Innerst inne i motorrommet på Red Sea Enterpice lå en 14 år gammel gutt og skalv. Nega Hailemichael hadde kommet seg ombord i båten i Port of Sudan. Han var alene, og visste ingenting om hvordan det gikk med mor og far og søsken. Det var en fryktelig larm i rommet, og lufta var kvalmende. Han var livredd for å bli oppdaget, og larmen gjorde det umulig å høre om noen kom. Nega hadde hørt historier om blindpassasjerer som ble kastet overbord, og det som verre var. Trøsten var at båten var på vei til Danmark, og friheten alle snakket om. Det var nesten umulig å sove.
Så skjedde det som måtte skje. En av mannskapet gikk seg på den sovende gutten. Det var et skrekkelig øyeblikk.
– Jeg vet ikke hvem som ble mest redd. Vi hylte begge to. Etterpå lo vi. Jeg var egentlig litt lettet. Det var ikke mer dadler og juice igjen, og jeg var sulten, sier Nega til Rørosnytt.
Nega ble tatt med til kapteinen, som viste seg å være en hyggelig mann. Nega ble godt mottatt av mannskapet på Red Sea Enterprise. Om bord var det arbeidere fra mange nasjoner. Nega fikk mat, og et sted å sove. Om gleden var stor for mannskapets vennlighet, var skuffelsen over det de hadde å fortelle enda større. Båten skulle ikke til Danmark eller noe annet europeisk land. Båten var på vei til det fjerne Østen.
Nega ble på Red Sea Enterprise i 5 måneder, før han ble satt av i den lille havnebyen Gazan i Saudi Arabia. Nega fikk det tøft som flyktning i Saudi Arabia. Han var stadig på vandring, sammen med nomader og alene. Det var alltid sand i luften, og Nega blødde ofte neseblod. Vandringen tok slutt i Jidda, der han ble arrestert. Jidda ligger over 900 kilometer nord for Gazan, der vandringen startet.
Nega sa da at han kom fra Sudan. Tiden på flukt hadde lært ham at det var viktigere å si det politiet ønsket å høre, enn å fortelle hele historien. Myndighetene i Saudi Arabia sendte ham til Sudan. Han kom tilbake til Port Sudan, der han mange måneder tidligere hadde lurt seg ombord på Red Sea Enterprice.
Året var 1995. Egyptiske soldater hadde da gått inn i og nå 15 år gamle Nega befant seg igjen i en krigssone. Første gang var han ministerens sønn, og fikk mye oppmerksomhet. Nå var han en anonym gutt i mengden av anonyme gutter på flukt. En dag hørt han et språk han kunne forstå. Det var mennesker som tilhører den etniske gruppen Hadedawa , som har tilhold i det østlige Sudan. Nega slo seg sammen med dem, og de flyktet inn i Egypt, Først til Aswan og så mot Kairo.
De kom ikke helt dit, for de ble arrestert ved Aleksandria. Deretter ble de tatt med til et
containerfengsel i nærheten av Cairo. Der var det forferdelige forhold. Kristne ble behandlet dårligst, og Nega tok et valg, som har forfulgt ham siden. Han kalte seg da Nazir, som er et muslimsk navn. Det hjalp på den måten at han ble satt fri, men han havnet i unåde hos sin egen familie da de fikk høre om dette. Forvirringen rundt identitet har også skapt store problemer i møte med norske myndigheter.
Det første Nega gjorde da han ble løslatt, var å gå til kirken i Aleksandria for å få hjelp. Kirken hadde bilde av Maria, men de snakket arabisk, og Nega ble skeptisk. Han hadde dårlige, skitne klær, og så ikke bra ut. Han ville ikke gå inn i kirken slik. I stedet fulgte han strømmen av muslimske flyktninger inn i Libya.
I den neste artikkelen tar vi for oss livet som Nazir.
