Spleiselag for felles fyrverkeri nyttårsaften

Også i år ønsker Røros kommune å gå sammen med lokalt næringsliv og privatpersoner om et felles nyttårsfyrverkeri. Målet er at sammen skapes en opplevelse som alle kan ta del i. Dette har blitt en tradisjon som mange ser fram til på nyttårsaften. Fyrverkeriet sendes opp fra Aastjønna ved Storstuggu.

Det er takket være spleiselaget mellom rørosinger, hyttefolk, lokalt næringsliv og Røros kommune at de har fått til dette solide fyrverkeriet. Uten dette spleiselaget er det ikke mulig å opprettholde denne viktige tradisjonen. De håper derfor at så mange som mulig bidrar også i år – gi de pengene du normalt ville brukt på raketter, til fellesfyrverkeriet.

Tar i bruk lokalverdi.no for å samle inn penger

Nytt i år er at det tas i bruk lokalverdi.no. Der kan privatpersoner enkelt gi sitt bidrag til fyrverkeriet. Fra tirsdag 10. desember kan alle gå inn på lokalverdi.no/roros og bli med på spleiselaget. Alle som bidrar kan være med i trekningen av hyggelige premier. Trygstad Bakeri og konditori, Kaffestuggu, Rørosmeieriet og Røros kino har donert premiene til årets spleiselag. 

Viktig støtte fra lokalt næringsliv

Støtten de får fra lokalt næringsliv er helt avgjørende for å få til et så stort fyrverkeri. RørosBanken, Røros Hotell og Bergstaden Vel har allerede sagt ja til å støtte årets fyrverkeri, og kommunen håper flere aktører vil bidra. Fyrverkeriet er populært både for tilreisende og innbyggere.

Felles fokus på brannsikkerhet

Røros kommune ønsker å bidra til en trygg og sikker nyttårsfeiring. Bakgrunnen for at de startet med felles fyrverkeri, er fyrverkeriforbudet i Røros sentrum. Felles fyrverkeri utenfor sentrum sikrer den verneverdige bebyggelsen i Bergstaden vår. Fyrverkeri kan også gi alvorlige personskader. Både mennesker og hus er trygge når fagfolk står for oppskytinga. Som tidligere år er det RørosTeknikk som står for selve oppskytinga. 

Ønsker et eget fond for felles fyrverkeri

Kommunen har et langsiktig ønske om å opprette et eget fond for fyrverkeriet på Røros. Blir det penger til overs etter årets spleiselag vil overskuddet gå inn et slikt fond.


Brev til politimesteren

Ordfører Isak V Busch har sendt brev til politimesteren i Trondheim, angående utstedelse av pass på Røros. Ordføreren viser til brev adressert Regionrådet i Trøndelag Sør, med
avsender det Kongelige Justis- og beredskapsdepartement, samt brev sendt det Kongelige
Justis- og beredskapsdepartement, med avsender Regionrådet Trøndelag Sør.


I sitt brev til Regionrådet Trøndelag Sør påpeker departementet viktigheten av god nok
sikkerhet rundt passutstedelsen, noe ordføreren i Røros har stor forståelse for.
Videre vises det til at beslutningen om ny struktur bygger på de faglige rådene fra
Politidirektoratet, som igjen bygger på anbefalinger fra politimestrene.


Departementet sier også i brevet at de ikke vil motsette seg at det etableres pass- og ID-
kontor på Røros, dersom politimesteren og Politidirektoratet mener det er nødvendig ut fra
en samlet faglig vurdering.

I sitt brev skriver Isak at politimesteren er sikkert godt kjent med de utfordringer en såpass lang reisevei som innbyggerne i Røros og nabokommunene risikerer å få ved en nedleggelse av passfunksjonen ved Røros lensmannskontor. I lys av departementets uttalelse, håper han at de kunne tatt et møte om saken. Ordføreren stiller gjerne på et møte i Trondheim dersom det er mest hensiktsmessig. Røros kommune vil svært gjerne samarbeide om en løsning som kan omfatte både en løsning på passutstedelse og en relokalisering av politistasjonen i tråd med politiets tidligere uttalte ønsker.

Søker støtte til Ragnarok Expedition

Amund Kokkvoll AS søker Røros kommune om støtte til prosjektet Ragnarok Expedition. Amund Kokkvoll AS er en aktør innen hund og sledekjøring på Røros. Selskapet er stiftet i 2015 og har en ansatt.

Innenfor selskapet Amund Kokkvoll AS ønsker de å igangsette et prosjekt som kalles Ragnarok Expedition. Dette er et prosjekt som skal gi tilbud om flerdagers slede- ekspedisjonsturer i Rørosregionen. Dette er et produkt som pr i dag ikke er tilgjengelig i området.

Turene skal ledes av erfarne hundekjørere og gjennomføres med sosialiserte og trygge hunder. Turene er ment å gi en opplevelse av Rørosregionen på en annen måte enn det som har vært vanlig fram til nå. Turene er planlagt med start og avslutning fra Røros Hotell.

Prosjektet tar utgangspunkt i bruk av naturen og områdene i og rundt Røros. Turene vil gi opplevelser i urørt natur med start i verdensarven Røros og opplevelser knyttet til dette. I saksutredningen til formannskapet 12.desember står det at for at Røros skal kunne fortsette å utvikle seg som en turist- og reiselivsdestinasjon, er det viktig at man har stor bredde i aktiviteter og tilbud til alle typer tilreisende. Ser man på utviklingen hos flere andre turistdestinasjoner, er det å kunne tilby opplevelser stadig viktigere dersom man skal kunne konkurrere i markedet.

I merkevareundersøkelsen som ble gjennomført i 2019 pekes det på at Røros har utfordringer med å tiltrekke seg gjester innen aldersgruppen 20-35 år. Dette er en aldersgruppe som reiser mye, og som ofte prioriterer opplevelsesreiser. Man vil kunne anta at konseptet vil ha en forholdsvis høy pris og at produktet derfor kanskje er mest aktuelt for de eldre innen denne gruppen. Samtidig vil det at Rørosregionen har en bredde i opplevelsestilbudet gi en større styrke samlet sett for destinasjonen for denne målgruppen. Det er viktig å påse at opplevelsesprodukter tilbys i tråd med ønsket samfunnsutvikling, klima og miljø samtidig som trender i markedet hensyntas for å sikre økonomisk bærekraft.

Konseptet er også tilpasset barn ned til 12 år. Dette er veldig positivt fordi destinasjonsselskapet over lengre tid har vært tydelig på at det er behov for et utvidet opplevelsestilbud for barn og unge. Dette bidrar til å gi unge tilreisende et positivt forhold til Røros i framtiden.

Prosjektet har inngått avtale med Røros Hotell for utvikling av opplevelsespakker og markedsføring av disse. Dette ses på som positivt da man kan benytte seg av hotellets markedsføringskanaler og destinasjonsarbeid. Man ser også at dette kan gi tilreisende et lengre opphold som igjen gir reiselivsdestinasjonen Røros en bedre økonomisk bærekraft. Et utvidet aktivitetstilbud som bidrar til at tilreisende blir lenger på ett sted er også i tråd med det å være en bærekraftig reiselivsdestinasjon. Selskapet har gjennomført en egen pilot vinteren 2019.

Kommunedirektøren foreslår at Ragnarok Expedition støttes med kr 25.000,- i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken blir behandlet i formannskapet 12.desember 2019.

Amund Kokkvoll. Foto: Tove Østby

Krever handlingsplan for restaurant- og matfag

I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.

Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby

Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:

Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag

En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.

Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.

I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.

Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.

Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.

Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?

Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.