Av statsforvalter Frank Jenssen
Antallet trønderske kommuner som sliter med økonomien har gått raskt i været. Ekstra bevilgninger fra staten kommer godt med, men trykket på omstilling og økonomistyring må holdes oppe.
For tiden er det åtte kommuner i Trøndelag hvor statsforvalteren er særlig bekymret for kommuneøkonomien. Halvparten av disse ligger i fjellregionen og sørdelen av fylket. Det er også flere andre kommuner som statsforvalteren vurderer å være på «synkende trend» økonomisk. Det er dessverre fare for at Røros og Røyrvik kan få selskap av andre trøndere på Robek-lista.
Denne uka har Statsforvalteren i Trøndelag besøkt Holtålen og Røros kommuner. Dyktige kommuner som jobber systematisk og nytenkende både med samfunnsutvikling og tjenester til innbyggerne. Vi har gitt kommunene honnør for mye godt arbeid, men det er ikke til å komme utenom at både disse og andre trønderkommuner må gjøre tøffere prioriteringer i tiden fremover. Når man prioriterer noe, er det ikke nok å være vennlig innstilt til et bra tiltak – man må samtidig være villig til å nei til noe annet, eller vri måten man bruker ressursene på.
Økonomien i trønderske kommuner fikk en skikkelig knekk i 2023. Antall kommuner med negativt resultat ble tredoblet fra syv til 21. I løpet av 2024 er det synliggjort at mange sliter med å få inntekter og utgifter i balanse, og mange drar med seg utfordringene inn i 2025. Ekstrabevilgningene som regjeringen nylig har foreslått letter på situasjonen, men det er fortsatt behov for å jobbe med omstilling og sterk økonomistyring. Det er kommunestyret som har ansvar for å sikre at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid – til dette ansvaret hører å gjøre nødvendige vedtak og prioriteringer.
Oppsummert er det egentlig bare tre alternativer å velge mellom: Mer effektiv eller smartere oppgaveløsning, (om)prioritering mellom områder eller økte inntekter. Samme hvordan kommunen mikser disse tre, er det viktig at man politisk klarer å samle seg om løsninger som står seg over tid, som gir tydelig retning for en sunn økonomi og som gir administrasjon og fagfolkene arbeidsro til å gjennomføre endringene.
Samtidig er det mange eksempler på kommuner som, etter å ha gjort et skikkelig dypdykk i egen drift, kommer ut i andre enden med nye og bedre løsninger. Man bruker rett og slett ‘krisen’ til innovasjon og nytenking.
Årsakene til de tøffere tidene er sammensatt. Økte priser, renter og lønnskostnader forklarer en del. Utgifter til helse, omsorg, barnevern og sosialhjelp har også økte mye. Tidligere har ekstra skatteinntekter berget mangt et kommuneregnskap, og kanskje gjort at noen har skjøvet problemene foran seg. Slike ‘plutselige’ ekstrainntekter vil man ikke se fremover, nå er det tvert imot sviktende skatteinntekter som gir utfordringer.
Det er ikke noe alternativ til å gjenopprette en sunn kommuneøkonomi, selv om det er krevende og kan kjennes smertefullt.
