Eiendomsoverdragelser i mai

12 boliger ble overdratt til nye eiere i mai. Her ser du listen over alle eiendomsoverdragelser.

Svend Aspås´ vei 5 (Gnr 133, bnr 80) er solgt for kr 3.510.000 fra Mari Aas til Thomas Løken og Veronika Amdal (02.05.2022)

Skiktmesterveien 6 A (Gnr 132, bnr 1503, seksjon 5) er solgt for kr 3.100.000 fra Ruth Asphaug til Hege J Nystad Bendiksen og Tom Arild Waldahl Borgos (02.05.2022)

Johan Falkbergets vei 1114 (Gnr 21, bnr 10) er solgt for kr 2.000.000 fra Hallvard Benjaminsen og Tone Gurihus Benjaminsen til Gøril Fjellstad (06.05.2022)

Johan Falkbergets vei 1307 (Gnr 13, bnr 2) er solgt for kr 2.800.000 fra Arve Sunde og Tone Helen Sagmyr til Hilde Olaug Roald Bern og Tom Ivar Bern (09.05.2022)

Småhagene Borettslag andelsnr 117 er solgt for kr 1.600.000 fra Christin Tønseth til Gudmund Søndmør (09.05.2022)

Kølbrennarveien 11 B (Gnr 401, bnr 31, seksjon 2) er solgt for kr 3.490.000 fra Tømmermester Arnfinn Sorken As til Stein Bygmester (10.05.2022)

Ulvstugguveien 6 (Gnr 137, bnr 335) er solgt for kr 2.850.000 fra Karin Buan til Rolf Kristian Holte (11.05.2022)

Johan Falkbergets vei 998 (Gnr 22, bnr 13) er solgt for kr 900.000 fra Gudrun Moe Rønning til Monica Ødegård og Petter Johan Ødegård (12.05.2022)

Johan Falkbergets vei 1002 (Gnr 22, bnr 12) er solgt for kr 1.500.000 fra Anita Løvberg og Marius Løvberg til Karl Kristian Engström, Lene E Asp Werkland, Marthe Ørndahl Devle og Rolf Ingvar Gammelsæter (25.05.2022)

Reksterveien 5 (Gnr 59, bnr 110) er solgt for kr 2.275.000 fra Ida Mælen til Raed Manhal Ghannoum og Rima Suliman Altawil (25.05.2022)

Øyaveien 38 (Gnr 138, bnr 344, seksjon 6) er solgt for kr 1.720.000 fra Anders Ruud Skyvulstad og Mari Thorvaldsen Øyan til Bozana Rajic og Nenad Rajic (25.05.2022)

Mellomriksveien 831 (Gnr 95, bnr 1, fnr 37) er solgt for kr 900.000 fra Eli Christine Gårdeler og Ragna Helen Wikström til Anita Fjellheim (27.05.2022)

Søker fire nye samiske veivisere

Samisk høgskole søker nå fire nye samiske ungdommer til denne viktige og spennende oppgaven.

Samiske veivisere har også dette skoleåret reist rundt i Norge og forelest for ungdommer om samisk kultur- og samfunnsliv. Snart har veiviserne sine siste eksamener som Samiske veivisere og Samisk høgskole søker nå fire nye samiske ungdommer til denne viktige og spennende oppgaven.

– Veiviseråret er det beste året jeg har opplevd! Jeg har ledd mye og fått sett hele landet. Jeg har reist rundt og fortalt elever om samisk kultur og samfunn. Og fått frem historien om fornorskningen og de tapre samiske rettighetsforkjemperne som har gjort det mulig for meg å være stolt over min samiske identitet, sier Samisk veiviser Nathaniel Holan Larsen.

Samiske veivisere studerer ved Samisk høgskole i Kautokeino før de starter med reiser til videregående skoler i Norge.

– Det har vært et så fint år at jeg kunne faktisk tenkt meg å være Samisk veiviser ett år til, sier veiviser Ida Emilie Marakatt Lindseth, muntert.

Normal søknadsprosess

– Vi er glade for at vi nå kan gjennomføre intervjuer som normalt igjen etter digitale løsninger og koronarestriksjoner de siste årene. Informasjon og datoer i søknadsprosessen finnes på våre nettsider, sier rådgiver ved Samisk høgskole, Eva Måsø.

For å bli veiviser må man være samisk ungdom mellom 18-25 år og ha generell studiekompetanse. Samiske veivisere får 220.000 NOK i stipend og 60 studiepoeng. Veiviserordninger er et samarbeid mellom Kommunal – og distriktsdepartementet og Sámi allaskuvla / Samisk høgskole. Ordningen ble etablert i 2004 og er blitt en populær ordning mange skoler benytter seg av. Formålet med ordningen er å motvirke fordommer og stereotypier.

Traktorfører bekreftet omkommet, havnet i elva etter kollisjon med tog

Nødetatene har rykket ut til kollisjon mellom tog og traktor, fører av traktor er bekreftet omkommet etter sammenstøtet.


Nødetatene har rykket ut til kollisjon mellom tog og traktor. Kollisjonen skal ha skjedd ved Håggåbrua i Midtre Gauldal. Kollisjonsstedet ligger ved E6 like nord for Støren sentrum.

Politiet opplyser på Twitter at traktorfører er omkommet etter at traktoren skal ha havnet i Gaula etter sammenstøtet. Det er toget fra Røros som har kollidert, og ett annet tog sørfra har stoppet like bak ulykkestoget.

Luftambulanse og brannvesenet med dykkere er sendt til stedet, melder TV 2. Både Dovrebanen og Rørosbanen er stengt etter ulykken.

Det er SJ Nord, som kjører toget som har kollidert.

Foto: Per Jostein Wolden/ Gauldalsposten

Dyrt politibygg i Hånesveien

Røros kommune skal bygge areale for politiet i det nye Beredskap og responssenter (Teknisk senter) i Hånesveien i byggefase II. Det vil koste kommunen dyrt.

I 2021 utlyste Politiets fellestjenester en konkurranse på arealer til Røros nye lensmannskontor. Etter at endelig revidert tilbud ble fremsatt av Røros kommune ble de tildelt oppdraget.

Røros kommune skal bygge arealer for utleie til politiet med en økonomisk ramme på 35,5 millioner kroner inklusive merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Saken skal opp til behandling i kommunestyremøtet på torsdag og i innstillingen gies kommunedirektøren fullmakt til å inngå ny entrepriseavtale og mandat til å inngå 10 års leieavtale med politiet med opsjon på 5 + 5 nye år. Det forutsettes også at leieinntekter dekker inn kommunens kostnader med utbygging av arealene til politiet.

Røros kommune har inngått avtale med Johan Kjellmark AS på bygging av beredskap og responssenter del I og det er også Johan Kjellmark AS som vil være entrepenør for den nye utbyggingen også. Bakgrunnen for det er at i henhold til lov om offentlige anskaffelser er det anledning til å utvide et prosjekt under forutsetning at det ikke har vært kjent, eller vært anledning til å gjennomføre anskaffelsen i den opprinnelige konkurransen. Med bakgrunn i dette er det ikke nødvendig å gjennomføre en ny konkurranse.

Slik bygget er utformet får politiet en sentral plassering på området ved Hånesveien 1 med god nærhet til parkering og hovedinngang. I tillegg får de i likhet med brann en skjermet utrykningsvei. 

– Utviklingen av måten vi løser nødvendige samfunnsoppgaver på må ses på tvers av etater og virksomheter for å se på hvordan vi med felles ressursbruk kan løse oppgavene på best mulig måte. Knapphet på ressurser, mengde oppgaver og kvalitet på tjenestene tilsier det er en utvikling som må til, heter det i saksfremlegget.