Miljødirektoratet ønsker å utvide Femundsmarka Nasjonalpark og utvide en rekke andre nasjonalparker og øvrige områder med vernestatus. Det er Klima- og miljødepartementet 18.11.2020, som har bestilt en utredning om dette. Det er gjennomført fem digitale regionale møter, hvor alle berørte kommuner ble invitert til å delta. Direktoratet har også hatt et eget møte med Sametinget.
Miljødirektoratet har lyttet til lokale innspill, og planene for utvidelse av åtte nasjonalparker stilles i bero til det eventuelt foreligger større lokalpolitisk støtte til forslagene. Det foreslås at det bør kunne jobbes videre med utvidelsesforslag for åtte andre eksisterende nasjonalparker, og Femundsmarka er blant dem.
Det foreslås også utvidelser av noen større landskapsvernområder. Det foreslås videre at det bør kunne startes utredning av omgjøring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for seks områder mens tilsvarende forslag for tre områder stilles i bero grunnet manglende lokal aksept.
Her er hele listen over nasjonalparker og andre områder der Miljødirektoratet ønsker utvidet vern:
- Sunnmørsalpane i Ørsta kommune
- Hornelen i Bremanger kommune
- Masfjordfjella i Alver og Masfjorden kommuner
- Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal kommuner
- Utvidelse av Rohkunborri nasjonalpark
- Utvidelse av Dovre nasjonalpark i Dovre kommune
- Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Bygdin og Tyin
- Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Langsua
- Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Fannaråken og Hurrungane
- Utvidelse av Jostedalsbreen nasjonalpark, Svartebotnen
- Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune
- Utvidelse av Raet nasjonalpark med Kvakenes i Arendal kommune
- Utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark
- Utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
- Utvidelse av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde
- Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde i Rindal kommune (Storbekkdalen)
- Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde med Okla-Storhornet
- Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde ved Gjevilvatnet/Gjevilvassdalen
- Utvidelser av Knutshø og Drivdalen landskapsvernområder i Drivdalen, Vinstradalen og Unndalen
- Utvidelse av Espedalen landskapsvernområde
Tilsvarende bør det kunne nærmere vurderes en endring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for følgende områder:
- Lyngsalpan
- Sylan, sammen med Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater
- Trollheimen og Innerdalen (deler)
- Ålfotbreen
- Oksøy-Ryvingen
- Flekkefjord og Listastrendene
Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog i forbindelse med eventuelt nytt vern av områder skjer gjennom frivillig vern. I de vurderte områdene er det behov for ytterligere kartlegging, men det er likevel påvist at de vurderte områdene fyller opp flere mangler i dagens nettverk av verneområder.
I de vurderte områdene er det registrert 359 ulike rødlistearter, 145 av disse finnes i de områdene hvor Miljødirektoratet, gitt lokal aksept, anbefaler videre utredning. De områdene Miljødirektoratet foreslår videre utredning av utgjør ca. 33% av det samlede vurderte arealet.
For de vurderte områdene ligger hovedvekten av arealet i mellomboreal, nordboreal og alpin sone.Områdene vil derfor i svært begrenset grad bidra til et mer representativt vern i forhold til vegetasjonssoner. På grunn av områdenes størrelse og koblinger mot eksisterende store verneområder vil likevel de foreslåtte områdene sikre mange kombinasjoner hvor flere enn to vegetasjonssoner omfattes.
De mest synlige bidragene fra de aktuelle områdene er økt konnektivitet i innlandet i Sør-Norge, særlig knyttet til de foreslåtte nasjonalparkutvidelsene. Dagens verneområder dekker i stor grad variasjonsbredden for de analyserte klimagradientene i Norge, men visse områder med mer ekstreme verdier, som svært kalde vintre eller høye nedbørsmengder, dekkes i liten eller ingen grad.
Områdene med nye eller utvidede nasjonalparker øker dekningen av områder med lave temperaturer, særlig omsommeren. Relativt kalde områder, særlig i fjellområder, kan vise seg å være spesielt viktige for robusthet mot klimaendringer da en gjennomsnittlig temperaturøkning kan føre til at mange arter trekker nordover og oppover for å finne passende klimaforhold. Derfor er vern av slike fjellområder viktig, og ved å verne arealer med lave temperaturer, særlig om sommeren, vil verneområdene bli mer klimarobuste.
Flere av de områdene som ikke foreslås videreført grunnet manglende lokal aksept ville ytterligere bidratt til en samlet oppfylling av vurderingskriteriene, f. eks. utvidelsene rundt Jotunheimen, utvidelsen av Rondane sørover, Preikestolen og Treriksrøysa. Miljødirektoratet vil understreke at avgrensingen av de vurderte områdene er ganske omtrentlig.
Dersom en starter videre verneprosess for noen av områdene, så må dette skje i nært samarbeid med kartlegging både som grunnlag for naturfaglig avgrensing og vurdering mot andre interesser.