Leserinnlegg fra Maja Kristine Jåma, toppkandidat til Sametingsvalget 2021 i sørsamisk valgkrets og NSRs toppkandidat:
Levende samiske bygder er ryggraden i Saepmie. Hvis vi ønsker at unge skal etablere seg på bygda, trenger vi ordninger som gjør at man kan utdanne eller videreutdanne seg uten at man må flytte til byene.
Etter mine studier i sørsamisk språk ved Nord universitet i Levanger så ønsker jeg gjerne å studere mer sørsamisk. Jeg har flyttet fra byen til bygda og driver langdistansependling i jobben min. Det innebærer at et digitalt eller samlingsbasert studie vil være lettere la seg kunne gjennomføre i min livssituasjon. Det gjelder ikke bare meg, men også de som har familie, hund, jobb og mange stedlige forpliktelser som vil kunne benytte seg av slike tilpassede studietilbud i mye større grad.
Det sørsamiske bosettings- og språkområdet er stort og strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør på begge sidene av landegrensene der man kan ta høyere utdanning i sørsamisk ved Nord universitet i Levanger på norsk side, og ved Umeå universitet med studiested Östersund på svensk side. Det har også vært studietilbud som er lagt utenfor disse studentbyene som det har vært stor interesse for.
I løpet av de siste årene har det også vært gjennomført sørsamisk nybegynnerstudier gjennom Sámi allaskuvla i samarbeid med Aajege på Røros, og i høst ble det igangsatt begynnernivåstudie gjennom Nord universitet i samarbeid med Grong videregående skole og Gïelem nastedh i Snåsa. Disse studiene har vært organisert litt forskjellig, men begge er samlings- og deltidsbasert. Kanskje en av grunnene for den store interessen har noe med å gjøre at det lettere lar seg gjennomføre i kombinasjon med folks arbeids- og familieliv?
Norske Samers Riksforbund (NSR) har lansert sin tilflytningsplan med 16 ulike punkter for å sikre levende bosetting over hele Saepmie. Der peker vi på det store behovet vi har for flere samlingsbaserte og digitale studier på høyskole og universitetsnivå slik at man kan ta nødvendig kompetanseheving der man er bosatt.
Samlingsbaserte og digitale studier kan bidra til at flere kan bo i distriktene mens de studerer, samtidig som det kan bidra til at flere får tatt høyere utdanning. Og kanskje kan vi få de som allerede arbeider i skole og barnehage, innenfor helse eller i offentlig forvaltning til å studere samisk? Vi trenger flere folk med god kompetanse i samisk språk og kultur som kan møte våre samiske innbyggere på en god måte.
Alle studier kan likevel ikke være samlingsbasert eller digitale! Vi er sosiale vesener og trenger å møte hverandre for å få sterkere læringsutbytte, noe som er spesielt viktig i språkstudier. Også for forsking og videre fagutvikling er fysiske læringsarenaer en grunnleggende premiss for å nå best mulig resultat.
SSBs befolkningsstatistikk, og rapporten regjeringens distriktsutvalg la frem i vinter viser godt de sterke sentraliseringstrendende som det samiske samfunnet har kjent på i årevis. SamtidiInnlegg fra NSR – flere digitale og samlingsbaserte studier for et levende Saepmieg har vi ett skrikende behov for samisktalende lærere, barnehagelærere, læremiddelforfattere, journalister, sykepleiere og andre fagfolk. Utvikling av flere digitale- og samlingsbaserte studier er en måte å legge til rette for at folk slipper å flytte til byene for å ta utdanning, samtidig som vi får utdannet den kompetansen som de samiske distriktene trenger!
Vi må sikre at det er mulig å møte kompetansebehovet med tilpassede studietilbud og at de høyere utdanningsinstansene får mulighet og ressurser til å skape nye og videreføre digitale- og samlingsbaserte studier. Dette er et skritt på veien for å gjøre det mer attraktivt for unge å etablere familie, og leve givende liv i levende samiske bygder over hele Saepmie.
Maja Kristine Jåma
