Helseundersøkelsen i Trøndelag skal gjennomføres på Røros 18. oktober. 4140 rørosinger får sms denne dagen og 512 får brev i posten.
– HUNT Trøndelag er en videreføring av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det betyr at hele Trøndelag blir et HUNT rike. Det betyr også at alle innbyggerne i det tidligere Sør-Trøndelag får invitasjon til å delta i HUNT. Den 18. oktober er den magiske datoen da alle mellom 18 og 75 år på Røros får sms på mobilen sin, og der er det en link til spørreskjemaet. Alle fra 76 år og oppover få brev i posten, der ligger det et spørreskjema og en frankert returkonvolutt så vi håper de besvarer spørreskjemaet og sender det i posten til oss, sier Vigdis Hjulstad Belbo rådgiver for HUNT Trøndelag.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag(HUNT) startet for 40 år siden og er en av verdens største helseundersøkelser. 140 000 innbyggere i det gamle nordfylket har tidligere deltatt.
– En halvtimes innsats fra en rørosing kan gi mange mennesker et bedre liv. Vi håper at vi kan få en like god oppslutning i sør også slik som i nord, sier Belbo.
Kommunekampen
Lokal mobilisering er nøkkelen til å få flest mulig til å delta. Snåsa og Lierne ble beste kommuner i helseundersøkelsen den fjerde gangen den ble gjennomført i nordfylket med 73 prosent deltagelse. Det utviklet seg en intern konkurranse mellom kommunene som deltok om å få høyest deltakerprosent av innbyggerne. Jo flere av innbyggerne i Røros som blir med desto enklere blir det for kommunen å drive forebyggende helsearbeid sier Belbo.
– Det er to ting resultatene i undersøkelsen vil gå til. Det ene er viktig helseforskning, det forskes på sykdommer, medisiner og forebyggende helsearbeid, men det brukes også til kommunestatistikk. Så Røros kommune får en statistikk over helsetilstanden til innbyggerne og det betyr at de kan målrette folkehelsearbeidet, sier hun.
Signerte avtale
De folkevalgte på Røros var representert av varaordfører Bjørn Salvesen (Sv) som signerte avtalen med HUNT om å gjennomføre undersøkelsen i kommunen.
– Dette er et stort flott prosjekt som man har lang erfaring med fra det gamle Nord-Trøndelag hvor man samler inn omfattende opplysninger om hele befolkningen som vi kan bruke i målretta arbeid. Det er relativt begrensede midler innenfor våre budsjetter og med dette kan vi få en større effekt ut fra de midlene vi har, sier Salvesen.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier at hvis man får gode nok data ut fra undersøkelsen kan det bety at innbyggerne kan få bedre helsetjenester.
– Jeg tror at folk har lyst til å bidra inn i dette. Vi har en ny folkehelseplan og ønsker å være en folkehelsekommune og satse på forebygging. Det er viktig at innbyggerne i Røros kommune skjønner hvorfor dette er viktig og hva har det med dem å gjøre. Ved å delta i denne undersøkelsen kan vi kanskje gi dem enda bedre helsetjenester, sier Westerfjell Kalstad.
Røros kommune vil få tilgang på dataene når undersøkelsen er ferdig behandlet sier Belbo.
– Det utarbeides et kommuneatlas som vi kaller det, der man får kart med helsetilstanden til innbyggerne i kommunen og man kan bruke det i kommuneplanleggingen sin. Sannsynligvis vil resultatene foreligge på nyåret, sier hun.
