Foto: Iselin Linstad Hauge

Kua mi, jeg takker deg?

Av Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen

Spiser du ost og yoghurt? Har du en melkekartong i kjøleskapet ditt? Kua gir oss mye, og det er ikke all verden hun krever tilbake. I Norge har vi en regel som bestemmer at kyr skal få beite i minimum åtte uker i året. Åtte ukers frihet er knapp tid for kyr som ellers må være inne hele året. I tillegg finnes et tydelig unntak.

Beiting innebærer at kyrne får gjøre det de ønsker mest – å tilbringe dagen med å lete etter spiselige planter sammen med flokken. De får også mosjon av å bevege seg rundt. Jo lengre beitesesong, dess bedre for kyrne.

Fremdeles er rundt 35 prosent av norske melkekyr i båsfjøs – en fjøstype som innebærer at de får beveget seg minimalt. For båskyrne er derfor lang beitesesong spesielt viktig. Da forbudet mot bås beklagelig nok ble utsatt i ti år, fra 2024 til 2034, bidro derfor Dyrevernalliansen til at båskyr som «plaster på såret» skal få lengre beitesesong. Kravet til lengre tid på beite for kyr på bås trer ikke i kraft før i 2024. Frem til da må båskyr fortsatt nøye seg med åtte ukers fri bevegelse i året.

For kyrne som går i vanlig løsdrift har politikerne laget et tydelig unntak fra beitekravet. Hvis fjøset er bygget uten enkel tilgang til beite, er det tilstrekkelig å slippe kyrne ut i en luftegård åtte uker i året. Luftegården er en stusselig erstatning for saftig beite.

Dette holder ikke! Naturlig eteadferd og flokkadferd er basale behov for disse snille dyrene. Likevel er dette takken Dagros får fra oss mennesker; i verste fall innesperret på bås store deler av året eller henvist til en skitten og kjedelig luftegård om sommeren.

Dyrevernalliansen fortsetter arbeidet for kyrne. Alle kyr fortjener en lang og god beitetid!