Når rådhuset skal males ligger det et omfattende arbeid bak for å avgjøre hvilken overflatebehandling som skal benyttes.
I fem år har det vært planlagt å male Rådhuset, og prosessen fram mot malinga har vært omfattende og har inkludert diskusjoner rundt hva som vil være den beste fremgangsmåten.
Ekspertuttalelser
Byantikvar Magnus Borgos har i forkant av prosessen rådført seg med to ulike eksperter for å finne den beste løsningen for maling av Rådhuset. Malerikonservator Jon Brænne og malermester Roger Studsrud, som driver firmaet Historisk maling, har sett på fasadene og kommet med sine to ulike meninger om hvilken fremgangsmåte som bør benyttes når bygget skal males.
Borgos har valgt å satse på metoden beskrevet av Jon Brænne, og vil benytte linoljemaling på Rådhuset. Byantikvaren er fornøyd med å snart se slutten på prosjektet.
– Malerne er i gang, og de er snart ferdig med gavlveggen mot Sangerhuset, og så starter de nå med fronten, og portloftet først. Når grunnmuren er ferdig så blir det å male hovedfasaden, og det blir pågående i løpet av sommeren, opplyser Borgos.
Begynner å se slutten
Prosjektet skal være ferdig til midten eller slutten av august.
– Det har vært mye diskusjoner rundt hvordan det skal males, og vi har fått noen rapporter der det beskrives fremgangsmåte, med alt ifra vask og pussing av profiler, skarpe kanter på paneler. Videre er det beskrevet grunning, og prosedyre på selve malingen, forklarer byantikvaren.
Sommeren på Røros er full av aktiviteter for turister. Mange rørosinger glemmer at også de kan delta i mange av aktivitetene.
Reiselivssjef Tove Martens i Destinasjon Røros forteller litt om hvordan sommeren på Røros ser ut, og om hva hun hadde brukt sommeren til hvis hun var turist.
Tilbake til normalen
Nå som koronarestriksjonene er borte, og vi kan forvente mer turisme fra utlandet, synes Martens at Rørosingene burde benytte anledningen til å fremsnakke hverandre, og være gode Røros-ambassadører.
– Nå er Koronatiltakene over, og vi har fått to rekordsommere med besøkende nordmenn. Nå har vi åpnet dørene for det utenlandske markedet. Denne sesongen tror jeg det handler om at vi må fremsnakke hverandre og legge vekt på samarbeid og få frem naboen, for da drypper det på alle. Da må vi kanskje legge oss enda mer i selen for å vise fram hva vi har. Jeg tror at når folk kommer hit, så er det viktig at de får beskjed om at her er det mer å gjøre, sånn at de kan ta den ekstra natten på hotell, oppfordrer Martens.
Vandrende turistkontor
– Alle er jo egentlig et vandrende turistkontor, hvis man tenker seg om. Jeg vet at butikkene får veldig mange turistkontorspørsmål, og de er gode på å peke folk hit og dit. Jeg tror det handler om at alle blir litt obs på at nå får vi mange besøkende, og de ønsker vi å hegne om, og vil at de vil bli her så lenge som mulig.
– Hvis du var turist på Røros, hva ville du gjort i sommer?
– Jeg ville definitivt plukket opp det med lokalmaten, og tatt meg tid til å oppleve de tingene som man ellers ikke har tid til i hverdagen. Vi tror jo vi vet veldig godt hva vi har å by på, men når jeg treffer turister og hytte-eiere så merker jeg at de opplever regionen på en helt annen måte. De oppsøker turmål som jeg aldri har drømt om, for vi har bare gått de samme løypene, forklarer Martens.
– Også tror jeg at jeg kunne ha tenkt meg å gå innom museet eller turistkontoret og finne et turkart for circumferensen, hvor du faktisk kan få oversikt og velge deg turmål som har verdensarv-verdi, slik at du kan ha noen flotte naturopplevelse og få med deg litt historie.
– Hva kan lokalbefolkningen lære av turister?
– Kanskje å sette seg inn i det tilbudet man trodde man kunne. For egen del tror jeg jo at jeg vet ganske mye. Jeg har jo også tilhold i Oslo, og for å bruke det som eksempel, så tror jeg liksom at jeg vet ganske mye om Oslo, men kommer det da noen venner til byen og spør meg om hva jeg vil anbefale dem å gjøre, vet jeg plutselig ikke hva jeg skal svare. Er ikke det litt rart? Dette er jo noe man tror man kan, og sånn er det også på Røros, forklarer Martens og tilføyer:
– Erfaringsmessig så vet vi at når vi skal reise et sted så er vi veldig flinke til å planlegge, også gjør man ikke det i like stor grad når man er hjemme.
Røros Idrettslag har flere planer for Øra stadion i sommer. Planene har de jobbet med siden 2019. Underveis er planene blitt formet, presentert og revidert flere ganger.
I starten av året hadde idrettslaget en presentasjon av planene for kretsen. I følge styreleder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind var kretsen positiv til alle planene. I planene ligger det enda flere element, men det kreves arbeidsfolk for gjennomføring.
– Det er en kabal, for vi skal bygge i løpet av sommeren, samtidig som det skal være folk i trygg aktivitet der, sier Vidar Kojan Grind.
Artut hele juli
Røros IL har sammen med inkluderingskoordinator og fotballgruppa jobbet iherdig for å dra i land årets Artut hele juli, og med finansiering fra Rørosbanken og Røros IL fotball er det nå klart for at det blir aktiviteter på Øra.
Hver hverdag fra mandag 4.juli og ut juli måned, vil det være et tilbud om fotballek på Øra fra kl.11-14. Dette er et gratis tilbud for barn- og ungdom mellom 8-16 år, både medlemmer, ikke-medlemmer og tilreisende.
I tillegg vil det være mulig å drive annen organisert aktivitet hele dagen, og gjennom hele sommeren på Øra. Det er lagt til rette for at man kan spille sandvolleyball, boccia, kubb, bordtennis, frisbeegolf og bruke RC-banen. Det jobbes også med å få på plass flere aktiviteter på Øra ila sommeren.
– Det er jo i ånden til idrettslaget med artut, utviklende og førr alle, at vi har bredde i aktivitetene, sier styrelederen. Han legger til at i år vil Artut hele juli være for alle aldre, men selvfølgelig blir hovedfokus på barn og ungdom. Årets utgave av Artut hele juli vil også være mer tilrettelagt for egenorganisert aktivitet.
Vidar håper at folk kommer og bruker RC-banen som ble klar til bruk i fjor. I ni år har det vært sandvolleyball-bane på Øra. Kunstgressbanen kan brukes til mye mer enn fotball. Den kan for eksempel brukes til turn, fotballtennis, henge-område, spille prikk eller den kan være et sted man kan ligge å sole seg.
– Kunstgressbanen er et veldig fint område for å «henge» og være sosial, sier Kojan Grind.
Speakeranlegg
Et nytt speakeranlegg er på plass på Øra. Der kan det spilles musikk, og man kan informere besøkende. Det er det første byggetrinnet av speakeranlegget som er på plass nå. Planen er blant annet å ha streaming, slik at idrettslaget kan nå ut via digitale plattformer.
Øra stadion har også familieleker som laddergolf, boccia og stangtennis. I tillegg er det sosiale områder og bobilparkering.
Frisbeegolf
Øra er ganske nært tilknyttet Gjettjønna, der det kom på plass ei badebrygge i fjor sommer, i samarbeid med Hagaen Vel.
Det mest populære i fjor var frisbeegolf-banen som inneholder 11 kurver. Aktiviteten i forbindelse med frisbeegolfen i fjor sommer tilsvarte ca 15 000 aktivitetstimer fra 15.juni til 15. september.
Jubileum
Røros Idrettslag fyller 125 år i 2022. Målet til idrettslaget i jubileumsåret er å få minst en aktivitet promotert hver måned. I juni er det fotball og Bergstadcup. I juli blir det Artut hele juli, og i august er det fokus på frisbeegolf.
Røros Idrettslag og Røros kommune samarbeider om å få en inkluderingskoordinator ansatt. Vidar synes det er fint å kunne øke inkluderingen enda mer for et idrettslag som er 125 år, både når det gjelder aktiviteter og få med flere i laget.
Planene og den store aktiviteten på Øra stadion fører også med seg mye arbeid. Det er moro og inspirerende på Øra når det er ei aktiv helg eller en aktiv hverdag, om det er sommer eller vinter. Men det er begrenset med ressurser til å dekke arbeid i tillegg til daglig drift, og all den gode aktiviteten som idrettslaget har fra før.
– Det er mye bra daglig aktivitet som vi har gjort i 125 år, sier Vidar. Han legger til at det er mye frivillig arbeid som ligger bak, og mange timer med møtevirksomhet.
Frivillige
For å få gjennomført planene er idrettslaget avhengige av frivillige og samarbeid. I sommer hjelper sykkelinteresserte til med pumptrack og dirt track. Det er klatreinteresserte som hjelper til med buldring, og Skateklubben jobber med skateelementene.
– Det er Røros IL som er 125 år, men vi tenker på disse elementene som en gave tilbake til lokalsamfunnet. Det er lokalsamfunnet som driver Røros IL. Da tenker jeg at det er en gave tilbake til barna og ungdommene med nye elementer og nye aktiviteter, sier Vidar.
Sommerhjelp
Om sommeren har idrettslaget ansatt ungdommer som sommerhjelp. De bistår med daglig drift på Øra stadion, som er et stort anlegg på hele 74 000 kvadratmeter. Grøntområdene er det mye arbeid med. I tillegg er det forventet mye besøk i forhold til bobiler som ønsker en aktiv plass å bo. Ellers er det aktiviteter med både treninger og kamper. Idrettslaget forventer at det blir 25 – 30 000 unike besøkende på Øra i løpet av et år.
Jubileumsbok
Et idrettslag som er 125 år fortjener ei jubileumsbok. Det har stått på agendaen i styremøtene i 2021 hvordan jubileet skulle markeres.
– Jeg føler at det er veldig naturlig å få på på plass ei jubileumsbok, så det er det jobbet mye med. Boka er tenkt lansert senest i desember, sier Vidar Kojan Grind.
Endelig blir det vanlig sommersesong i friluftsparken ved Doktortjønna.
Det var lenge usikkert om det skulle bli noe aktivitet på Doktortjønna i år, helt til Rørosmuseet fikk bevilget en million i driftstilskudd fra Kunnskaps- og Utdanningsdepartementet.
Glad for å ha åpent
I år blir det vanlig sommersesong med dyr, og aktiviteter som fisking, lafting, tømmerrenne, pedalbåt og insektjakt. Rørosmuseets Sigrun Selboe og sommervert Oskar Tørres Lindstad legger ut om sommerens tilbud.
– Vi er jo veldig glad for at vi kunne ha åpent i sommer. Og særlig nå siden dette er den første sommersesongen på flere år som er normal, at vi kan ha tegnesaker inne her, vi kan ha bøker i biblioteket vårt som folk kan få lese og se på mens de sitter her. Alt dette har jo vært ryddet bort under Koronaen, så nå blir det ekstra artig å åpne igjen, forteller Sigrun Selboe.
Ettersom Rørosmuseet egentlig ikke hadde planlagt å ha åpent i sommer, har planleggingsprosessen vært litt kortere i år.
– I fjor begynte vi tidlig på senvinteren med å legge planer for aktivitetene, forklarer Oskar, – Også jobbet jeg i to måneder med åpninga av området, mens i år har jeg bare hatt 14 dager til rådighet. Vi fikk ikke midler til å realisere de utviklingsplanene vi har for en helårs formidlingsarena på Doktortjønna, men millionen sikrer at vi kan ha et sommertilbud.
Møter med dyr
På doktortjønna i sommer kan man treffe på sauer, kaniner, høner og gjess, også kommer det kanskje til og med griser og kyr.
– Når barnefamiliene er her, så springer jo ungene rundt som noen duracell-kaniner, forteller Oskar, – Og foreldrene er hakk i hæl og er litt stresset. Så spør jeg – Vil dere være med og se på dyrene? og da ser du på dem at de lyser opp, og med en gang jeg har fått dem med innenfor grinda hos dyrene, så blir de helt rolig. Da får de disse møtene med dyrene, og koser og kjenner nærheten til dyr. Da snakker vi litt om dyrene, og hva de gjør, og hvordan de skaper noe som vi kan spise ut av det gresset som vokser opp av bakken. Så vi har mange av de gode samtalene med barn når vi har med dem rundt på de ulike aktivitetene.
– Det er veldig givende for oss også, innrømmer Selboe, – Vi synes det er veldig stas rett og slett, å ha en sånn arena og få være her og møte folk. Det er jo helt topp.
– De voksne koser seg med en is og en kaffe og ser på at ungene har det artig og er med ungene ut i båt og har en trivelig familiedag. Det er ikke noe mye jag, det er veldig nedpå stemning her, sier Tørres Lindstad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Årets nyhet
I årets sommersesong vil det være mange varierte tilbud for barn og familier, og i tillegg til de vanlige aktivitetene, har Rørosmuseet en nyhet å by på.
– Det blir mulighet for å prøve den nyheten vi har på Doktortjønna i år. Vi har jo bestandig hatt båtliv på tjønna, med kanoer, robåt, og Elias-båten i perioder, men i år så stiller vi med splitter nye pedalbåter, så det er på en måte årets attraksjon.
– Det var gørrartig. Jeg har aldri prøvd det før, men fikk prøve det i går, innvender Oskar, – Så det blir nok en suksess ja, tror jeg.
– Unger og voksne synes alltid det er litt stas å få komme seg litt utpå vannet. I så trygge og fine omgivelser som vi har her, og med pedalbåtene, tror jeg mange kommer til å få noen fine opplevelser, forteller Sigrun.
Aktiviteter
Selboe og Tørres Lindstad er enige om at det er noe spesielt med aktiviteter som har med vann å gjøre.
– Jeg vil spesielt trekke fram tømmerrenna. Det slo meg at der er det unger som springer opp og ned hele dagen omtrent, de kan holde på i timevis. Slippe små tømmerstokker i ene enden, også fyker tømmeret ned tømmerrenna, som er laget etter modell fra tømmerrenner i Femundsmarka. Unger synes det er helt fantastisk, forteller Selboe.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tømmerrenna. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– også tror jeg noe av det magiske er unger og vann, for unger og vann går godt sammen. Jeg har faktisk sett en unge i Tømmerrenna og, ler Oskar.
– Hver dag om sommeren har vi dagens aktivitet. Det er hver dag klokka to, og da er det ofte insektjakt på programmet, der vi låner ut håver til ungene så de får undersøke gresset der det sitter forskjellige kryp. Så prøver vi å artsbestemme dem med ungene, forklarer Selboe.
– Ungene bruker forstørrelsesglass og ser hvilken haletype eller om insektet har vinger eller ikke, sier Oskar.
– På dagens aktivitet har vi også ofte fuglekassesnekring, og da snekrer vi kasser, og prater litt om fugler og sånn. Humlekasser skal vi og lage, og da snakker vi litt om humler, forteller Sigrun.
