Viktig frist for folkehøyskolen

31. mars en en viktig frist for arbeidet videre med å etablere en folkehøyskole på Røros. Da skal søknaden til Folkehøgskolerådet sendes inn av prosjektgruppen.

– Den 31. mars så skal vi sende en ny søknad om etablering av folkehøyskole til Folkehøgskolerådet. Da er det egentlig dem som skal godkjenne planene for skolen, og hvis søknaden går gjennom der så er det opp til Stortinget i høstens budsjettbehandling om vi får bevilget penger for å komme i gang allerede fra 2021, sier Hans Petter Kvikne i Næringshagen som er blant dem som jobber med søknaden.

Hvis det går som Kvikne og arbeidsgruppen for folkehøgskolen ønsker, vil de få midler til å jobbe videre med prosjektet i Nasjonalbudsjettet for 2021, og da er målet at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. Akkurat nå jobbes det med prosjekteringen av det nye bygget som skal huse de 120 elevene på Øra.

– Det som er status nå er at vi holder på å prosjektere et helt nytt bygg. Røros kommune har stilt ei tomt til disposisjon på Øra. Der er reguleringsplanarbeidet allerede godt i gang, det er Feste NordØst som gjør den delen av jobben. Så er vi en prosjekteringsgruppe som består av arkitekter og planleggere hos Johan Kjellmark, dyktige faglige folk hos REN Røros, pluss oss i Næringshagen som holder på å prosjektere eller lage et skisseprosjekt på et helt nytt bygg som da skal bli plassert ute på Øra, sier Kvikne.

Fremtidsrettet ressursforvaltning

Siden det overordnede målet for innholdet og virksomheten ved skolen vil være fremtidsrettet ressursforvaltning er det logisk at Kvikne og prosjektgruppen planlegger et plusshus.

– Tanken er da når vi starter helt på scratch med planleggingen av skolebygget at dette skal være et nytt moderne bygg, et såkalt plusshus. Det vil si det skal produsere mer energi enn det forbruker selv, ved at vi benytter oss av solenergi og at vi skal benytte oss av grunnvarme. I tillegg skal bygget ha stor fokus på resirkulering, det vil si vi skal bruke kortreiste materialer og det vil være mye fokus på tre i det her bygget, slik at det er et bygg som skal sette et minimum av CO2 avtrykk, sier Kvikne.

I søknaden til Folkehøgskolerådet skal det ligge ved en beskrivelse av skolebygget og linjene som er tenkt startet opp sier Kvikne.

– Nå er vi i en hektisk fase for å få på plass tegningene av skolebygget slik at det sammen med et kostnadsoverslag kan følge med den beskrivelsen av skolen og innholdet i skolen, undervisningsplaner og så videre, sier Kvikne.

Folkehøgskolerådet har ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene i Norge og vil således være det organet som kvalitetssikrer innholdet til de folkehøgskolene som ønsker å starte opp.

For folkehøyskoleprosjektet på Røros vil det være høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som vil være den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.

Valgt inn i Fjellnettverksstyret

Varaordfører i Røros kommune Christian Elgaaen er innvalgt som styremedlem i Fjellnettverket. Det er et politisk nettverk bestående av kommuner, fylkeskommuner og regionråd i fjellområdene i Sør-Norge. Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner, Regionrådet for Fjellregionen og Røros kommune er blant medlemmene.

– Det er flott å bli innvalgt i styret for Fjellnettverket. Jeg håper og tror dette blir en god arena for å fronte saker som er viktige for Røros kommune og andre kommuner og regioner i fjellområdene. Mange kommuner i distriktene og fjellområdene har gjerne like utfordringer og muligheter. Her har vi en arena der vi kan stå sammen med andre for å bli lettere hørt av for eksempel regjering og storting, sier Christian Elgaaen.

På rådsmøtet ble handlingsplan for det kommende året vedtatt. Fjellnettverkets visjon er levende og livskraftige fjellbygder, og nettverket ønsker å være en aktiv deltaker og leverandør i nasjonal- og regionalpolitiske diskusjoner. Mat, landbruk, miljø, reiseliv og infrastruktur er konkrete områder Fjellnettverket vil jobbe med. For å sikre gode livsvilkår i fjellområdene skal Fjellnettverket jobbe for en nasjonal fjellpolitikk som styrker bærekraftig næringsutvikling, sysselsetting og folketallsutvikling i fjellet. 

Sats på opplevelser

Fremtiden i våre hender jobber for en mer miljøvennlig klode og rettferdig fordeling på kloden. Det vil være en kontra til kjøpepresset i samfunnet. Fremtiden i våre hender Røros ønsker at det satses mer på opplevelser.

– Det er slik som butikkene på Røros har sagt også, det er ikke så veldig mye handling i martnan i forhold til på Julemarkedet, sier Hanne Feragen i Fremtiden i våre hender Røros.

Hun syntes det var positivt at Martnashallen i år satset mer på fremtiden. I følge Hanne viser statestikk verden over, at i vestlige rike land har forbruksveksten nådd et tak. Det blir ikke noe veldig mye mer forbruk.

– Det er veldig lurt for folk på Røros å satse mer på opplevelser, det er det som bysentrene trenger. Det er der man tjener penger faktisk, på opplevelser, sier Hanne. Fremtiden i våre hender slår et slag for å gi bort gaver i form av f.eks kinobilletter og restaurantbesøk. Noe som man kan gjøre sammen i stedet for enda flere ting.

På Røros er det mulighet til å gi bort en naturopplevelse. F.eks et «gavekort» på å gå en skitur sammen i påsken.

Isfiskefestivalen endres

Hvert år i palmehelga er isfiskefestivalen på Haugatjønna en populær påskeaktivitet. I år kjøres den populære isfiskefestivalen kun på Bolagen.

– Årets utgave av Isfiskefestivalen vil i år kun bli avholdt på Bolagen lørdag den 4. april. Konkurransen på Haugatjønna er i år avlyst grunnet ønske fra grunneiere og arrangør om å øke bestanden av røye i tjønna. Dette for å skape flere gode fiskeøyeblikk for deltakerne i årene fremover, melder arrangørene på Facebook.

Totalt 92 isfiskere deltok på Bolagen på palmesøndagen i fjor, mens det på lørdagen var hele 550 fiskere i aksjon på Haugatjønna.

Mattilsynet har undersøkt velferden til hunder som bor ute

Mattilsynet har for første gang undersøkt velferden til hunder som bor ute. Det var flest trekkhundehold som ble sjekket, men også andre typer utendørs hundehold fikk tilsyn. En viktig del av prosjektet var å veilede hundeholderne om hva en hund som bor ute trenger for å ha det bra. Det nasjonale tilsynsprosjektet ble gjennomført i 2018 og ut april 2019.

Hunder som bor ute, har oppholdsplassen sin ute hele året, enten hele eller store deler av døgnet.

– For at en hund skal kunne bo ute, må den ha et egnet og trygt hundehus der den ikke fryser og kan ligge bekvemt. Den må også ha godt tilsyn og stell, trygge, trivelige omgivelser og nok aktivisering og mosjon, sier veterinær Torunn Knævelsrud, som leder seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.

Mange trekkhundeholdere følger regelverket

Mattilsynet var på tilsyn i 453 utendørs hundehold. Inspektørene fant ingen brudd på regelverket for dyrevelferd i 75 % av holdene med trekkhunder. I de andre typene utendørs hundehold fant de brudd på regelverket i mer enn halvparten av dyreholdene. De hundeholderne som brøt regelverket for god dyrevelferd, hadde ofte flere brudd.

-Utendørs hundehold er krevende, og hundeholderne må ha både kunnskap, evne og vilje til å gi hundene sine et godt liv, sier Knævelsrud.

Det var flest regelbrudd gjaldt egnet hundehus og liggeplass

Mattilsynet fant også hunder som hadde for liten bevegelsesfrihet, ikke ble tilstrekkelig aktivisert og fikk for lite mosjon.

-Mange hunder ble ikke sluppet løs fra oppbindingen eller tatt ut av hundegården ofte nok. I andre tilfeller var uteområdet til hundene gjørmete eller fullt av avføring, sier Knævelsrud.

I 23 hundehold fant Mattilsynet så alvorlige brudd på regelverket at hundeholderen fikk pålegg om å rette opp forholdene med en gang. I disse tilfellene hadde hundene fått for dårlig tilsyn og stell, eller det var store mangler ved oppstallingen. I tre hundehold ble hunder tatt i midlertidig forvaring, eller hundeholdet ble avviklet.

Mattilsynet ville rette oppmerksomheten mot hva en hund som bor ute trenger

– Vi håper dette prosjektet har bidratt til å øke bevisstheten og kunnskapen hos hundeholderne som fikk tilsyn. Alle hundene i et utendørs hundehold skal ha god velferd, og hundeholderne har selv ansvaret for å ha kunnskap om hva som er viktig for at hver enkelt hund skal ha det bra, sier Knævelsrud. Hun sier Mattilsynet vil bruke erfaringene fra prosjektet til å utforme bedre skriftlig veiledning om hvordan kravene i dyrevelferdsloven kan oppfylles for hunder som bor ute.

Fakta om tilsynsprosjektet:

  • Mattilsynet var på tilsyn i 453 utendørs hundehold.
  • Inspektørene sjekket 323 trekkhundehold og 111 hundehold med blant annet jakthunder og gjeterhunder. I 19 hundehold ble type hund ikke registrert, eller det var en kombinasjon av ulike typer hunder.
  • Det er ikke registreringsplikt for hunder i Norge, og Mattilsynet vet derfor ikke hvor mange hunder som bor ute.
  • Mange av hundeholdene med blant annet jakt- og gjeterhunder fikk tilsyn på grunn av bekymringsmeldinger. Trekkhundeholdene var et mer tilfeldig utvalg. 

Les hele rapporten her.