Uttalelse: Et bærekraftig norsk jordbruk

– Vi har meget dårlig beredskap når det gjelder mat (dvs. nesten ikke i det hele tatt). Mat må vi ha og den skal være sunn, for mat-helse og klima henger sammen og er hovedgrunnlaget for vår folkehelse.

Dette er en uttalelse. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

UTTALELSE FRA MARKERING AV FORBRUKERDAGEN 2022

Mat-Helse-Miljø Alliansen hadde på sin 27. årlige markering av Forbrukerdagen hovedfokus på et bærekraftig norsk landbruk. Der produsentene får nok inntekt til å kunne leve av sin næringsvirksomhet og med priser som forbrukeren kan betale for sunn, norskprodusert mat.

Vi har meget dårlig beredskap når det gjelder mat (dvs. nesten ikke i det hele tatt). Mat må vi ha og den skal være sunn, for mat-helse og klima henger sammen og er hovedgrunnlaget for vår folkehelse.

Vi vil stoppe nedbyggingen av det norske landbruket. På markeringen var det deltakere av unge og gamle, produsenter og forbrukere som alle var enig om å sende ut et felles forslag for å få en ny landbrukspolitikk, med større satsing på arbeidskraft og areal.

Endre fokus på tilskudd fra større enheter og volum, til små og mellomstore enheter og produksjonsmåte. Vi var en forsamling på tvers av alle organisasjonsgrenser, alder og kjønn.

Til sammenligning bevilget Regjeringen nylig over natten 3 milliarder mer til forsvaret. Hvis ikke soldatene har mat, er den bevilgningen lite verdt. Derfor bør regjeringen nå kunne gjøre samme gode grep overfor de som produserer mat, og bevilge de pengene som trengs for å oppfylle landbruksnæringens krav.

Covid-19 og krigen i Ukraina viser at det er uforsvarlig at Norge har en sjølforsyning av mat som er under 40 %, basert på bruk av egne ressurser.

Følgende krav fremmes til jordbruksforhandlingen i 2022:

Bønder må få 200 000 per årsverk, dvs. halvparten av inntektsopptrappingen opp på nivå som andre grupper.

Det må bøndene få i tillegg til kostnadskompensasjonen.

Isak V. Busch, Ordfører i Røros
Tore Evavold, Røros Bonde- og Småbrukerlag
Arne Jørgen Melien, Rørosbygdenes Bondelag
Reidun Roland, Koordinator MHM Alliansen
Rune Kurås, Røros Sau og Geit
Rune Kurås, Røros Beitelag
Dag Øystein Jordet, NØØL
Vegard Vigdenes, Småbruker
Grim Jardar Aasgård, Tolga Bonde- og Småbrukarlag
Arnt Langen, Rørosmeieriet

Leserinnlegg: Om økonomi, bibliotek og frivilligsentral

– Gitt den økonomiske situasjonen Røros Kommune er inn i, og de utfordringene ved Rørosskole som jeg har skrevet om før, må vi prioritere, skriver Rob Veldhuis i dette leserbrevet.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Prioriteringer må til

Røros kommune har fremdeles stram økonomi og lite handlingsrom. Det ble synlig i budsjettarbeidet for 2022 og i arbeidet med økonomiplanen for 2023-25. Sist nevnte er grunnmuren for framtidige budsjetter og viser forventet pengebruk i årene som kommer.

I budsjettet for 2022 ble de kommunale virksomheter ikke kompensert for anslått prisvekst. Helse- og skolesektor ble kun kompensert for 50% av anslått lønnsvekst, de øvrige kommunale virksomheter ble ikke kompensert. 1. tertialrapport kommer snart, men uavhengig av et eventuelt merforbruk, tas de manglede kompenseringene fra i år, med til neste års budsjett. For å få økonomiplanen 2023-2025 i balanse, ble et anslått årlig utbytte fra Ren Røros på 3,0 mill. tatt med. Uavhengig om de pengene kommer eller ikke, mener Røros Høyre at det er uønsket å balansere et budsjett med en mulig utbetaling av utbytte, noe som også kommunedirektøren var tydelig på i siste budsjettmøte.

Oppsummert starter arbeidet med neste års budsjett med et stort etterslep, antagelig i millionklassen, som må dekkes inn FØR en kan bevilge penger til nye tiltak. Riktignok er realisering av bibliotek og frivilligsentral ikke et nytt tiltak, det ligger jo i vedtatt budsjett og økonomiplan. MEN de årlige driftskostnader har foreløpig økt fra 1,8 mill. til 2,9 mill. Vedtaket som formannskapet gjorde 7. april 2022 bl.a. mot min stemme var slik:

Alternativ 1:

Det inngås leieavtale med COOP Midt-Norge.

Finansiering:

  • Prosess fram mot budsjett- og økonomiplan 2024 – 2027
  • Kommunedirektøren igangsetter prosess med salg av Reiselivets Hus og bes komme tilbake til kommunestyret med sak for endelig vedtak om gjennomføring av salget.
  • Oppgaveoverføringer fra andre tjenester som resultat av endrede arbeidsprosesser og digitalisering
  • Virksomhet kultur blir utfordret på inndekning innenfor egen ramme på deler av beløpet

Gitt den økonomiske situasjonen Røros Kommune er inn i, og de utfordringene ved Rørosskole som jeg har skrevet om før, må vi prioritere. Kommunen har ikke ubegrenset med penger. Prioritering betyr at du velge bort noe til fordel for noe annet. Røros Høyre ønsker i denne omgang å velge bort realisering av bibliotek og frivilligsentral til fordel for økte midler til Rørosskole. Dette også med bakgrunn i vedtatt økonomiplan 2023-25, hvor det er lagt opp til et millionkutt i oppvekstsektoren som også vil ramme Rørosskole.

Vi mener at økte midler til Rørosskole vil gi en bedre hverdag til ansatte, elever og foreldre, og øke attraktiviteten til Røros som tilflytterkommune for barnefamilier vesentlig.

Det trenger vi!

Røros Høyre er positive til, og ønsker et nytt bibliotek i sentrum. Men akkurat nå, med en skjør kommuneøkonomi, mener vi at det ikke er tilrådelig.

Vi kan ikke argumentere oss bort fra realiteten, prioriteringer må til!