Røros kommunes kjøp av Reiselivets hus, ble vedtatt i et hemmelig møte av det forrige kommunestyret i Røros. I går vedtok det nyvalgte formannskapet enstemmig å akseptere fremforhandlet pris, og gjennomføre kjøpet. Før møtet hadde Rob Veldhuis (H) stilt fire spørsmål til ordføreren.
Saken avgjøres endelig av det nye kommunestyret i møte 28. november. Vi gjengir her de fire spørsmålene (nummerert) og svarene (På beige bakgrunnsfarge).
1. Eiendommen det handler om i saken er et nærings-/kontorbygg uten tomteareal utenfor husveggene.
Fremforhandlet «kjøpesum er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag» kommer frem i sakspapirene, skulle gjerne fått en objektiv takst rapport lagt til saken.
Først av alt vil jeg presisere at det er et enstemmig kommunestyre som har gitt beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.
Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og i tråd med det mandat kommunestyret ga. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen instrukser og satt klare vilkår, og disse er oppfylt.
Denne saken er et resultat av en sak som var unntatt offentlighet i formannskap og kommunestyre, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på de delene av saken om omfattes av dette.
Det er foretatt en vurdering av eiendommen av både megler og takstmann. Konklusjonene i disse vurderingene viser at fremforhandlet kjøpesum reflekterer en realistisk verdi på bygget ut ifra markedssituasjon og byggets forfatning.
2. Ved å kjøpe et bygg følger det med årlige kostnader (som vedlikeholds-, drifts- og finanskostnader) som må dekkes inn hvert år.
Derfor etterlyser jeg en drifts- og vedlikeholdsplan for bygget som synliggjør disse kostnader og hvordan de er tenkt finansiert i årene framover.
Ved en økning av kommunens eiendomsportefølje er det naturlig at kommunens totale utgifter til vedlikehold og bygningsdrift vil øke. Summen for Reiselivets Hus er på 350.000,- som må hensyntas i kommende budsjetter. Det understrekes at om man hensyntar leieinntekter fra Reiselivets hus vil denne summen kunne reduseres. Et detaljert oppsett på dette bør utarbeides.
Et kjøp vil også gjøre det mulig å stille tilstrekkelige lokaler for turistinformasjon uten at dette vil kreve tilleggsbevilgninger til Destinasjon Røros for dekning av husleie, slik man har sett de siste årene. Det er også mulig at arealer i bygget kan brukes til midlertidige kontorplasser i forbindelse med rivningen av dagens lokaler på Øverhagaen og eventuelle andre funksjoner som trenger kontorplass. Til sammen vil dette kunne redusere kommunens kostnader knyttet til husleie for Turistinformasjonen og andre kommunale tjenester betydelig. Som en del av kommunestyrets vedtak som ga rådmannen myndighet til å gå i forhandlinger om kjøp av bygget, skal kommunen utrede bruken av Reiselivets Hus. Dette vil gi svar på spørsmål om i hvor stor grad kommunens driftsbudsjett vil bli belastet.
3. I sakspapirene kommer det frem 4 argumenter som redegjør for hvorfor «kommunal råderett over bygget er viktig». Alle 4 tolker jeg egentlig kun som fakta opplysninger.
F.eks. Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus. Ei fakta og ikke et argument etter min mening, mange andre hus i sentrum er bygget sammen også.
Ønsker gjerne et utfyllende svar hvorfor «det måtte gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget».
Dette er et grep som må sees i sammenheng med sentrumsutviklingen. Denne delen av Røros sentrum er gjenstand for store forandringer i de kommende årene. Området er inngangen til gatene og det historiske sentrum, det skal bygges bibliotek og hele området skal legge til rette for møteplasser. Med Røros kommune som eier av et så sentralt bygg i området har vi langt mer styring på denne utviklingen. Handel og reiseliv på Røros har etterspurt langsiktig tankegang, forutsigbarhet og tilrettelegging for utvikling av sentrum, og dette er nettopp det som nå gjøres.
4. Mener ordføreren det er en forsvarlig samfunnspolitikk å bruke ca. kr. 7,2 mill. på å kjøpe en eiendom som skal finansieres med salgsinntektene fra framtidige salg av kommunale eiendommer
mens samtidig en stor del av den kommunale eiendomsmassen er i en så dårlig forfatning at den ikke kan brukes/leies ut?
Det korte svaret på dette spørsmålet er ja. Eiendommen har en viktig beliggenhet for sentrumsutvikling, og utvikling av sentrum er samfunnspolitikk. Røros kommune er i gang med en prosess der man nettopp gjennomgår sine eiendommer med sikte på å avhende den delen av eiendomsmassen som man av ulike årsaker ikke har bruk for, og heller ikke får leid ut. Som det fremgår av saken, skal nettopp salg av slike eiendommer være det som finansierer dette kjøpet. Måten man viser frem innfallsporten til Røros er viktig, og Rørosbefolkningen har etterspurt en forskjønning av dette området gjennom innspill og i åpne møter i forbindelse med arbeid med sentrumsplanen. Når Røros kommune selv er grunneier er det grunn til å anta at det er større sannsynlighet for at området utvikles på en måte som gagner felleskapet, enn om eiendommen hadde blitt kjøpt opp av en eiendomsutvikler.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det var et enstemmig kommunestyre som ga beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.
Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og det mandat kommunestyret ga, og min klare anbefaling er derfor å stemme for innstillingen i saken. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen klare vilkår, som er oppfylt, og det er et sterkt signal. Vi politikere må også ha tillitt til den avgjørelsen våre partifeller i det avtroppende kommunestyret har gjort.