Det er ikke så ofte eiendomsmegler hos Nylander & Partners Røros, Yama Meskinyar selger to nabohus samtidig. Det jobber han med i Bergmannsgata for tiden. Det er Bergmannsgata 24 og 26 som skal selges.
– Det er ikke veldig ofte at jeg selger to nabogårder så tett i tett samtidig. Og enda sjeldnere er det at det er samme selger og eier på begge eiendommene. Litt fare for at jeg bruker litt klisjeord her nå, men det er en unik mulighet for den rette personen, sier Yama Meskinyar. Han legger til at selger Ann-Eliz Helld har vært kjempeflink med begge eiendommene og hatt forskjellige aktiviteter der. Hun har utnyttet potensialet veldig fint.
Yama Meskinyar tror det finnes en der ute som ser mulighetene til gårdene i Bergmannsgata. Det er ingenting som er forhåndsbestemt, man kan fortsatt kjøpe bare den ene gården. Men har man muligheten og midlene til å kjøpe begge er det en sjelden mulighet.
Den sjeldne muligheten ligger i den historiske Bergmannsgata.
– Alle eiendommene er egentlig veldig spesielle i området her. Når man kjøper en eiendom i Bergmannsgata så er det ikke bare et hus eller et lokale du kjøper, men du kjøper faktisk en bit historie. Du blir jo med på det spleiselaget og du blir en del av historien. Jeg synes det er litt kult jeg da, sier Meskinyar.
Verneområdet
Det er mange eiendommer som er solgt i området selv om man har de restriksjonene man har i forhold til verneområdet. De fleste ser mulighetene med det. Det er et fint område å bo i. For eksempel Bergmannsgata 26 har to leiligheter. Da kan man bo i den ene og leie ut den andre. Som de fleste gårdene i Røros sentrum er det en bakgård med stabbur.
– Man kan faktisk bo ganske billig hvis man vil da, og sentralt, sier Yama Meskinyar. Han legger til at dersom man er typen som ikke reiser mye og ikke trenger bil så er det der man skal bo, for der trengs det ikke bil.
Når folk kommer for å se på et hus fra 1600-tallet er de spørrende, nysgjerrige og noen er litt usikre i forbindelse med at det er vernet. Hva kan de gjøre? Hva kan de ikke gjøre? Eiendomsmeglerens oppgave blir å opplyse så godt han kan om det. Dersom det er spørsmål som han ikke kan svare på eller merker at eventuell kjøper fortsatt er litt usikker, anbefales det å ta en prat med kommunen og byantikvar osv.
– Mange føler seg kanskje litt usikker i forhold til at det er en vernesone. Hva betyr det? Man kan skrive veldig mye om det i en salgsoppgave, men det er helt umulig å formidle alt av reglementet i en liten salgsoppgave. Man må sette seg litt mer inn i det. Jeg frykter litt, det er ikke sikkert det stemmer, at kanskje mange er litt mer redde for det enn de burde være. Det er god hjelp å få. Det er egentlig ikke så mye mer vanskelig å bo i en slik bolig kontra en fra 2000, så lenge man har en grei dialog med de rette vedkommende. Vi vet jo alle at kommunen og byantikvaren og generelt Rørosmiljøet er veldig opptatt av at sentrumsområdet skal være bebodd. Da liker jeg å tro at også velviljen fra de rette instansene også er der når man skal spørre og vil gjøre ting så tror jeg nok at de strekker seg langt da for at folk skal ville bo her. Man må sette seg inn i litt mer reglement enn det man kanskje ville gjort for en enebolig fra 2000-tallet i Gjøsvika, sier Meskinyar.
Han anbefaler eventuelle huskjøpere å ta en telefon til byantikvaren allerede før man legger inn bud.
– Har du tanker om at du kunne tenke deg å endre noe på fasaden eller på noen andre ting som da går under vernereglene så ville jeg tatt en sjekk allerede før jeg legger inn bud. Det er såpass viktig. Det er kjipt å sitte med et akseptert bud på en eiendom som du har tenkt å gjøre noen endringer på og så får du ikke lov til å gjøre det. Vi kan svare så godt vi kan på diverse spørsmål, men min anbefaling vil alltid være å sjekke direkte med de riktige innstansene selv. Det er noe med å den informasjonen direkte fra kilden. Så skal du gjøre noen endringer på et hus som du kikket på, dersom du har planer om det så anbefaler jeg at man tar kontakt med byantikvar, kommune osv før man har lagt inn det budet, sier Yama Meskinyar.
Standard
Man har også dette med standard. I vernesonen er noen eiendommer mer pusset opp enn andre i forhold til etterisolering og andre tekniske ting. Teknisk sett har man kommet dit at alt er løsbart. Det bør ikke være noe hinder at man er redd for å fryse for å bo i gata. Den tiden er langt forbi. Man er kommet såpass langt frem der teknologisk sett at håndverkerne klarer å løse de aller fleste utfordringene som kanskje var for 20 – 30 år siden.
Har man et Husbankshus fra 1970-tallet er vindu, tak og drenering bestandig et tema som går igjen på visninger. Det er slike ting som folk på generelt grunnlag er opptatt av, men det blir et spesielt viktig tema når man er innenfor en vernesone.
– Men der også. Jeg tror nok at kanskje mange ikke vet at det finnes løsninger også der. Det med vindu er ikke noe problem lenger altså. Det finnes massevis av eksempler opp og ned i sentrum her hvor man har har løst det problemet. Hvor man har moderne vinduer, for eksempel på innsiden av de gamle. Jeg vil påstå at det er en foreldet problematikk, sier Yama Meskinyar.
Meskinyar merker at de som kommer på visninger i sentrum er kanskje over gjennomsnittet opptatt av historie.
– Det er kanskje litt naturlig. Det er derfor du er på visning. Det trenger ikke være primært at du drar på visning fordi du er så vannvittig opptatt av historie. Noen gjør selvfølgelig det også, men majoriteten som kommer på visning i området her er nok det at de synes det er bare kult. Man føler at man blir en del av historien. At du bor i historien, sier Yama Meskinyar.
