Knud Olsen blir kalt for Rørosbanens far. 15 år gammel begynte han i tjeneste hos Røros Kobberverk, et par år senere ble han bergkadett.
I 1821 var Knud sammen med sin far i Kongsberg for å sette seg inn i kruttfabrikasjon, året etter fikk han sammen med sin kamerat Christian Johnsen stipendium for å studere ved Falun, Åtvidaberg og Garpenberg. Der var han i tre og et halvt år.
I 1826 var Knud Olsen i Folldal sammen med revisor Bendz for på Røros Verks vegne å overta Folldalsverket. Som den fremragende bergmannen Knud var ble han utlånt til andre gruver. I 1829 til et skjerp som Meincke hadde i Verdal, og i 1836 i lengre tid til Selbu verk for å lede stollanlegget ved Lillefjell gruve.
I perioden 1829 – 1835 bestyrte Knud Folldal verk. Samtidig var han fra 1833 konstituert overstiger og markscheider ved Røros Kobberverk.
Knud ble fast tilsatt overstigerstillingen i 1835. Han hadde stillingen til han i 1951 ble proviantskriver. Den stillingen hadde han til han døde nær 77 år gammel.
Fra 1857 – 1873 var Knud konstituert skoginspektør. Knud var en funksjonær som verket hadde store veksler på og hadde stor nytte av.
Etter å ha blitt valgt til Røros herreds første ordfører fra 1837 representerte Knud Olsen Søndre Trondhjems amt på Stortinget. i årene 1842 – 58, og for det arbeidet han la ned for Rørosbanen, er han blitt kalt Rørosbanens far.
Også som gårdbruker var Knud en foregangsmann. Han drev Rørosgård med stor interesse og dyktighet.
Saken ble første gang publisert i Rørosnytts Påskemagasin.
