Det er mange som er glad i lasskjøerertradisjonene. Det ser vi tydelig under åpningsseremonien til Rørosmartnan. Det skal likevel til mer enn jubel en gang i året for å holde denne tradisjonen i hevd. Det er mange som sørger for det.
Det hadde selvfølgelig ikke vert noen lasskjørertradisjon uten en rekke hesteinteresserte folk som holder på med hest hele året, og trener dem opp til langturen til Røros en gang i året. Når de er ute på sine langturer til Røros, er det et nettverk av vertskap langs rutene, som tar seg av lasskjørerne underveis. En av de mest ivrige er Ole Peder Svendsen.
Det er trolig ingen som vet mer enn han om lasskjørerhistorien. Mye av den historien sitter i veggene på Skottgården. I 1774 ble Skottgården skysstasjon. Da ble bonden på gården skysskaffer, med plikt til å holde fire hester. I tillegg hadde han avtale med naboene om 10 hester til, dersom det var behov for det. Gården var ferdasgård lenge før den ble skysstasjon, derfor var det allerede ferdasstaller på gården. Det var plass til over 20 hester utenom de hestene som hørte til på gården.
Nå i helga har lasskjørerunionen vært på Vauldalen og Skottgården, for å samles om veien videre. Dermed ble det fullt hus på Skottgården, og Ole Peder holdt foredrag for hestefolket om deres egen historiske arv.
