Leserinnlegg fra Gerd Alice Sødal
Tanker som plasstillitsvalgt og ansatt ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i forbindelse med rapporten “Struktur, kompetanse og ressurser”.
Plasstillitsvalgt: Jeg har vært plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i snart 7 år, og jeg har stått på for mine kollegaer og skolen vår hele tiden. Den siste store kampen hadde vi ved oppvekstsenteret i Brekken i 2013. Da ble ungdomstrinnet flyttet til Røros, og vi mistet gode kollegaer og ikke minst mange flotte elever. Vi så dengang at denne saken skapte stor usikkerhet i bygdesamfunnet.
Vi ba deretter kommunen om ro rundt oppvekstsenteret, og kan bare beklage at dette ikke har vært tilfellet. Hver gang økonomien diskuteres, er det enkelt å nevne at oppvekstsenteret bør legges ned. Det er for få elever, det blir vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere, det stilles spørsmålstegn ved både det faglige og det sosiale utbyttet for elevene og det kan være vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø med få ansatte. Alt dette er argumenter som blir brukt, sammen med poengtering av alt det vi vil spare. Jeg vil se litt på hvert av disse punktene:
Skole:
a) For få elever: Røros kommunestyre har vedtatt at det skal være tre skolekretser i kommunen. Jeg ser at fritt skolevalg praktiseres ved at foreldre som søker om skolebytte får dette uansett. Det henvises til presedens i slike saker. Jeg stiller spørsmålstegn ved denne praksisen da hver enkelt sak om skolebytte skal behandles individuelt.
b) Vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere: Per dags dato dekker oppvekstsenteret opp fagene norsk og matte. Vi har en allmennlærer som kan undervise i engelsk fram til 2025 og ser etter medarbeidere med denne fagkompetansen ved nyansettelser. Når det gjelder ledelse, har skolen hatt en meget turbulent situasjon etter at det ble bestemt at de to oppvekstsentrene i kommunen skulle være en virksomhet. Her etterlyser jeg en evaluering av denne bestemmelsen.
c) Det faglige utbyttet for elevene: I en liten fådelt skole har vi mulighet til å se den enkelte faglig. Vi har små grupper som gjør det lettere for oss å være tett på eleven. Vi har en god oppfølging av elever med spesielle behov, og ansatte som har den nødvendige kompetansen på dette området. Dette er noe vi har lagt vekt på ved ansettelser. Skolen har også kompetanse innen nærskolepedagogikk, og de ansatte er kurset i SkoleVFL (Skolebasert MOOC i Vurdering For Læring), TIEY (Tidlig Innsats Early Years) og CL (Cooperative learning – samarbeidslæring).
d) Det sosiale utbyttet for elevene: Elever som får sin undervisning ved et oppvekstsenter får god sosial kompetanse. Vi ser at elevene er meget omsorgsfulle overfor dem som er mindre. De lærer seg tidlig å ta ansvar. Selvfølgelig kan det være noen elever som ikke har det enkelt sosialt. Min mening er at disse elevene finnes overalt i skolesystemet. Det er da vår plikt å se disse elevene og sette i verk tiltak.
e) Vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø: Både i et stort og i et lite fagmiljø, vil det være personer som til tider faller utenfor. Tydelige og gode ledere bør fange opp dette og jobbe videre med enkeltsaker som oppstår. Et punkt som ikke så ofte blir nevnt er den alltid tilstedeværende usikkerheten som ofte rammer små, nedleggingstruede skoler. Det er slitsomt for de ansatte å hele tiden skulle forsvare sin eksistens.
f) Økonomi: Forrige gang vi var inne i en lignende prosess, ble det også lagt stor vekt på hva kommunen skulle spare på å legge ned deler av skolen. Det ble sagt at en elev kostet et gitt beløp. Dette ble så multiplisert med antallet elever. Summen skulle kommunen spare ved å legge ned dette trinnet. Det som skjedde var at både elever og lærere ble overflyttet til Røros. Mitt spørsmål blir da hva kommunen egentlig sparte. Rapporten som ligger ute til høring skisserer samme framgangsmåte. Jeg etterlyser en tydelig oversikt over den økonomiske innsparingen. Jeg vil også påpeke at både antallet på elever og antall årsverk i rapporten ikke stemmer med de faktiske forholdene.
Barnehagen:
Jeg har hele tiden vært plasstillitsvalgt også for barnehagen. Skolen og barnehagen har et meget godt samarbeid. Gjennom hele skoleåret har vi ulike faglige og sosiale prosjekter. I disse prosjektene jobber vi i aldersblandede grupper. Dette er noe både elever og barnehagebarn ser fram til. I samarbeidet inngår felles administrasjon og ledelse, AMG, verneombud, tillitsvalgte, SU og FAU.
Da rapporten kom, overrasket det meg stort at forslaget om å legge ned barnehagen ble fremmet. Dette synes jeg er helt utrolig og direkte uansvarlig. Små barn, i noen tilfeller under året, skal heretter kjøres av foreldrene til en barnehage på Røros eller på Glåmos og deretter hentes igjen om kvelden. I rapporten kommer det fram at de fleste foreldrene jobber på Røros og derfor ønsker et sentrumsnært tilbud. Dette stemmer ikke med realitetene. De fleste av foreldrene har sine arbeidsplasser i Brekken og omegn.
Videre påpekes det at det er for få foreldre som ønsker plass til sine barn i Brekken barnehage. Per dags dato har vi barn som ikke vil få tilbud om plass. Det er også en feil i rapporten når det gjelder ekvivalenter i Brekken barnehage. Barnehagen hadde 18 ekvivalenter, men da søkningen til barnehagen ble mindre reduserte administrasjonen dette
antallet til 12 ekvivalenter. Da barnetallet gikk opp igjen, søkte ledelsen ved oppvekstsenteret om å få antallet hevet igjen til 18 stk, men fikk avslag på grunn av økonomi.
Til denne tid har det heller ikke vært noe problem å få tak i pedagogisk personell i barnehagen. De ansatte har god kompetanse. Barnehagen har den siste tiden gjennomført et prosjekt om språk i regi av Dronning Mauds Minne i Trondheim. Fokusområdet her har vært at barn skal kunne uttrykke tanker og følelser. For å utvikle kompetansen brukes blant annet litteratur, konkreter, film, dans, tegning, sang og joik.
Barnehagens visjon er «med et rikt språk og mange venner inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïelibe, båetije biejide». På foreldreundersøkelsen har barnehagen scoret meget høyt med tanke på hvor fornøyde foreldrene er med tilbudet.
Samisk:
Brekken oppvekst- og lokalsenter har fram til oktober 2019, vært en sørsamisk ressursskole. Inneværende skoleår undervises det i sørsamisk språk, samfunnsfag og K&H ved Brekken oppvekst- og lokalsenter. Både småtrinns- og mellomtrinnselever får all undervisning ved nærskolen. Barnehagen har også et tilbud til samiske barn.
Ansatt:
Jeg har jobbet på mellomtrinnet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter siden 2004. Hele tiden har jeg vært opptatt av å videreutdanne meg for å fylle det oppdaget jeg har fått av kommunen best mulig.
Da skolen gikk over fra fulldelt til fådelt undervisning i 2013, tok jeg videreutdanningen “Arbeid i små skular og oppvekstsenter”. Dette var en meget spennende utdanning som jeg har hatt stor nytte av i undervisningen. Denne kunnskapen skulle jeg gjerne ha delt med flere, men det virker som dette er et område som ikke prioriteres av kommunen. I prosjektoppgaven min: “Organisering av elevene i aldersblandede grupper ved Brekken oppvekst- og lokalsenter”, gjennomført som en del av videreutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, skoleåret 2016-2017, er et viktig punkt dannelsens doble betydning. Dette samsvarer med Fagfornyelsen – overordnet del – punkt 2: Prinsipper for læring, utvikling og danning:
“Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom.”
Jeg har også tatt lederutdanning, “Ledelse av prosesser – del 1” i 2018-2019, og har vært benyttet både som teamleder, NK og konstituert avdelingsleder ved oppvekstsenteret i Brekken. Jeg har med andre ord vært villig til å omstille meg etter som kommunens behov har endret seg.
I 1979 bosatte jeg meg ved Aursunden. Skolen og barnehagen i Brekken har vært et viktig holdepunkt for meg og mine i alle år. Som mor har det vært trygt å sende fire barn til barnehagen og skolen i Brekken. Alle har fått med seg en god faglig ballast etter 9 år ved Brekken skole. Jeg har valgt å bosette meg og arbeide i Brekken fordi jeg trives her, men også fordi jeg ser viktigheten av at barn får vokse opp i et godt, trygt og oversiktlig nærmiljø. I dette inngår også barnets rett til at undervisningen skal foregå i rimelig nærhet til hjemstedet. Jeg henviser her til Opplæringslovens § 8.1:
«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.”
Jeg mener at elevene som bor i grisgrendte strøk lærer best i sitt naturlige nærmiljø. Hvis elevene skal reise bort for å gå på skole, blir det heller ikke naturlig for dem å vende tilbake til hjemstedet for å bosette seg senere i livet. Det blir også en fysisk belastning for dem å tilbringe lang tid i buss. Noe som trolig vil føre til endrede søvnmønster, dårlig konsentrasjon og helseproblemer.
Er det tatt nok hensyn til barnets beste i denne rapporten?
Jeg oppfordrer kommunen til å tenke langsiktig. Dette innebærer å arbeide kontinuerlig for å få flere barnefamilier til hele Røros kommune. Det bør også arbeides for en spredt bosetting, muligheter for å kjøpe, leie eller bygge seg hus, muligheter for å få seg arbeid i hele kommunen, og det bør arbeides for at oppvekstsentrene i Brekken og på Glåmos skal bestå.
Bygdene rundt Aursunden har mye å tilby, og de er viktige for kommunen!
Plasstillitsvalgt og ansatt. Gerd Alice Sødal.
