldig mye på Røros. Jeg hadde lest mye om Røros, og var spent på hva som ville møte meg når jeg flyttet hit. Ikke minst hvordan jeg ville bli mottatt av innbyggere og lokalbefolkningen, og jeg har blitt helt begeistret for Rørossamfunnet, og veldig godt mottatt. Jeg har fått mange venner her og synes det er veldig fint å jobbe her, forteller Simen og konkluderer, – Å komme til Røros er det beste som har skjedd i hele mitt liv, så Røros betyr mye for meg.

VM i kulturarv

Kulturminnefondet er en landsdekkende tilskuddsordning, og har nå cirka 2000 prosjekter som pågår over hele landet, og over 7000 prosjekter som har fått støtte siden fondet ble opprettet i 2003. Som direktør for den nasjonale tilskuddsordningen, synes Bjørgen Røros er midt i blinken.

– Hvis du sammenligner med tippeligaen, så er det på en måte det nasjonale, da handler det om å bli best i fotball i Norge. Røros er liksom to divisjoner over det, for du har det nasjonale, så har du det europeiske, også har du de kulturminnene som er veldig sjeldne, men som er av universell verdi, og det blir som VM. Det er VM i kulturarv, og der stiller Røros, sammen med Bryggen i Bergen og helleristningene i Alta. Jeg er ikke sikker på om alle som går rundt i gatene her tenker over hvor høy status Røros egentlig har, sier Bjørgen.

Et kulturminne er ikke en fornybar ressurs

Etter snart ti år i Norsk kulturminnefond, har Simen Bjørgen kommet fram til at i dette yrket handler det i stor grad om å være ydmyk og imøtekommende.

– Du kan ikke komme som representant for Kulturminnefondet og tro at du skal belære folk, du må liksom komme som den du er og være raus og ydmyk. For det det handler om er å få til godt samarbeid med dem som søker oss om støtte og som eier et kulturminne. Vi kan ikke komme med pekefingeren, sier Bjørgen og forklarer, – Du må komme med invitasjon til samarbeid og være åpen og ydmyk. Du må se verdiene i tankene som eieren har, og for all del prøve å skape motivasjon, så eieren ikke mister motivasjon, for da er det større sjanse for at de kulturminnene går tapt. Et kulturminne er ikke en fornybar ressurs, og når det går tapt er det borte for all framtid.