Rørosing skal lede Tynset til fotballsuksess

Trenerteamet til Tynset har plukket ut rørosingen Mathias Kosberg Holm til å være kaptein for fotballaget. Holm sier han er klar til å lede laget, og ønsker å vise at ungdommen som utgjør laget denne sesongen er gode fotballspillere.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst og foto: Trond Findahl

– Dette er vel første gangen Tynset har en rørosing som kaptein vil jeg tro, smiler Holm da vi møter ham ved Nord-Østerdal videregående skole hvor han er russ.

Rørosingen er plukket ut av trenerteamet til å være årets tynsetkaptein.

– Slik jeg har skjønt det var det en diskusjon i hele teamet og så hadde hovedtrener Jacob Rogstad det endelige ordet. Det var en artig beskjed å få. Man får stor tillit, og jeg tror det kan være med på å utvikle meg både som spiller og person, sier han.

Ungt lag

Kosberg Holm er sjøl så definitivt en av de en av de unge spillerne på laget til Tynset. Han fylte 19 år den 16. april. Sjøl om han og laget er ungt og urutinert har han stor tro på at det skal bli en bra sesong.

– Jeg hører flere flere steder at laget i år er så ungt at det ikke kan bli noe. Da blir jeg litt fandenivoldsk på at vi skal vise at; ja vi er unge, men vi er også i stand til å spille fotball, sier han.

Et ungt lag har både sine fordeler og ulemper skal vi tro Kosberg Holm.

– Vi er en gjeng sulten unge gutter, det er veldig positivt. Så mangler vi rutinen så klart, men den får vi nå. Mange av oss spilte også for Tynset i 3. divisjon forrige sesong, og begynner å få noen kamper med seniorfotball bak oss, forteller han.

Startet med surt tap

Årets sesong startet med et knepent 2-1 tap for Buvik, etter at Holm hadde sendt Tynset i ledelsen allerede etter fem minutter. Det tapet ergrer tydelig kapteinen nesten en uke senere.

– Det var et ekstremt surt tap. Det er verre å tape 2-1 i en slik kamp enn 5-0 i en kamp vi er tydelig svakest i. Her føler jeg vi kunne fått med oss poeng hjem, og da er det ekstra tungt, sier han og fortsetter:

– Sjøl om det ble tap i den første kampen tror jeg på en god sesong for laget. Vi skal spille offensiv fotball og være positive.

– Hva førte deg til Tynset i utgangspunktet?

– Jeg gikk det første året på videregående skole på Røros. Etter det så bestemte jeg meg for å flytte hit til Tynset. Det handler om fasilitetene for fotball, og skolen. Og så var Mats Lund trener for Tynset. Han var strukturert og jeg lærte mye av ham. I starten var det mye nytt og ukjent her ved skolen, men nå trives jeg veldig godt.

– Hva med fotballen de neste årene? Hva er målet?

– Jeg har brukt mye tid og ressurser på fotballen så langt, og ønsker naturligvis å komme så langt som mulig. Samtidig er ikke dette noe jeg stresser med eller tenker mye på. Det skal være gøy med fotball, det er det viktigste, og så er jeg sikker på at mulighetene kommer om man jobber hardt og står på.

Håper på støtte

Nå er det første målet for Kosberg Holm å lykkes med Tynset, og ikke minst å vekke interesse for det unge laget som spiller i 4. divisjon denne sesongen.

De 11 spillerne som utgjorde laget som startet mot Buvik hadde en gjennomsnittsalder på rett over 19 år. Eldstemann var keeper Martynas Drauksas på 26 år, mens den yngste spilleren var Eric Jensvold Olsson på 16 år. De seks som utgjorde innbytterbenken hadde en gjennomsnittsalder på 23,5 år, inkludert den 48 år gamle superveteranen Morten Aakerøien.

Folkets meninger om biblioteket på Nilsenhjørnet

På torsdag tas den endelige avgjørelsen på om det skal bli bibliotek på Nilsenhjørnet. Vi har spurt folk på gata om hva de synes.

– Nå når det er kostnadssprekk så har vi kanskje noe anna å bruke penger på i kommunen. Vi bør jo ha et bibliotek, så det er ja takk begge deler, men kunne de muligens ha brukt videregående der det er parkeringsplasser? Det hadde vært greit, for da hadde vi fått alt på en plass isteden for at du har ett bibliotek der og ett bibliotek her, sier Lusie Skott

Lusie Skott. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har jo prøvd å få med meg debatten som går rundt det, og jeg kan forstå argumentene fra begge sider. Alt i alt så synes jeg det er positivt. Jeg synes det er bra for byutviklinga og bra for Røros, og tror at det vil bli mer brukt med den beliggenheten, sier Yama Meskinyar

Yama Meskinyar. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg håper inderlig at det blir bibliotek på Nilsenhjørnet, spesielt siden de allerede har kommet så langt i prosessen, sier tidligere bibliotekar Inger Anne O. Langøien.

Inger Anne O. Langøien. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg mener absolutt at biblioteket må ligge der det er foreslått nå. Helt definitivt. Når jeg jobba på videregående var det et sterkt ønske fra noen om å ha det på skolen, men jeg mener at et bibliotek må ligge der folk ferdes, og folk på Røros ferdes stort sett i gata, mener Ståle Lund.

Ståle Lund. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Det er bortkasta penger. Jeg vet jo at et bibliotek er mer enn bøker, men vi har jo nok trøbbel med kommuneøkonomien ellers. Jeg kan ikke si at jeg vet hva det beste alternativet hadde vært, men hvorfor ikke bruke Prix-bygget? jeg tror de må tenke seg om litt, sier Christer Dahl.

Christer Dahl. Foto: Svend Agne Strømmevold

Uttalelse: Et bærekraftig norsk jordbruk

– Vi har meget dårlig beredskap når det gjelder mat (dvs. nesten ikke i det hele tatt). Mat må vi ha og den skal være sunn, for mat-helse og klima henger sammen og er hovedgrunnlaget for vår folkehelse.

Dette er en uttalelse. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

UTTALELSE FRA MARKERING AV FORBRUKERDAGEN 2022

Mat-Helse-Miljø Alliansen hadde på sin 27. årlige markering av Forbrukerdagen hovedfokus på et bærekraftig norsk landbruk. Der produsentene får nok inntekt til å kunne leve av sin næringsvirksomhet og med priser som forbrukeren kan betale for sunn, norskprodusert mat.

Vi har meget dårlig beredskap når det gjelder mat (dvs. nesten ikke i det hele tatt). Mat må vi ha og den skal være sunn, for mat-helse og klima henger sammen og er hovedgrunnlaget for vår folkehelse.

Vi vil stoppe nedbyggingen av det norske landbruket. På markeringen var det deltakere av unge og gamle, produsenter og forbrukere som alle var enig om å sende ut et felles forslag for å få en ny landbrukspolitikk, med større satsing på arbeidskraft og areal.

Endre fokus på tilskudd fra større enheter og volum, til små og mellomstore enheter og produksjonsmåte. Vi var en forsamling på tvers av alle organisasjonsgrenser, alder og kjønn.

Til sammenligning bevilget Regjeringen nylig over natten 3 milliarder mer til forsvaret. Hvis ikke soldatene har mat, er den bevilgningen lite verdt. Derfor bør regjeringen nå kunne gjøre samme gode grep overfor de som produserer mat, og bevilge de pengene som trengs for å oppfylle landbruksnæringens krav.

Covid-19 og krigen i Ukraina viser at det er uforsvarlig at Norge har en sjølforsyning av mat som er under 40 %, basert på bruk av egne ressurser.

Følgende krav fremmes til jordbruksforhandlingen i 2022:

Bønder må få 200 000 per årsverk, dvs. halvparten av inntektsopptrappingen opp på nivå som andre grupper.

Det må bøndene få i tillegg til kostnadskompensasjonen.

Isak V. Busch, Ordfører i Røros
Tore Evavold, Røros Bonde- og Småbrukerlag
Arne Jørgen Melien, Rørosbygdenes Bondelag
Reidun Roland, Koordinator MHM Alliansen
Rune Kurås, Røros Sau og Geit
Rune Kurås, Røros Beitelag
Dag Øystein Jordet, NØØL
Vegard Vigdenes, Småbruker
Grim Jardar Aasgård, Tolga Bonde- og Småbrukarlag
Arnt Langen, Rørosmeieriet

Leserinnlegg: Om økonomi, bibliotek og frivilligsentral

– Gitt den økonomiske situasjonen Røros Kommune er inn i, og de utfordringene ved Rørosskole som jeg har skrevet om før, må vi prioritere, skriver Rob Veldhuis i dette leserbrevet.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Prioriteringer må til

Røros kommune har fremdeles stram økonomi og lite handlingsrom. Det ble synlig i budsjettarbeidet for 2022 og i arbeidet med økonomiplanen for 2023-25. Sist nevnte er grunnmuren for framtidige budsjetter og viser forventet pengebruk i årene som kommer.

I budsjettet for 2022 ble de kommunale virksomheter ikke kompensert for anslått prisvekst. Helse- og skolesektor ble kun kompensert for 50% av anslått lønnsvekst, de øvrige kommunale virksomheter ble ikke kompensert. 1. tertialrapport kommer snart, men uavhengig av et eventuelt merforbruk, tas de manglede kompenseringene fra i år, med til neste års budsjett. For å få økonomiplanen 2023-2025 i balanse, ble et anslått årlig utbytte fra Ren Røros på 3,0 mill. tatt med. Uavhengig om de pengene kommer eller ikke, mener Røros Høyre at det er uønsket å balansere et budsjett med en mulig utbetaling av utbytte, noe som også kommunedirektøren var tydelig på i siste budsjettmøte.

Oppsummert starter arbeidet med neste års budsjett med et stort etterslep, antagelig i millionklassen, som må dekkes inn FØR en kan bevilge penger til nye tiltak. Riktignok er realisering av bibliotek og frivilligsentral ikke et nytt tiltak, det ligger jo i vedtatt budsjett og økonomiplan. MEN de årlige driftskostnader har foreløpig økt fra 1,8 mill. til 2,9 mill. Vedtaket som formannskapet gjorde 7. april 2022 bl.a. mot min stemme var slik:

Alternativ 1:

Det inngås leieavtale med COOP Midt-Norge.

Finansiering:

  • Prosess fram mot budsjett- og økonomiplan 2024 – 2027
  • Kommunedirektøren igangsetter prosess med salg av Reiselivets Hus og bes komme tilbake til kommunestyret med sak for endelig vedtak om gjennomføring av salget.
  • Oppgaveoverføringer fra andre tjenester som resultat av endrede arbeidsprosesser og digitalisering
  • Virksomhet kultur blir utfordret på inndekning innenfor egen ramme på deler av beløpet

Gitt den økonomiske situasjonen Røros Kommune er inn i, og de utfordringene ved Rørosskole som jeg har skrevet om før, må vi prioritere. Kommunen har ikke ubegrenset med penger. Prioritering betyr at du velge bort noe til fordel for noe annet. Røros Høyre ønsker i denne omgang å velge bort realisering av bibliotek og frivilligsentral til fordel for økte midler til Rørosskole. Dette også med bakgrunn i vedtatt økonomiplan 2023-25, hvor det er lagt opp til et millionkutt i oppvekstsektoren som også vil ramme Rørosskole.

Vi mener at økte midler til Rørosskole vil gi en bedre hverdag til ansatte, elever og foreldre, og øke attraktiviteten til Røros som tilflytterkommune for barnefamilier vesentlig.

Det trenger vi!

Røros Høyre er positive til, og ønsker et nytt bibliotek i sentrum. Men akkurat nå, med en skjør kommuneøkonomi, mener vi at det ikke er tilrådelig.

Vi kan ikke argumentere oss bort fra realiteten, prioriteringer må til!