Leserinnlegg fra Pensjonistforbundet
På listen over hva vi skal huske å tenke igjennom på nytt når koronatiden er over, er hvordan vi skal bygge sykehus og sykehjem, slik at de hindrer rask smittespredning blant dem som oppholder seg der.
I et intervju på Dagsrevyen advarte fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mot å bygge sykehus med «svære høye tårn» på grunn av smittevernhensyn. Han mer enn antydet at vi må finne nye måter å bygge sykehus på. Kanskje er det ikke bare sykehusene som må bygges annerledes, men også sykehjem, omsorgsboliganlegg og demenslandsbyer.
I mange år har forskning og ulike fagmiljøer anbefalt å bygge små bofellesskap, omsorgsboliger og mindre institusjoner med små avdelinger. Stoltenberg-regjeringen la fram landets første demensplan. Under overskriften «Smått er godt», hadde den som en av tre hovedsaker å sørge for at sykehjem og omsorgsboliger var tilpasset mennesker med demens:
«Da er små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer, bedre enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer»
Likevel bygges det fortsatt store sykehjem i mange etasjer, med lange korridorer og felles hovedinngang som alt og alle må passere gjennom. På tross av demensplanens anbefalinger er enkelte kommuner i gang med å samle over 150 mennesker med demens inne i lukkede landsbyer med en bevoktet port ut mot verden. Det bør vi slutte med.
Nå har vi fått nok en grunn til å bygge små enheter på bakkenivå med gode privatareal og mulighet for flere porter ut og inn: Hindre smittespredning, enten det gjelder korona, influensa eller omgangssyke og noravirus. På den måten kan vi unngå at alt sluses gjennom samme hovedinngang og smittemateriale spres gjennom samme korridor- og heissystem. Ved å holde enhetene geografisk fra hverandre hindrer vi at katastrofen blir mindre når den skjer.
Det er mange ting vi bør lære om beredskap etter korona. Trolig må vi også tenke gjennom driftsformene og skape lokale turnusordninger som reduserer tallet på helse- og sosialpersonell som er inne hos den enkelte, enten det er i hjemmetjenesten eller på sykehjemmet. Færre på deltid og flere på heltid kan også bidra til bedre løsninger. Det innebærer at vi har ansatte som er bedre rustet både kunnskapsmessig og med erfaring i å stå oppe i smittevernarbeid.
Arkitekter, planleggere og entreprenører utfordres med dette sammen med fagmiljøene i helse- og omsorgstjenesten samt politikere i samarbeid med kommunale eldreråd til å sette seg ned for å finne nye måter å bygge sykehjem og omsorgsboliganlegg på, slik at de effektivt hindrer smittespredning. Pensjonistforbundet inviterer ikke til å ta denne debatten nå, men melder det inn som tema på huskelisten for de lærdommer vi må gjøre noe med, når denne pandemien er bekjempet.
Harald Olimb Norman
Generalsekretær
Pensjonistforbundet
