I sommer har Elden innført Emotional Support Dog for aktørene i Elden. Det er støttehunder som er på Spelplassen for kos, trøst og glede. Hundene er både voksne og hvalper av rasen Silky terrier, som også er allergivennlig.
Hør intervju med initiativtaker, Linn-Kristin Bukkvoll.
– De fleste tåler dem. Og de er i små størrelser, type maks fem kilo. Det er heller ingen som på en måte er redd dem, sier initiativtaker Linn-Kristin Bukkvoll.
Det er stor interesse for hundene og mange som ønsker å snakke og kose med dem.
– Vi må innimellom si at nå må de få en pause. Det er såpass populært. Men når noen har kommet fra en øving, en scene ett eller annet og er lei seg, det har gått galt, eller at man får panikkanfall, angstanfall ett eller annet så har vi fått satt dem ned og i stedet for at vi bruker det kvarteret, 20 minuttene på å puste og telle til 10, angstgrep ikke sant, og holde rundt dem og slikt så har vi heller her har du en hvalp eller en hund. Så har det liksom ordnet seg. Vi har på en måte aldri hatt så lite å gjøre i forhold til det å trøste og jobbe med anfall, sier Bukkvoll.
Magisk
Hun tror det nesten er litt magisk å få hunden på fanget. Den forventer ingenting av personen. Hundene dømmer ikke. De er bare glade for å få litt kos, og de er alltid lykkelige. De har ingen bekymringer selv.
Linn-Kristin Bukkvoll har med sine egne hunder. Det er en voksen hund på ni år og to hvalper på 12 uker. Det er hundene Ninja, Råa og Petra som er med. Hundene har vært på Spelplassen i øvings- og spillperioden til Elden.
– Det har vært suksess. Det var flere som var litt skeptiske og litt redde for om folk ville klage på det, man vet jo aldri. Men så langt har vi ikke hørt en eneste klage på det. Det har gått bra. Det har ikke vært noe uhell eller noen som har stukket av. Ingenting. Så dette blir nok gjentatt, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
Ideen om Emotional Support Dog kom av at hun fikk dårlig samvittighet av at hundene hennes sto hjemme mens hun var på Spelplassen. Og at hun hadde valper.
– Jeg tenkte at jeg tar dem med hit en dag og så ble det mer, mer og mer. Så fant vi ut at dette fungerer jo, så da innførte vi bare at da er de på jobb rett og slett. Hvalpene blir jo sosialisert så det synger etter. De er ikke redde for lyder, smell, pang, ingenting, sier Linn-Kristin Bukkvoll.
