Ekstra godt og ekstra viktig å komme sammen 1. mai i år

Etter to år med pandemi kunne 1. mai i år endelig feires igjen. Det var god oppslutning på årets arrangement på Røros. Dagen startet med kransenedleggelse ved Arbeidermonumentet og Falkbergetsgrav på øvre kirkegård. Litt senere var det samling på Nilsenhjørnet der det var musikalske innslag ved Andreas Sandnes, og Røros Janitsjar. Det var appeller ved Astrid Reistad som er leder for LO Røros og Holtålen, og Hanne Hauge, og Julie Engtrø fra Røros SV.

Etter appellene gikk årets 1.mai-tog fra Nilsenhjørnet via Kjerkgata til Eldresenteret, der feiringen fortsatte med sosialt samvær. Dagens hovedtale var ved Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet. I tillegg var det appeller ved Hanne Hauge fra Røros SV, og Ida Østby fra Røros AUF. Og det var kulturelt innslag ved Oskar Tørres Lindstad og Harald Hauge. Arrangementet ble ledet av Jens Ivar Tronshart.

I dagens appeller var krigen i Ukraina et tema som ble tatt opp, og årets hovedparole var «Stopp krigen i Ukraina». Loddsalget i Eldresenteret gikk til Norsk Folkehjelp sitt arbeid.

-I Norsk Folkehjelp vet dem at det er folk som forandrer verden. Folk forandrer verden ved å stå opp for seg selv og dem rundt seg, ved å påvirke steg for steg ved å organisere seg og stå sammen. Etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar har hjerteskjærende bilder og historier nådd oss. Bombing av sykehus, boliger i ruiner seksualisert vold, døde mennesker i gatene og enorme ødeleggelser. Det vi nå er vitne til i Ukraina er forakt for folkeretten. Selv i krig finnes det spilleregler. Det er forbudt å sikte på sivile. Det er forbudt å ikke skille mellom sivile og militære mål. Norsk Folkehjelp er en av verdens fremste humanitære mine og eksplosiv rydde-organisasjoner. Fra dag en har de fulgt med for å identifisere bruken av forskjellige våpen. Det går kaldt nedover ryggen når vi hører om trusler om atomvåpen. Vi forsvarer de internasjonale forbudene mot landminer og klasevåpen, og roper ut at sivile må beskyttes bedre. I det øyeblikket det er mulig å gå inn i Ukraina å rydde miner er folkehjelpen klare. Allerede nå har folkehjelpen levert førstehjelpsutstyr og sikkerhetsutstyr for mineryddere i Ukraina. I tillegg så jobber de med en plan for humanitert arbeid for samarbeid med lokale organisasjoner, og så jobbe de her hjemme med å ta imot flyktninger som kommer på en verdig og god måte. Mennesker på flukt er mennesker i krise uansett hvor de kommer fra. De fortjener å bli møtt med solidaritet og respekt, sa Astrid Reistad i sin appell.

Hovedtaler på 1. mai på Røros var Sverre Myrli (AP), som har vært på Stortinget i mange år. Han kom på Stortinget i 1997. I løpet av disse årene har han sittet i ulike komiteer, i dag sitter Myrli i Næringskomiteen. Han har stort engasjement som samferdselspolitiker på Stortinget.

-Veldig ofte når det nærmer seg 1. mai så hører vi fra høyresiden, kanskje det nå er ungdom fra Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom som snakker om at 1. mai har utspilt sin rolle. Det er ikke behov for 1. mai lenger. Det har jeg faktisk ikke registrert i år. Det er kanskje ikke så rart da vi ser verden rundt oss. For mer enn noen gang i den i den situasjonen som Europa nå er i så er det behov for internasjonal solidaritet, og det er behov for 1. mai. Arbeiderbevegelsen er jo en internasjonal solidaritetsbevegelse. Vårt engasjement og våre verdier stopper ikke ved våre landegrenser. Derfor er det ekstra godt og ekstra viktig å komme sammen 1. mai i år, særlig når det er tre år siden forrige gang vi fysisk var samlet, slik startet hovedtaler Sverre Myrli sin 1. maitale i Eldresenteret.

Her er noen bilder fra 1. mai på Røros 2022:

Andreas Sandnes. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Leder for LO Røros og Holtålen, Astrid Reistad. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Røros Janitsjar. Foto: Tove Østby
Julie Engtrø fra Røros SV. Foto: Tove Østby
Hanne Hauge fra Røros SV. Foto: Tove Østby
Hanne Hauge la ned blomster på statuen av Bergmannen og hans hustru. Foto: Tove Østby
Samling på Nilsenhjørnet. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022. Foto: Tove Østby
1. mai-toget 2022..Foto: Tove Østby
Jens Ivar Tronshart. Foto: Tove Østby
Hanne Hauge fra Røros SV. Foto: Tove Østby
Ida Østby fra Røros AUF. Foto: Tove Østby
Sosialt samvær i Eldresenteret. Foto: Tove Østby
Hovedtaler Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet. Foto: Tove Østby
Oskar Tørres Lindstad. Foto: Tove Østby

Fokus på trygt vann

Matråd analyserer flere tusen vannprøver i året. Det blir mer og mer fokus på trygt vann og hytteeiere er en gruppe som blir flinkere og flinkere til å teste.

Plan- og bygningsloven og drikkevannsforskriften krever at alle som har hytte med innlagt vann eller skal bygge hytte tar vannprøver. Dersom man er i et hyttefelt og har et større vannanlegg er det krav om at man tester mer hyppig. Frekvensen kommer an på hvor mange kubikk anlegget produserer i døgnet.

– Det er viktig at man gjør ei vurdering av vannverket sitt, bestemmer hvor prøvene skal tas og til hvilken tid. Dette for å få vurdert alle delene av ledningsnettet sitt, sier Birgit Nygård som er daglig leder og kvalitetsleder i Matråd.

Foto: Matråd

Hvordan analysere vannet på hytta

Når man skal ta vannprøve kan man komme til Matråd og hente en steril vannprøve flaske eller man kan koke et Norgesglass eller syltetøyglass. For å kunne analysere vannprøven trenges minimum en halv liter vann. Man kan levere prøven hos Matråd eller sende den i posten som express over natten. Etter at vannprøven er tatt ut må den analyseres innen et døgn.

Foto: Matråd

– Det er en fordel for hytteeiere at vi kan analysere vannet her på Røros. Siden testen er tidssensitiv kan det bli vanskelig å ta den med til Trondheim og få den analysert i tide, sier Birgit.

Når det kommer en vannprøve til Matråd, er det ofte spørsmål om hvilke analyser som bør tas. Matråd har to pakker: Enkel analysepakke og utvidet analysepakke. Den enkle anbefales dersom man bare lurer på om vannet er drikkende. Dersom man skal inn med varmtvannsbereder og annet teknisk utstyr, vil man gjerne vite hardheten på vannet, og om det må på rensing, da trenger man en utvidet analysepakke.

Preventivt arbeid

Det er en del ting man kan gjøre selv dersom man har dårlig vann, eller for å forhindre at man har dårlig vann. Det første er å sikre kilden. Dersom man har en brønn kan man gjerde den inn slik at det ikke går store dyr der. Man bør også sikre at det ikke kommer overflatevann inn i kilden. Kommer det regnvann inn ovenfra blir det med en del annet også. Har man nedgravde kumringer må man være sikker på at det er tett mellom ringene og at brønnen er dyp nok. Det er anbefalt at man har 80 – 100 meter dybde på brønnen, men det er det kun et fåtall som har. En vanlig brønn er ikke mer enn to til fem meter dyp. Når det regner må vannet bli renset, så det er viktig at brønnen er dyp nok, slik at det rekker å bli renset før det kommer helt i bunnen.

Birgit anbefaler at man har ettersyn med brønnen sin. Spesielt vår og høst. Ha på siler slik at det ikke kommer inn mus. Ei mus er nok til at det forringer vannet, og det kan bli farlige bakterier. Det kan være lurt å følge opp med ei vannprøve vår og høst.

I tørkesommeren 2018 gikk grunnvannet ned. Når det gikk opp igjen, hadde mange fått ei annen vannåre inn til brønnen enn de hadde tidligere. Mange opplevde dårligere vann etterpå. Det året ble det ekstra mange vannprøver hos Matråd.

Rapportering av vannkvalitet i hyttefelt

I et hyttefelt hvor det er fler som har samme vannkilde er det lurt at man velger en person som har ansvaret for vannet. Kvaliteten på vannet skal rapporteres inn til kommunen. Matråd blir gjerne involvert i en slik prosess med risikovurdering. Dette har de vært med på mange ganger.

– Det er viktig å ta det med vann på alvor. Mange sier at de ikke har blitt dårlig av vannet, men det kan være at man er blitt vant med den bakterien. Men dersom man har med seg gjester, små barn eller noen med dårlig immunforsvar så kan de bli skikkelig dårlig. Derfor er det viktig å kartlegge kvaliteten på hyttevannet. Det har blitt mer fokus på vannkvalitet og Matråd merker økt etterspørsel, sier Nygård til Hytteguiden.

Tekst: Ingvill Kaasin Montgomery og Tove Østby

Artikkelen ble første gang publisert i Hytteguiden, som blir utgitt av Rørosnytt.