I sin appell på Nilsenhjørnet på første mai tok Charlotte Hicks Prestjord et oppgjør med tendensen til å snu seg bort, når urett skjer. Hun viste til folkemordet i Gaza og krevde at det norske oljefondet må trekke seg ut av Israel. I appellen hun har skrevet sammen med Emira Svalstad satte hun også fokus på kvinneundertrykkelse i Iran.
Under kan du lese Charlotte Hicks Prestjords appell.
Vi i Amnesty står sammen i solidaritet med kvinner i Iran. I 2022 døde Jina Masha Amini i varetekt etter brutalt mishandling av det Iranske politiet for å ikke ha dekket til håret sitt. Folket i Iran tok til gatene og ropte ‘Kvinne, liv,frihet’ og de Iranske myndighetene svarte med å stramme inn grepet ytterligere . I åra som har fulgt har hundrevis av mennesker blitt drept i demonstrasjoner, blitt arrestert og torturert, barn inkludert. Flere har blitt dømt til døden ved henging for å stå imot diskrimineringen og undertrykkelsen som har blitt enda større mot kvinner i Iran. Amnesty jobber målrettet for at de Iranske lederne kan holdes internasjonalt strafferettslig ansvarlig, og viser solidaritet også med kvinner og jenter i Iran.
Og mens vi er i midtøsten
Bombene hagler fortsatt over Gaza.
Et langt langt mareritt fortsette for over 2 millioner mennesker på Gazastripen, der halvparten er barn(!).
Mens vi står her i dag blir uskyldige Palestinere torturert og drept. Gaza blir fremdeles bomba og pulverisert, av Israel med USA og vestens økonomiske støtte. Våre penger. Vårt oljefond. Norsk produserte våpen.
Vi snur oss bort.
Verden snur seg bort.
Også Amnesty International har funnet tilstrekkelig med bevis på at Israel begår folkemord, og når en av verdens største organisasjoner som jobber for menneskerettigheter bekrefter dette er det for meg helt ubegripelig at Israel får fortsette uten at vi grip inn.
Israel har null respekt for palestinske liv. Null respekt for internasjonal lov. De har krysset alle grenser gang på gang.
Humanitær hjelp som mat og medisin, står klar i tonnevis ved portene, men blir blokkert av Israel for å komme inn i Gaza, og blir fordervet der det står mens 2 millioner mennesker, barn, kvinner, fedre, besteforeldre, vanlige folk som meg og deg, dør av overlagt menneskelagd sult og mangel på medisinsk hjelp. En blokkade av alt man treng for å leve – i åpenbar strid med folkeretten.
Over 50 000 mennesker har blitt brutalt drept, hele familier utslettet – og med mørketall så mye større da det ligg tusenvis av mennesker begravd inne i ruinene av sine egne hjem, skoler og sykehus. Når man snakke om så høye tall er det for oss som ikke har opplevd krig eller massakre helt uvirkelig å forholde oss til, men tenk 50.000 mennesker – det tilsvarer hvert eneste menneske på Røros, Holtålen, Tynset, Tydal, Engerdal, Os, Alvdal, Oppdal, Rennebu, Gauldal, Selbu og Melhus -alle DØD,
der nesten halvparten er barn under 18 år -DREPT!
Hvorfor er det ikke flere som roper ut at nok er nok? Hvorfor er det ikke flere land som stiller seg bak alle de rapportene som deriblant Amnesty har laget som viser at dette er en altfor mørk flekk i menneskehetens historie?
En person alene kan ikke gjøre alt, men vi alle kan gjøre noe. Og sammen kan vi gjøre viktige og riktige forskjeller i verden.
Gjør noe! Gjør det du kan.
Bær et skjerf. Signer underskriftsaksjoner. Si ifra til dem som sitt med makta. KREV at oljefondet vårt trekke seg ut av Israel. KREV stans av levering av norske våpen som kan havne på Gaza og KREV annerkjennelse for at vi står overfor et pågående folkemord av Palestinere. Vis hvor du står på sosiale medier.
Jo mer vi dele, jo mer vet vi.
Jo mer vi vet, jo mindre kan vi se bort.
Og tilslutt vil vi sende en stor takk til alle dokk som er med oss i kampen for en bedre verden.
Kvinne, liv, frihet!
Fritt Palestina!
Skrevet av:
Charlotte Hicks Prestjord og Emira Svalstad
