Denne rypesjarmøren gjorde nok jobben sin i vår ogsåTelling viser at det er et middels rypeår. Foto: Tore Østby (Bildet er tatt på lang avstand med kraftig telelinse)

Positive tall fra telling

Ferske tellinger fra Statskog gir grunn til optimisme for bestanden av rype og skogsfugl i Norge. I Røros viser tellingen at vi har et middels rypeår og et middels Skogsfuglår. Dette er fremgang fra målingene de siste årene, der tellingene har vist lite fugl i vårt område. Bedringen startet i fjor, og Det ble tillatt jakt på rype og skogsfugl i fjor.

Resultat for lirype

– For rypebestanden er det, grovt sett, svært gledelige tall for Nordland og Troms, middels i Trøndelag og gode tall på våre jaktområder lenger sør, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, som også har doktorgrad i rypeforvaltning.

Resultat for skogsfugl

Det er også ganske høye tettheter av skogsfugl (tiur, røy, orrfugl), til tross for en middels god overlevelse av kyllinger. 

– Dette kan være påvirket av en varm og tørr vår i sør med lite insekter og tidligere parringsleik-tidspunkt enn normalt, sier Breisjøberget.

Positivt bilde over tid

Statskog har siden 2006 gjennomført stadig mer omfattende tellinger, og har etablert et system hvor jakttrykket varierer i takt med bestandene. I dårlige år slipper få eller ingen jegere til, i gode år slipper flere til. 

– Trenden over to tiår tyder på at vi får til å kombinere en godt regulert jakt med livskraftige bestander i våre jaktområder. Vi ser også at noen enkeltområder løfter seg ut av en periode med elendige tall. Det gjelder blant annet områder i Troms, Nordland og Dovre, sier Breisjøberget.

Lokale variasjoner

Det er variasjoner innenfor det store bildet. Nord i Trøndelag er det noe svake resultater. I nordøstlige deler av Troms er det registrert så få kyllinger at tellingene tilsier at det ikke blir åpnet for jakt.

– Både skogsfugl og rype er bedre tilpasset enkelte typer terreng enn andre, og noen leveområder gir grunnlag for høyere tettheter enn andre områder. Men å forklare lokale variasjoner er svært vanskelig, sier Breisjøberget.

Vil få krasj-sesonger

Utviklingen i hønsefuglbestanden påvirkes av mange forhold og svinger mye. Et rypepar legger rundt 10 egg. Deretter følger omfattende, men varierende tap av egg og kyllinger. 

– Den viktigste påvirkningsfaktoren er predasjon, altså hvor mange som tas av rovdyr og rovfugl. Om det er rikelig med andre byttedyr, som mus og lemen, kan bestandene av hønsefugl ta seg kraftig opp på kort tid. Om både predasjon og andre forhold blir negative samtidig, kan vi få såkalt «krasj» i bestandene, altså svært lave bestandstall. Disse utslagene er naturlige og midlertidige, og derfor er det avgjørende å se utviklingen over tid, sier Breisjøberget.