Da Røros Apotek feiret sitt 200-årsjubileum i går, var det flere av tidligere ansatte som tok turen innom. To av dem som var på besøk, var Kjellfrid Økdal og Bjørg Eva Sevatdal. De synes det var veldig koselig å få være med på feiringen.
– Vi er så heldige at vi har jobbet såpass lenge, at vi har sett store forandringer, sier Kjellfrid Økdal. Hun begynte å jobbe for apoteket i 1964, og jobbet der frem til 2005. Hun minnes at de hadde et sosialt, og godt miljø på apoteket. Det hadde de hele tiden.
– Det er bestandig trivelig å komme tilbake hit, og man er bestandig velkommen, sier Kjellfrid.
I anledning 200-årsjubileet hadde Vitusapotek Røros laget en utstilling. Kjellfrid og Bjørg Eva brukte tidligere en del av utstyret i jobben sin. For eksempel ble det laget mye hostesaft og salver. Apoteket hadde egen laborant i den tiden som Kjellfrid begynte i jobben. Det var stort sett han som laget til de forskjellige miksturene og salvene. Kjellfrid og de andre ansatte stod for oppfyllingen, og satte på etiketter, og stod ved disken og solgte. Kjellfrid synes det er trivelig å se de gamle tablett-eskene, og se hvordan det var før.
Bjørg Eva startet å jobbe for Røros Apotek i 1977. Hun ble i jobben i 43 år før hun gikk av med pensjon. I tillegg hadde hun to år som sommerhjelp. Hun beskriver jobben som alle tiders.
Hun begynte å jobbe for apoteket mens det var oppi Mørkstugata. Der var det trangt og tungt, men det var veldig trivelig å arbeide oppi der forteller Bjørg Eva.
– Jeg trivdes veldig godt oppi der. Det finner jeg ut mer og mer ettersom årene går. Hvor trivelig vi hadde det oppi der. Selv om det var tungvint, og alt måtte bæres opp fra kjelleren, med korger og pakker. Men vi visste ikke om noe annet. Det var helt greit det. Det ble stor omvelting når vi flyttet ned i Kjerkgata. Da fikk vi plutselig alt på døra nesten. Bare trille inn, og rydde det opp i apoteket, sier Bjørg Eva Sevatdal.
Så ble apoteket flyttet til Domus Kjøpesenter. Dermed hadde Kjellfrid og Bjørg Eva vært med på tre forskjellige apotek.
– Fremdeles så tror jeg at jeg trivdes aller best oppi Mørkstugata. Der var det mere sjel. Der luktet det apotek, sier Bjørg Eva. Kjellfrid trivdes også best i Mørkstugata, selv om det var tungvint, var det en veldig fin plass å være.
Både Kjellfrid og Bjørg Eva tar ofte turen innom Vitusapotek Røros for å hilse på tidligere kolleger. De som har blitt pensjonister fra apoteket, har et treff en gang i måneden. Da blir det mimring om gamle dager, og hvor bra de hadde det både utenfor og innenfor apoteket. De treftes også utenfor jobb.
– Det var hyggelig, sier Kjellfrid.
– Det har bestandig vært et sosialt miljø på arbeid. Og vi har hatt mye sosialt sammen, både på turer og sammenkomster, sier Bjørg Eva. Hun legger til at det er en medvirkende årsak til at folk jobber for apoteket år etter år, etter år. Det har vært en topp arbeidsplass.
Det sosiale på jobben var likevel annerledes før, da det var mindre stress. På 10-kaffen satte de seg ned alle sammen. Ei dame som vasket på apoteket, var ute og handlet, smurte opp rundstykker eller brødskiver.
– Vi gjorde det vi skulle for det, så klart, sier Kjellfrid.
Det var atskillig mindre stress på den tiden. Det er blitt mer profit-jag ettersom årene har gått. Det største stresset de hadde oppi Mørkstugata var når de måtte ut med pakker, pakkeleveranser til medisinutsalgene. Først måtte de få reseptene, så måtte det klargjøres, så skulle det pakkes, og så skulle man nå bussen og levere pakkene på bussen. Pakkene ble dratt på ei melkevogn nedover gata.
