Per Arne Gjelsvik gir ros til ansatte som varsler om en arbeidssituasjon preget av stress og bekymring i dette leserinnlegget: – Røros kommune har tidligere uttalt et mål om åpenhet. Denne saken er et stort tilbakeslag i så henseende og «følelse av munnkurv» kan minne om fryktkultur.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Per Arne Gjelsvik.
Like oppunder jul ble fem ansatte i pleie- og omsorgssektoren intervjuet i Arbeidets Rett og Rørosnytt om Helseplattformen (HP). De uttalte seg anonymt. Dette fordi de «følte» de hadde munnkurv i spørsmål rundt HP sjøl om de ikke hadde fått skriftlig eller tydelig muntlig beskjed om dette.
De påpekte omfattende problemer som innføringa av journalsystemet hadde medført på deres arbeidsplass. De nevnte også noen positive aspekter.
Det framgår i Arbeidets Rett at samtlige fast ansatte brukere av HP i kommunen på forhånd hadde gitt støtte til synspunktene disse fem framførte. Bakgrunnen for utspillet var at kommunedirektøren etter deres oppfatning hadde gitt mangelfull og til dels uriktig informasjon til kommunestyret da hun orienterte om HP 15.12.22. Innvendingene framkommer i intervjuene.
Her er eksempler på mangelfull informasjon til kommunestyret:
De ansatte påpeker at de som jobber med HDO pasienter har fått samme opplæring som de som jobber på sykehjemsavdelinga mens de skulle hatt opplæring på samme plattformområde som hjemmesykepleien. De fikk mindre veiledningshjelp enn lovet de første dagene og dette medførte stress og usikkerhet. Pasienter som kommer fra St Olav til Tynset sykehus får ikke med seg nødvendig informasjon fordi systemet for utsending av epikriser og røngtensvar stadig har feilfunksjoner. Dette forplanter seg når pasientene skal videre til Røros. Det å skaffe seg informasjon via omveier tar mye tid og gir usikkerhet. De oppfatter helseplattformen som et prestisjeprosjekt. Systemet er en tidstyv og ekstra tid brukt ved skjermen betyr mindre tid til pasientene. De har derfor ikke mulighet til å lære seg datasystemet i tilstrekkelig grad i arbeidstida. De ansatte er slitne etter 2 år med pandemi og nedstengning. Det at det meldes inn færre avvik er ikke uttrykk for bedring, men heller at de ikke har tid og mulighet til melde hele tida. Videre ser de liten effekt av tidligere meldinger. De påpeker at tillitsvalgte ikke er kontaktet sjøl om det opplyses om «tett dialog». Sikkerhetsmessig opplever de problemer med medisinlistene og en følelse av at de «de prøver og feiler med mennesker». De mener en pilotkommune som Røros bør evaluere innføringa både for egen og andre kommuners del.
Vurdering: Pleie og omsorgssektoren i Røros er underbemannet og underfinansiert. HP er et stort prestisjeprosjekt for helseforetaket, for St Olav og for pilotkommunene. I vår kommune er det administrasjonen ved kommunedirektøren som har kjørt saken og fått politisk støtte for dette. Foreløpig dokumentert kostand 17 mill. Mangelfull og selektert informasjon kjennetegner ofte prosjekter som SKAL gjennomføres. Det at hele administrasjonen feiret innføringa med marsipankake og høye glass taler mot at HP er en bagatell for dem. Da kommunestyret vedtok innføringa som første distriktskommune, ble det aldri informert om at HP er et uferdig journalsystem og at kommunens ansatte skulle pålegges å delta i utviklinga av journalsystemet på toppen av underbemanning og strevsomme arbeidsdager. Det er ikke informert om at HP har to ulike plattformer for pleie og omsorgsarbeidere (en for sykehjem og en for HDO/hjemmesykepleie) og at ansatte trolig må opplæres i begge. Det er heller ikke informert om at kommunen har forpliktet seg til å være med på å opprette og drifte et interkommunalt service- og utviklingskontor for HP. Kostand ukjent. HP er ønsket av administrasjonen, ikke av helsepersonell. Det er gammaldags, tungvint, og det vil alltid være en tidstyv. I Finland og Danmark er det fortsatt ca. 20% tap av effektivitet etter 6 års drift og stor misnøye. Direktøren ved St Olav har sendt en rekke bekymringsmeldinger til statsforvalteren og blant annet bedt om at medisinlista i appen «Helsa Mi» stenges inntil videre pga. feil. Styret ved St Olav frarår videre utrulling av HP pga. kritiske feil og mangler. Eventuelt utsatt innføring i Møre og Romsdal samt gamle Nord- Trøndelag blir avgjort på styremøtet i helseforetaket 060123. Hvis utsetting, koster dette straks 70 millioner som heller skulle vært brukt på pasientbehandling. Det er innmeldt over 9500 feilmeldinger i HP etter 121122. Mye er ikke rettet. Rørosbefolkningen er utsatt for økt helserisiko etter innføringa først og fremst pga. problemene ved St Olav og overføring av disse til fastlegene og Tynset Sykehus, men også pga. feilene som pleie- og omsorgstjenesten opplever i eget system. Røros har et medansvar for at våre nabokommuner er påkoblet HP og de problemene systemet medfører hos disse.
Konklusjon: Jeg vil gi ros til de ansatte som sier fra om en arbeidssituasjon preget av stress og bekymring. Datasystemet stjeler tid fra deres primæroppgaver. Situasjonen er ventet og den ble varslet både i avisene og i kommunestyret, men ikke hensyntatt. Ros også til en dyktig presse som har skjønt alvoret i situasjonen og sørget for at saken nå er bedre belyst. Videre mener jeg også at innføringa i kommunen må evalueres. En anonym spørreundersøkelse om positive og negative erfaringer der alle brukere av HP blir inviterte til å svare, er en opplagt mulighet. Men kan det være slik at HP har lagt ned veto mot dette? Eller er det kommunedirektøren som motsetter seg evaluering? Journalister er godt skikket til å stille oppklarende spørsmål og kan trolig gjennomføre en slik undersøkelse hvis det blir gitt tillatelse.
Røros kommune har tidligere uttalt et mål om åpenhet. Denne saken er et stort tilbakeslag i så henseende og «følelse av munnkurv» kan minne om fryktkultur. Pårørende må til enhver tid ha fullt innsyn i det faktiske hjelpetilbudet som de sykeste og svakeste pasientene får. Informasjonen skal ikke skjønnmales hverken i kommunestyret eller overfor de pårørende. Arbeidsgiver skal legge til rette for at de ansatte får jobbet med sine primæroppgaver så effektivt som mulig. Det er ikke gjort. Jeg mener utspillet fra de ansatte kan oppfattes som varsling på kommunens administrative leder. Etter endringer av arbeidsmiljøloven av 2019 er det særlig ordlyden i § 2A 2 og spesielt underpunkt 3 som kan tyde på det. Her er det åpnet mulighet for ekstern varsling i media på arbeidsmiljøproblematikk og myndighetsperson.
