Under årets Rørosmartna skal natteravnene ut å gå. Natteravnene ligger under Røros Frivilligsentral og deres oppgave er å være tilstede i gatene for barn og unge i Rørossamfunnet. Under årets martna skal natteravnene ut å gå 19., 20., og 21. februar. Det er to vakter per kveld, den første starter klokken 20 og varer til 22.30. Kveldens siste vakt starter klokken 22.30 og går til 01.00. Det er minimum tre voksne personer som går.
Natteravnene har tilholdssted på BUA, der de kan inn for å varme seg, få noe godt å spise og drikke før de går ut igjen.
Natteravnene har en rute som de går fast. De går i gatene, bortom skolen og bortom bowlingen. Under martnan går de også innom utesteder. Natteravnene er godt synlige, de har på seg en gul jakke som gjør at alle skal vite at der kommer natteravnene.
Samarbeid
Natteravnene har et veldig godt samarbeid med politiet på Røros.
– Vi er ikke politi. Vi er vanlige voksne, som føler et sterkt ansvar for å bidra til at barn og unge i Rørossamfunnet har det trygt og godt. Vi skal være der dersom det oppstår situasjoner. Dersom vi ser at denne situasjonen håndterer ikke vi. Da skal vi være ansvarlig nok til å ringe politiet, lege eller det som trengs. Det viktigste er at ungdommene tørr å komme bort til oss og spørre om hjelp. Så enten kan vi bidra med en god samtale, et varmt teppe eller en smultring for eksempel, sier Marianne Magga.
Natteravnene samarbeider med FAU og politi. Man trenger ingen erfaring for å gå natteravn. Det viktigste er at du ønsker å bidra, til å gjøre det tryggere for ungdommer å være ute i gatene på Røros. Man må skrive under på en taushetserklæring.
Natteravn
En av dem som er natteravn på Røros er Milla Benedikte Lian. Hun forteller at oppgaven til natteravnen er å gå rundt å være en hyggelig voksen. Hun er tydelig med å fortelle at hun ikke er der for å fortelle hva som er riktig eller galt eller passe på hva ungdommene gjør. Hun er der dersom de trenger henne. På den måten får hun kontakt med ungdommene. Natteravnene er der for å hjelpe og være et medmenneske.
– Hva du heter. Hvor gammel du er. Hva du har gjort, det spiller ingen rolle. Vi skal være der dersom du trenger oss. Om du trenger en klem, et drops, en prat eller annen hjelp. Det har vært alt fra koselige klemmer til at man må ringe andre etater for hjelp, sier Milla Benedikte Lian.
Hun tror det blir nok å gjøre i martnan. Hun synes det er rart at ikke flere har meldt seg til å være med å gå natteravn i martnan. Milla har selv barn på ungdomsskolen og et barn som er eldre enn ungdomsskolen. Det har vært en gjenganger på foreldremøtene at man får høre at ungdommene finner på mye rart, og da er det veldig lurt å ha natteravnene.
Milla Benedikte vet ikke hva som er årsaken til at nesten ingen melder seg som natteravn.
– Første gangen jeg skulle gå natteravn var jeg litt usikker jeg også. Det er nytt. Det er litt sånn første skoledag, egentlig. Men når du kommer inn døren og møter dem du skal gå med. Det er gørkoselig. Frisk luft, du får skritt på den klokken som folk er så opptatt av, sosialt, kjempetrivelig. Ikke minst at du går hjem etterpå og kjenner at du har gjort en nytte at du har vært viktig. Noen kvelder er det ikke noe annet enn å gå rundt og prate. Og så er det noen kvelder som du kommer hjem og kjenner at hadde jeg ikke vært der i kveld kunne det ha gått ordentlig galt. Heldigvis så er det ikke så mange av dem, men de gangene den kvelden kommer så merker man jo at natteravnene er viktig, sier Milla Benedikte Lian.
Tidligere var Milla Benedikte natteravn i Trondheim. Hun forteller at det er hyggeligere å være natteravn på Røros. Man møter folk som man ser i hverdagen ellers. Det blir sosialt på en annen måte. Og det er ikke like travelt. Man har tid til å hjelpe.
Drops
Ungdommene kjenner igjen natteravnene. Det synes Milla Benedikte er koselig. Nå kommer ungdommene ofte bort til henne for å få en natteravn-drops. Det er egne drops som natteravnene har med seg.
Ruten til natteravnene er som oftest ned Kjerkgata, bortom Domus Kjøpesenter og skolen, ut på Øra, utom Bowlingen og opp Bergmannsgata. Når det har vært arrangementer i Storstuggu har de ofte vært oppom der en tur også. De prøver å få med seg der det skjer ting for ungdom. Når det er skoleavslutninger drar de gjerne oppom Løkjestra en tur.
Marianne og Milla Benedikte ønsker seg flere natteravner.
– Vær så snill, meld dere på og blir med å gå natteravn. Det blir aldri for mange. Vi må være minimum tre per vakt. Vi kan gjerne være flere, sier Marianne og Milla.
Det trengs fortsatt folk til martnan. Hadde det vært nok natteravner, hadde de kunnet gått hver helg. Per nå så har de ikke nok folk som ønsker å gå. Natteravnene har mulighet til å gå bare når det er arrangementer som martnan, russedåp og Bergstadcupen. Milla og Marianne ønsker at natteravnene skal bli en naturlig del av gatebildet i helgene.
Å være natteravn er en investering i tid der man gjør noe sammen med andre. Man får et innblikk i hva som skjer i Rørosgatene, og utgjøre en forskjell. Milla er mamma til to, men bryr seg om alle. Hun begrenser ikke omsorgen til sine. Er det noen som trenger hjelp vil hun være der.
Å være natteravn kan også være en fin måte å komme inn i Rørossamfunnet på. For eksempel dersom man kommer som tilflytter og ønsker å bidra med noe. Man trenger ikke være foreldre selv for å melde seg som natteravn. De fleste som Milla har gått sammen med har vært pensjonister eller hatt voksne barn. Ungdommer er også velkommen til å bli natteravn der de kan hjelpe andre ungdommer. Ungdommen snakker ungdommens språk.
Marianne og Milla krysser fingrene for at det melder seg mange nye natteravner.
