Dag: 3. mai 2022

Fadi Alzidan og familien feirer id hjemme sammen med venner og familie. I Syria var markeringen større, men også på Røros feires avslutningsfesten på ramadan med kaker, gaver og familietid.

Skredderen Fadi kom til Norge fra Syria for 6 år siden og har slått seg ned på Røros med familien. På mandag feiret de Id al-fitr, som er en av to id-feiringer i året og som markerer slutten på den islamske fastemåneden ramadan. Vanligvis går feiringen over tre dager.

– Når det er id tar barna på seg nye klær og så besøker vi hverandre og lager god mat og har med oss gaver til alle barna. Vi feirer egentlig i tre dager, men i Norge har det som regel blitt en eller to, forteller Fadi.

På mandag kveld hadde Fadi og familien invitert venner hjem til fulldekket bord og festligheter. Ali Yasin og Haitham Arsalan var innom på besøk og fikk servert matretter, desserter og Fadis arabiske kaffe med kardemomme.

Artikkelen fortsetter under bildet

På Røros er de syv familier som møtes og besøker hverandre på id, og da feirer de både på dagen og om kvelden. I Syria gikk de i moskeen, men på Røros feirer de hjemme hos hverandre.

– I Syria er det en mye større feiring, og vi er mange fler familier som besøker hverandre. Da går vi sammen til moskeen om morgenen og tilbake hjem igjen, så besøker vi hverandre og spiser god mat sammen hele dagen, forklarer Fadi.

Fadis datter Batul (11) synes det artigste med id er å få besøk.

– Jeg synes det morsomste med id er å få besøk av folk. Så liker jeg å få gaver, også er det alltid så mye god mat, sier Batul og fortsetter – Alle på skolen er så nysgjerrige på id, og mange spør meg om det.

Artikkelen fortsetter under bildet

Familien hadde dekket bordet fullt med desserter og tradisjonsmat, og serverte blant annet Knafeh og warbat, bakverk som ofte serveres under ramadan.

I dag er det 150 år siden vedtaket om å bygge Rørosbanen ble fattet i Stortinget.
Hvor fort kom anleggsarbeidet i gang med tanke på Røros?

Thor Bjerke er forfatter av Rørosbaneboka og tidligere rådgiver ved Norsk jernbanemuseum har gitt oss noen historiske knagger fra vedtaket kom til Rørosbanen ble offisielt åpnet. 

Anlegget begynte i stor grad nordfra, hvor det fra før var jernbane til Støren, og på Rena, hvor det var jernbane til Hamar. Det skulle bygges rundt 32 mil med jernbane.

Noe av det første var at det fra 30. desember 1873 ble telegrafforbindelse mellom Støren og Røros. Hvem som helst kunne sende telegram om det var nødvendig. (Fjeldposten, annonse 9. januar 1874).

17. juli 1874 kunne vi lese at 1800 mann var i arbeid nordenfjells, og om bankinnskuddene arbeiderne gjorde. Innen utgangen av juni hadde 662 arbeidere nordenfjells gjort i alt 3184 innskudd i bankene.

13. august kjørte et lokomotiv for første gang sørover fra Støren. Det var lokomotivet «Gudrun» som kjørte over den nye jernbanebrua og noen kilometer videre til Folstad. (Fjeldposten 28. august 1874).

I sin utgave 1. januar 1875 kunne Fjeldposten fortelle at 1874 hadde vært et merkelig år for Røros og nærmeste omegn. Arbeidet på jernbanen hadde medført forandringer på alle områder. Gårdbrukerne fikk god avsetning av smør, krøtter og ved til priser som ble betegnet som uhørte. Det var ikke bare bare for dem som hadde de samme inntektene som før.

21. mai 1875 var det en liten notis om at det var 1620 arbeidere ved anlegget av Rørosbanen nordenfjells.

14. juli 1876 kunne avisen fortelle om at flere berusede jernbanearbeider «i Engene hersteds» hadde kommet i klammeri og at en mann ble stukket med kniv og døde.

28. juli nærmet grustogene seg Røros. De var bare en halv mil borte.

18. august ble en festmiddag sist lørdag i anledning av at grustogene var kommet til Røros omtalt. Lokomotivene Vesta og Thora dro toget med innbudte gjester. Kanonsalutt og hurrarop hilste toget ved ankomsten.

17. november 1876 ble det mulig å sende gods med jernbanen til og fra Røros. Det hadde vært midlertidig trafikk mellom Støren og Singsås siden i februar 1875. Nå var anleggsarbeidet kommet såpass langt at det også ble mulig å sende gods helt til Røros. I kunngjøringen het det at det skulle gå tog fra Singsås ved 7-tiden onsdag og fredager. 

13. oktober 1877 ble Rørosbanen åpnet i sin helhet.

Knud Olsen blir kalt for Rørosbanens far. 15 år gammel begynte han i tjeneste hos Røros Kobberverk, et par år senere ble han bergkadett. 

I 1821 var Knud sammen med sin far i Kongsberg for å sette seg inn i kruttfabrikasjon, året etter fikk han sammen med sin kamerat Christian Johnsen stipendium for å studere ved Falun, Åtvidaberg og Garpenberg. Der var han i tre og et halvt år. 

I 1826 var Knud Olsen i Folldal sammen med revisor Bendz for på Røros Verks vegne å overta Folldalsverket. Som den fremragende bergmannen Knud var ble han utlånt til andre gruver. I 1829 til et skjerp som Meincke hadde i Verdal, og i 1836 i lengre tid til Selbu verk for å lede stollanlegget ved Lillefjell gruve. 

I perioden 1829 – 1835 bestyrte Knud Folldal verk. Samtidig var han fra 1833 konstituert overstiger og markscheider ved Røros Kobberverk. 

Knud ble fast tilsatt overstigerstillingen i 1835. Han hadde stillingen til han i 1951 ble proviantskriver. Den stillingen hadde han til han døde nær 77 år gammel. 

Fra 1857 – 1873 var Knud konstituert skoginspektør. Knud var en funksjonær som verket hadde  store veksler på og hadde stor nytte av. 

Etter å ha blitt valgt til Røros herreds første ordfører fra 1837 representerte Knud Olsen Søndre Trondhjems amt på Stortinget. i årene 1842 – 58, og for det arbeidet han la ned for Rørosbanen, er han blitt kalt Rørosbanens far. 

Også som gårdbruker var Knud en foregangsmann. Han drev Rørosgård med stor interesse og dyktighet.

Saken ble første gang publisert i Rørosnytts Påskemagasin.

Nåværende seksjonssjef, Bjørn Arild Sørli, ved Vauldalen Tollsted går av med pensjon i løpet av høsten. Nå er hans etterfølger ansatt. 

Fra 1. august vil Vauldalen Tollsted få ny seksjonssjef ved Anne Bakosgjelten. Hun kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.

– Vi har fått et veldig godt inntrykk av Bakosgjelten. Hun har en bakgrunn som er viktig ikke bare for Vauldalen Tollsted, men også for Tolletaten samlet sett, sier avdelingsleder Hilde Ruud i Tolletaten Midt-Norge. 

Seksjon Røros/Vauldalen er en operativ enhet som primært har ansvar for å kontrollere grensekryssende landevegstrafikk og tollekspedisjon i den sørligste delen av område Midt. 

– Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer. Noe er gjenkjennbart fra det jeg jobber med i politiet, både når det kommer til etterforskning og kriminalitet, samtidig har tolletaten det samme samfunnsoppdraget som politiet, men mye blir nytt. Overgangen fra politi til toll blir spennende og jeg ser frem til å bli en del av et ungt og drivende team på Vauldalen, sier Bakosgjelten, før hun fortsetter. Jeg gleder meg til å ta med familien å flytte tilbake til regionen og ikke minst til skiturer om våren.

I kveld inviterer utvalget for helse og omsorg til folkemøte om fremtidens helsetjenester i Røros kommune på Øverhagaen bo- helse og velferdssenter.

– Utvalg for helse og omsorg i Røros kommune arbeider for tiden med å lage ny strategi for helse- og omsorgsarbeidet i kommunen.  Målet er at de tjenestene kommunen tilbyr skal være på rett plass til rett tid, og oppleves riktig for kommunens innbyggere, sier utvalgsleder Hanne Hauge. 

Som et ledd i arbeidet med ny strategi for helse og omsorg, har utvalget invitert flere organisasjoner og brukergrupper for å snakke om utfordringene og behovene for sine grupper.

 – Vi er opptatt av å få høre så mange innbyggerstemmer som mulig, også de som ikke er representert ved egne brukergrupper. Det er jo innbyggerne våre som vet best hva som er behovet og hvor skoen trykker.

I dag inviterer utvalget derfor til åpent folkemøte på Øverhagaen bo- helse og velferdssenter. Her blir det mulighet til å få høre mer om arbeidet med ny strategi for helse og omsorg. I tillegg er det en fin mulighet til å ta en kikk på det nye bygget på Øverhagaen, og ikke minst så blir det anledning til å fortelle politikerne hva som skal til for at innbyggerne på Røros skal ha et godt helsetilbud. 

I det videre arbeidet med “Strategi for helse og omsorg” skal utvalget peke ut retningen for helsearbeidet i kommunen de neste åra. Strategien skal så vedtas i kommunestyret rett over sommeren. 

– Det er viktig for oss at kommunen har et godt helsetilbud til alle aldersgrupper, både på et forebyggende og behandlende nivå. Derfor håper vi å få så mange innspill som mulig, og at mange kommer på folkemøtet, avslutter Hauge. 

Utvalg for helse består av kommunestyrerepresentantene Per Arne Gjelsvik (V), Stein Egil Selboe (AP); Erling Sven Busch (AP), Stein Petter Haugen (SP), Oskar Tørres Lindstad (AP), og Hanne Hauge (SV). Oskar er saksordfører i arbeidet med Strategi for helse og omsorg, og jeg er utvalgsleder.  
Jan Roger Wold, kommunalsjef for helse, og Frode Bukkvold, konstituert virksomhetsleder for helse, er administrasjonens representanter i utvalget. 

Bergstadens Hotel går for tiden igjennom en omfattende oppussing og oppgradering av lokalene sine, og hotellets lobby, bar, restaurant og lobbybar vil bli totalrenovert. Hotellet vil også få et eget bibliotek og etterhvert en SPA-avdeling.

Direktør ved Bergstadens Hotel Kenneth Ericson forklarer at planen opprinnelig var å ha hele første-etasjen ferdig til sommeren, men at de har hatt leveringsutfordringer på grunn av verdenssituasjonen.

– Vi har jobba med det ganske lenge, men detaljplanlegginga ble satt i gang for fullt for et drøyt år siden. Vi blir ferdig med den nye baren som heter Gruva til sommeren, og i tillegg får vi et bibliotek mellom baren og resepsjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mer enn bare overnatting

Gruva bygges der gamle Nuppe lå, og resepsjonsområdet skal bygges om og vil inkludere vinbar og spiselounge. Dagens hotellrestaurant skal bygges om, og arbeidet med resepsjonen og spisesalen begynner etter sommeren. Ambisjonen er å kunne gi et bredere tilbud for hotellgjester og lokalbefolkning.

– Det blir kjempeviktig for oss frammover i privatmarkedet å kunne tilby noe mer enn bare overnattinga. Det er kanskje lettere å kunne ta seg en tur med noen man er glad i for en dag eller to når vi også har SPA-avdeling. Det blir en fullverdig SPA-avdeling med SPA-basseng, boblebad, kuldekulp, badstuer, behandlingsrom og det hele, sier Ericson.

SPA-avdelinga er planlagt ferdig til nyttårstider, og direktøren legger ikke skjul på at det er den han gleder seg mest til. Ericson har også mye å fortelle om biblioteket i første etasje.

– Vi har ikke noen målsetning å konkurrere med et fullverdig bibliotek, men det er klart at det blir jo litt bokhyller her, og vi skal selvfølgelig ha hele Morgan Kane-serien, for mye av den ble jo skrevet her. Det skal være et sted hvor man kan ha litt rolig stemning. Det vil være en peis der, og man skal kunne sitte der og slappe av med noe i glasset, sier Ericson.

Her ser du eksempler på hvordan det vil se ut på Bergstadens Hotel.