Domus teaser

Edels positive størrelser og komplimentsgaranti

Edel Design har byttet ut small og large med smekker og lekker, og har fanget oppmerksomheten til bloggere og nasjonale medier.

Det er 20 år siden Edel Urstad byttet ut small og large med smekker og lekker, men endringen får fortsatt oppmerksomhet fra nasjonale medier. Nå har også bloggere og kroppspositivister begynt å snakke om Edel Designs originale klesstørrelser.

– Det er mitt lille bidrag, og i de snart 20 årene hvor vi har brukt størrelsene så har de gjort en forskjell, og det er skapt utrolig mye god stemning og mye skøy, forklarer Edel.

Edel merket det på dagen da hun byttet til de nye størrelsene, og så at isteden for å krympe seg begynte kundene å le og kose seg når de så på størrelsene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

De nye størrelsene. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Det er ganske mange som ikke tror de kan bli vakrere, og det er faktisk jobben vår å endre på det synet og gi dem en opptur. Jeg skjønte allerede veldig tidlig at dette med størrelser og kroppsbilde er så forkvaklet i hodet på jenter og damer at det er nitrist. Og en av de tingene jeg la merke til at mange krympet seg under, var når de måtte forholde seg til størrelsene, forteller Urstad.

Herrekolleksjon

Selv om filosofien bak navnet på størrelsene først og fremst er ment for å nå fram til kvinner med et usunt kroppssyn, har Edel også laget en herrekolleksjon. Klærne for menn har også fått endret navnet på størrelsene. Herrestørrelsene har fått benevnelsene staut, mandig, likanes, xtra likanes og xtra xtra likanes.

Edel mener at menn ikke har et like stort problem når det kommer til komplekser rundt størrelser og klær, men tror at også menn kan nyte godt av de nye størrelsene og en fokusendring. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Herrestørrelser. Foto: Svend Agne Strømmevold

Michelle Obama

Edel Urstad har drevet Edel design siden 2000, og på de 22 årene har bedriften blant annet vunnet den regionale og den nasjonale bygdeutviklingsprisen, noe som førte til at Edel design under nobelprisutdelingen i 2009 fikk kledd opp Michelle Obama. Obama ble eier av fire plagg fra bedriften.

– Jeg tror jeg var litt høy etter å ha vunnet prisene, så under et intervju bare kastet jeg ut at jeg kunne tenke meg å kle opp Michelle Obama, som er verdens vakreste kvinne, forteller Edel.

Komplimentsgaranti

Som del av Edels klesfilosofi lover hun ut komplimentsgaranti til kundene, så dersom man kjøper klær av Edel Design og ikke mottar noen komplimenter får du pengene tilbake. 

– Mitt lille bidrag til at verden blir litt snillere, for hvis man får et kompliment blir det nok lettere å gi et videre også, avslutter Edel.

Fastsatt kvote for skadefelling av bjørn

Statsforvalteren kan innvilge inntil to skadefellinger av bjørn i år, men binner med unger må man søke skadefelling fra Miljødirektoratet for.

Fra 1. juni 2022 til 15. februar 2023 er det statsforvalteren som behandler skadefellingssøknader for bjørn. Statsforvalteren i rovviltregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) har blitt gitt myndighet til å iverksette betinget skadefelling av inntill to bjørner av Miljødirektoratet.

– Per dags dato er det ganske stille med tanke på bjørn i Røros kommune. Det er selvfølgelig noen bjørner som går igjennom av og til, men det er ikke noe særlig aktivitet nå, sier viltforvalter Tommy Vestøl

Høyere terskel

Det vil være høyere terskel for å felle en binne enn en hannbjørn, ettersom binner i kjønnsmoden alder er viktige for å kunne nå bestandsmålet. 

– Dette betyr at vi får en praksis som ligner på det vi har sett de siste par årene. Terskelen for å gi skadefelling på bjørn som gjør skade vil være lav i de fleste deler av Trøndelag. I områder der det oppholder seg binner, må det tas flere hensyn, sier klima og miljødirektør Line Lund Fjellvær.

Statsforvalteren vurderer om det skadelidende individet er en bjørnebinne. Det er miljødirektoratet som behandler søknad om skadefelling dersom det er risiko for at det er en bjørnebinne med unger i området. 

Føringene fra Miljødirektoratet og bestanddsituasjonen for brunbjørn tilsier at tiltak som kan gjøre at færre bjørnebinner feller, må være iverksatt.

Terskelen for å iverksette skadefelling er som tidligere år høyere innenfor forvaltningsområdet for bjørn.

Året 2020 sammenlignet med 2021

Med totalt 9 registrerte binner i 2021, fører det til et estimert antall årlige ynglinger på 1,6. Bestandsmålet for bjørn ble derfor ikke nådd i 2021.

To er døde av de 9 binnene som legger grunnlaget for bestandsberegningen for 2021.

I 2020 ble bestandsmålet for bjørn nådd i region 6 med 2,9 ynglinger. Da var det påvist 29 bjørn hvorav 12 var hannbjørner og 17 var binner.

Nedgangen fra 17 binner i 2020 til 9 binner i 2021 skyldes fortrinnsvis skadefellinger på svensk og norsk side de siste årene. Bestandsstørrelsen blir også påvirket av naturlig avgang og vandring over riksgrensen

Bestandsstatusen for bjørn i Trøndelag er på det laveste siden 2015

Bestandsmål for regionen: 3 årlige ungekull

Bestandsstatus 2021:1,6 årlige ungekull

Vannlekkasje på kommunalt nett

Det har vært en vannlekkasje i Gjøsvika og kommunen stenger derfor vannet hos de husstandene det gjelder.

Det er en ti-15 husstander hvor vannet blir slått av. Kommunen håper å være ferdig med arbeidet til klokka fem. 

– Vi har allerede begynt og grave,  så skal vi stenge av så snart vi kommer nedpå. Da får vi bytta ut og koblet på igjen. Om alt går etter planen så går dette ganske kjapt. Det er jo en del som ikke får vann i noen timer, forteller formann ved teknisk uteavdeling, Arnstein Haugen og fortsetter.

– Jeg håper ikke det er alt for omfattende og at vi får løst det i løpet av ettermiddagen. Ellers har vi jo plastkanner med vann på kommunen, hvis noen har behov for det. 

Klang i Bergstaden: 500 sangere på korstevne i helga

Røros Sangforening arrangerer kretsstevne for Norsk korforbund Østerdalen i helga.

Etter to år med utsettelser på grunn av Korona gjennomføres endelig stevnet med 21 kor på plass på Røros. I tillegg til gjestekor fra Molde og Ålesund, kommer sangere fra hele Østerdalen. 

Konsert i kirka

Klang i Bergstaden tilbyr et allsidig program, og dirigent i Røros Sangforening, Lindsay Winfield-Chislett, har satt sammen en gedigen konsert i Røros kirke på lørdag. Konserten er åpen for publikum, og de fleste korene deltar. 

Korstafett 

På søndag skal alle korene synge seg nedover gata for så å avslutte det hele med utdrag fra Verdis Slavekoret

Kronikk: De første stegene for å løse samisk kompetansekrise

I denne kronikken tar sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) for seg den samiske kompetansekrisen.

Dette er en kronikk. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De første stegene for å løse samisk kompetansekrise

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)

Samfunnet mangler samiskspråklig kompetanse innenfor alle sektorområder. Det er en krise. Et viktig tiltak for å møte kompetansekrisen er å etablere flere samiske utdanninger på universiteter og høgskoler – samtidig som vi styrker de eksisterende utdanningstilbudene. Men hva skal vi gjøre når universitetene og høgskolene mangler kompetanse til å kunne etablere og opprettholde samiske utdanninger?

Kompetansekrisen er lammende i mange samiske lokalsamfunn. Den samiske befolkningen får ikke gode nok tjenester fordi det er utfordringer med å rekruttere samiskspråklige til skolene og barnehagene, samt i helsesektoren. Det er et gjennomgående tema i nesten alle møter jeg har. 

Hovedgrunnen er den harde fornorskningen og vi fikk generasjoner med språktap. Dette gjør at vi i dag mangler samiskspråklige i alle sektorområder. Også dagens manglende opplæring i samiske språk vil igjen komme tilbake som en boomerang om 20 år. Når dagens opplæring i skole og barnehage ikke lykkes har det konsekvenser for tjenestetilbudet til den samiske befolkningen i fremtiden. Vi biter oss selv i halen.

Løsningen for å bryte ut av den vonde sirkelen er like enkel som den er vanskelig. Vi må utdanne flere samiskspråklige fagfolk. Til dette trenger vi flere samiske utdanninger og vi trenger å styrke de eksisterende utdanningene. Likevel, universitetene og høgskolene – som skal tilby samiske utdanninger – mangler selv kompetanse til å opprettholde og etablere samiske studier.

Sametingsrådet legger frem nå en revidert melding om høyere utdanning og forskning hvor vi har formet politikk som har som mål om styrke universitet og høgskolesektorens (UH-sektoren) muligheter til å møte kompetansekrisen. I den reviderte meldingen pekes det nettopp på at universitetene og høgskolene må selv utdanne og utvikle kompetanse som de kan bruke til å etablere samiske utdanninger.

Sametinget foreslår at Sáme Allaskåvllå, Nord Universitet og UiT – Norges arktiske universitet sammen etablerer en samisk forskerskole. Gjennom en dynamisk forskerskole kan institusjonene sammen bygge den kompetansen de trenger til å opprettholde og videreutvikle studietilbudene deres. Skal vi få stabile bachelortilbud i lulesamisk- og sørsamisk språk, få på plass en samisk lærerutdanning i Tromsø, og sikre fremtiden til den samiske sykepleierutdanningen ved Samisk høgskole, må vi ha kompetanse. Og den kompetansen må vi bygge selv. En samisk forskerskole kan være en del av løsningen.

Samtidig med en bevisst kompetanseplanlegging i UH-sektoren må vi også styrke de etablerte de samiske fagmiljøene. Det gjelder blant annet Samisk senter ved Nord Universitet, SESAM, Giellatekno og Divvun og senter for samisk helseforskning ved UiT og Låhkåmguovdásj ved Sáme Allaskåvllå. De er alle sentrale aktører som må styrkes finansielt og organisatorisk for å styrke en samisk kompetanseutvikling. Samtidig må vi jobbe for å realisere Samisk høgskoles initiativ om Gelbboguovdásj – kompetansesenter om samisk innhold i utdanninger.

Den reviderte meldingen peker ikke bare på styrking av universitetene og høgskolene. Det må et nasjonalt løft for å løse kompetansekrisen i skolene og barnehagene, og dialogen mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner må styrkes. Sametinget foreslår at det etableres et nasjonalt samisk program for etter- og videreutdanning hvor kommunene får definere utdanningsbehovene i sin kommune i dialog med UH-sektoren. Dette gir mulighet til utdanningsstillinger og kompetanseplanlegging lokalt i hver kommune og tiltak fra UH-sektor som møter kompetansebehovet i hele samfunnet.

UH-sektoren må styrkes og det må et nasjonalt løft som kan bidra til å bygge opp kompetansen i hver kommune. På den måten kan vi løse kompetansekrisen i det samiske samfunnet. For kompetansekrisen er total i det samiske samfunnet og nå må det legges grunnlag for langsiktige løsninger. I møte med kompetansekrisen må ikke bare høyere utdannings-institusjoner styrkes, vi må sørge for å rekruttere til stillinger og vi må rekruttere flere samiskspråklige. Sametingsrådet planlegger en egen sak til plenum om rekrutteringsstrategier samtidig som vi tar fatt på en stortingsmelding om rekruttering og kompetanse i det samiske samfunnet sammen med regjeringen.