I går skrev Elvine Claussen et brev til ordfører Isak Busch om hennes engasjement ved Frivilligsentralen. Isak har svart Elvine på de tankene hun hadde.
Hei, Elvine!
Så flott at du engasjerer deg i dette arbeidet gjennom frivillighetssentralen!
Det trengs at folk stiller opp for hverandre. Det du forteller om at en innbygger har sittet uten mat i flere dager er ille, og ikke sånn det skal være i kommunen vår. Alle som har behov for hjelp skal få hjelp. Du kan be henne sende meg en henvendelse direkte om hun vil, så skal jeg videreformidle det til de ansvarlige i kommunen.
Jeg vet det finnes mange ensomme eldre i kommunen vår, og jeg kommer til å følge din oppfordring om å gå ut og minne folk på å ta seg tid til hverandre og å bry seg.
Det er en viktig påminnelse i denne tiden tror jeg.
Takk igjen for henvendelsen din – jeg setter stor pris på det.
For andre sommeren på rad har Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten hatt Litterær vandring i Verdensarven. Årets tredje vandring var på onsdag denne uken, da blant annet Anne Hulbækdal fra Steinkjer bibliotek var en av deltakerne. På vandringen fikk deltakerne blant annet høre diktet “Fabrikkpikene” av Arne Paasche Aasen.
Den litterære vandringen i verdensarven handler om Røros i litteraturen. Det er mest i skjønnlitteratur. Tanken til Ellen Vibeke var norske forfattere som skriver om ting som skjer på Røros, og bruke det i en vandring. Hun har laget en vandring om der man finner litteratur, men man finner også noen plasser som velger litteraturen.
– Jeg tenkte først å ha ikke rørosforfattere, men det gikk jeg fort bort ifra, så jeg har skikkelig lokale godbiter også. Jeg prøver å ha det variert, og at vi går på plasser som det ikke er så vanlig at vi går og står på, sier Ellen Vibeke.
Tilbakemeldinger
Det har vært tre vandringer i sommer, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive.
– Folk liker det veldig godt. Det er veldig godt å høre at det du jobber frem blir godt tatt imot. Det er betryggende at vi har en god stund både jeg som har vandringen og de som er med, sier Solli Nygjelten.
Kollega
På onsdagens vandring hadde Ellen Vibeke med en kollega fra Steinkjer bibliotek, Anne Hulbækdal. Hun synes det var veldig inspirerende å være med på vandringen, og ble imponert over at Røros bibliotek med 1,5 årsverk får til så mye aktiv formidling. I henhold til bibliotekloven er det det de ønsker, å nå ut, at bøkene åpner seg mer. Det, synes Anne, Litterær vandring i Verdensarven er et godt eksempel på. Man blir nysgjerrig på litteraturen, får med seg boklista og får lyst til å lese den boka eller den historien. Anne ble nysgjerrig på Øystein Wiik sin bok “Rekviem”. Hun var ikke klar over at krimhistorien foregår i Bergstadens Ziir. På vandringen fikk deltakerne høre om Johan Falkberget sin Bør Børson til spøkelsehistorie.
– Man må ha litt bredde. Man skal treffe mange, og skape litt nysgjerrighet og undring. Man må også ha med noe som er litt morsomt, og litt seriøst. Jeg tror jeg har truffet på bra der, sier Ellen Vibeke. Hun viste frem den morsomme Falkberget. Det synes hun er viktig at det blir gjort.
Annerledes vandring
Litterær vandring i verdensarven er en annerledes vandring i Bergstaden, som er blitt utviklet hos Røros bibliotek med midler fra Nasjonalbiblioteket. Vandringen varer ca en time og 40 minutter. I løpet av den tiden går man en rute med 14 stopp i Røros sentrum.
Snøball
Utgangspunktet for tanken om ei litterær vandring i verdensarven var snøballen i Pippi Langstrømpe-filmen, som kom rullende ned Sleggveien.
–Jeg tenkte så kult å kunne ha noe om dette og litteratur, det har jeg tenkt i mange år, sier Ellen Vibeke.
Men da hun begynte å jobbe med prosjektet oppdaget hun at det er i filmen snøballen ruller, den ruller ikke i boka. Men den er arnestedet til ideen om vandringen.
På vandringen forteller Ellen Vibeke litt om hver plass hun stopper ved, så leser hun et dikt eller et kort utdrag fra en tekst som binder dette sammen. Noen ganger har hun snudd på det, og stoppet på noen plasser som er fine å stoppe på som det ikke er skrevet noe spesielt om, men det er skrevet spesielt om det. Det kan for eksempel være stopp ved ei bru der hun leser et fint dikt om bruer.
Noen av bøkene som er med i Litterær vandring i Verdensarven. Foto: Tove Østby
