Den første formannen

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>

Først ut er Ragnar Kokkvoll med novellen «Den første formannen».

Den første formannen

En gammel mann kommer gående langs veien i det frodige, sørlandske sommerlandskapet. Han går møysommelig, føttene er såre etter mange dagers vandring. Klærne er loslitte, en velbrukt hatt er trukket ned i panna for å beskytte mot det blendende sollyset. Ansiktet har dype furer, under buskete øyenbryn glimter et skarpt blikk. 

På en bakketopp må han stanse for å hvile. Han setter ned veska han bærer med seg, og tørker svetten med et lommetørkle. I veska har han kammer, børster, sakser og annet som han byr fram for folk i bygdene han går igjennom. Et par bøker og noen brosjyrer er lagt slik til at de er lette å få tak i. Etter en stund går han videre. Han er godt kjent, her har han vandret hver sommer i mange år. Nettene tilbringer han som oftest i uthus og i løer. Noen ganger blir han bedt inn i hjem der han får mat og overnatting, og muligheter for en vask før han går videre neste dag. Når handelsturene er over, vender han tilbake til huset han har leid, innerst i dalen. Her bor han høsten og vinteren igjennom, alene, blant bøkene sine, på aller enkleste vis. 

Av og til besøker han mannskapsbrakkene ved gruvene. Her er han blant sine egne. «Der kommer Formannen», sier folk, og lyser opp. De setter pris på han som i sin ungdom var fagforeningsleder, – kanskje var han den aller største, sier noen. Han var forbundets første formann, og brukte hele sitt unge liv til å arbeide for gruveslusk og anleggsarbeidere. Blant bedriftslederne var han fryktet. – Sørgelig at det gikk som det gikk, tenker de eldste som kjenner ham fra før.

Karene setter over kaffe og byr på det de har av mat. Han får vite nytt om forholdene ved gruva, han gir gjerne råd hvis noen spør. Snart blir han bedt om å fortelle om gamle dager. Folk vil gjerne høre disse historiene, og det er ikke vanskelig å få ham på gli. Talegavene har han i behold, og folk rives med når han maner fram de mange kampene som ble ført ved århundreskiftet. Han forteller om den store gruvestreiken på Røros i 1901, den de tapte. «Kapitalkreftene ble for sterke», sier han, «arbeidsfolket ble til slutt sultet ut». Når han forteller om fyrstikkarbeiderskene som kjempet sin kamp mange år tidligere, får noen en klump i halsen.  

«Men vi må også følge med på det som skjer i dag!» Han ser skarpt på mennene rundt bordet. Han har lagt fram et opprop, denne gangen er det mot atomvåpen. Mennene leser, de fleste skriver under. En ungdom stiller et litt for nærgående spørsmål om hans fortid. Da glimter det til i øynene på den gamle, og den ubetenksomme tier skamfull. Noen setter ei flaske på bordet, så kommer også et par av kokkene og slår seg ned sammen med dem. Sannelig blir det ikke en liten fest der formannen enda en gang er midtpunktet. Inntil han sier at nå er det på tide å karre seg videre. Da lar karene ei lue gå rundt, slik at han kan få med seg noen kroner ekstra. Når han protesterer, får han høre at det skulle bare mangle, såpass har han sannelig fortjent.

Olav Strøm 1866-1963. Født på Grue i Solør. Den første formannen i Norsk Arbeidsmandsforbund. Viktig i arbeidet med å opprette fagforeninger, blant annet ved Røros Kobberverk. Sentral under Storstreiken på Røros i 1901. Falt i unåde på grunn av økonomisk rot. Fikk oppreisning på sine eldre dager. Bodde i mange år i Kvinesdal. Eneboer og skreppehandler.

Rørosrein sikret videre drift

Meny og Grillstad bidrar til videre drift hos lokalmatprodusenten Rørosrein som fikk utfordringer grunnet korona.

Over natten, grunnet korona, ble det bråstopp i Rørosreins inntekter knyttet til deres sør-samiske arrangementer. Familiebedriften slet med likviditeten. For å bedre likviditeten kjøpte MENY opp et større lager med reinprodukter. Grilstad bidro med innkjøp av produksjonskjøtt.

– Vi ønsker å ivareta norsk matkultur og bidra til matmangfold, og her er Rørosrein en viktig bidragsyter. I tillegg har produktene høy kvalitet. Valget om å hjelpe dem i en akutt likviditetskrise ble enkelt, vi må sikre at de små lokalmatprodusentene rundt om i landet overlever, sier Espen Schøning Lie, leder av MENY-Lauget og kategoriansvarlig for ferskvare i MENY i en pressemelding.

Reindriftsfamilie

Rørosrein er en sørsamefamilie som til daglig har sitt virke som reindriftsutøvere i Rørosområdet. De har egne reinsdyr som de skjærer ned og foredler på egen gård. Produktene har vært finaledeltakere i Det Norske Måltid og mange av dem bærer Spesialitetsmerket. En stor inntektskilde for Rørosrein har dessuten vært samlinger og selskaper i gammen (gåetie) på gården på Røros. Her serverer familien ekte sørsamiske retter og formidler kunnskap om den sørsamiske kulturen før og nå, inkludert reindrift, det sørsamiske språket og mattradisjoner. De har også gårdsutsalg.

– Under korona ble det bråstopp i alle våre besøksaktiviteter og arrangementer på gården Det ble tungt for oss som er en liten, sårbar familiebedrift. Vi er svært takknemlige for at MENY stiller opp og viser oss tillit. Nå har vi likviditet til å drive videre og arbeidsplassene våre er reddet, sier daglig leder Eva Nordfjell i Rørosrein.

Samarbeid på tvers i verdikjeden

Hun legger til at også Grilstad bidro ved å kjøpe inn et parti produksjonskjøtt.

– Vi må hjelpe hverandre her i Trøndelag. Vi stiller selvfølgelig opp når vi har mulighet for å støtte andre i bransjen, sier Ståle Gausen, direktør for innkjøp og næringspolitikk i Grilstad.

Rørosrein er en del av Rørosmat

– Dette er en solskinnshistorie som viser matglede og samarbeid i mange ledd. Vi får ofte høre at det er for lite samarbeid på tvers i verdikjeden. Dette er et eksempel på det motsatte. MENY er flinke til å tilrettelegge for samarbeid på tvers og mellom lokalmatprodusenter, sier Hilde Sorken, daglig leder i Rørosmat.

Lokalmat i kraftig vekst

Interessen for lokalmat øker. MENY, som er desidert største aktør på lokalmat, hadde en omsetningsvekst i fjor på 7 prosent. MENY samarbeider nå med 450 lokalmatprodusenter og tilbyr mer enn 4000 lokalmatprodukter, i MENY kalt matskatter.

Takstene for parkering øker

Røros Parkering ser seg nødt til å øke parkeringssatsene i sentrum av Bergstaden.


Det har i det siste året vært en jevn prisstigning i landet på de aller fleste tjenester og varer. Dette påvirker også parkeringssatsene i sentrum.

Nye satser

I perioden mars 2021 til mars 2022 har konsumpris indeksen økt med 4,5 prosent, og med det sier Røros Parkering at de nå må endre sine satser også.

De nye satsene skal ha virkning fra 1.juli og prisen for ordinær sats går fra 24 kroner til 25 kroner pr. time. Det gjelder for hverdager kl 09: 00 – 18:00 og lørdager kl 09:00 – 15:00.


Prisene øker også for beboere og næringsliv i gata som har parkeringskort fra Røros Parkering.

Kort for beboerparkering per år økes fra kr. 3630,- til kr. 3795,-

Kort fornæringsdrevende per dag økes fra kr. 65,- til kr. 70,-

Leie av torgplass per dag økes fra kr. 400 til kr. 420,-

Oppgradering av parkeringsautomater

I løpet av sommeren vil det også komme på plass fem nye parkeringsautomater. To automater på Jernbaneparkeringen, to automater i Bergmannsgata og en automat i Tufta blir oppgradert. Som følge av formannskapets vedtak om å innføre helårs gågate i Kjerkgata blir to automater demontert, ved Frost herre og ved Plattingen. 

Isak stiller seg til disposisjon for fire nye år

Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år.


Nominasjonskomiteen i Røros AP har startet sitt arbeid frem mot lokalvalget 2023.


– Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år. Isak har etter vår vurdering vært en hardtarbeidende og samlende ordfører. Han har i funksjonen balansert godt mellom det bestående og nytenkende, skriver nominasjonskomiteen i en pressemelding.

En endelig valgliste blir vedtatt av medlemsmøtet i Røros AP i november.Røros AP har foreslått Oskar Tørres Lindstad som kandidat til fylkestingsvalget.

– Oskar har opparbeidet seg politisk teft og kompetanse og bør være en kandidat til fast plass og posisjon på fylkestinget. For Røros og distriktskommunene er det behov for tydelige stemmer som taler våre saker, avslutter nominasjonskomiteen pressemeldingen med.

Norske barnebøker til ukrainske barn

Røros sanitetsforening deler ut norske barnebøker oversatt til ukrainsk i Veksthuset.

Cappelen Damms ukrainske barnebibliotek består av norske barnebøker som er oversatt til ukrainsk, og er utviklet for barn og unge som er på flukt fra krigen i sitt hjemland.

I et samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, har Cappelen Damm gjort barnebiblioteket tilgjengelig for sanitetsforeninger, og nå har Røros sanitetsforening fått tak i et knippe bøker som skal deles ut på utstyrssentralen for flyktninger i Veksthuset.

Formann i Røros Sanitetsforening, Hanne Mari K. Hindklev, gleder seg til å få delt ut bøkene til barna.

– Jeg tror at vi ikke skal undervurdere betydningen av det å drømme seg bort, og det å få lov til å få innblikk i norsk barnebokkultur og få lese om Klatremus og Hakkebakkeskogen på sitt eget språk, tror jeg kan være noe godt i denne tida. Jeg tror litteratur er veldig viktig, og spesielt i en sånn sammenheng, sier Hanne Mari.

Titler i biblioteket:

Thorbjørn Egner: Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen 

Tor Åge Bringsværd: Karsten og Petra – slik begynte det 

Rune Belsvik: Dustefjerten 

Vigdis Hjorth: Jørgen + Anne er sant 

Erlend Loe: Fisken 

Bjørn Rørvik: Reddikhaien og andre fortellinger om Reven og Grisungen

En av sanitetskvinnenes kampsaker er å bidra til trygg oppvekst. Høytlesning er en god og viktig del av barns oppvekst og ved å gjøre norske barnebøker tilgjengelig for ukrainske barn, ønsker sanitetskvinnene at de vil de kunne få en pause i hverdagen og ta med seg en verdifull bit av Norsk kultur videre.