Fylkesmannen konkluderer med at møteleder ikke kunne nekte avstemning om et forslag på saklisten, slik ordfører Hans Vintervold gjorde i siste kommunestyremøte. Det går fram i et brev fra Fylkesmanen som nå i ettermiddag er sendt ut til alle kommunestyrerepresentantene. Ordføreren tok ikke et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, om å gjennomføre eiendomsskatten for 2019 basert på gammel takst. Ordføreren stoppet saken fordi han mente et slikt vedtak kunne være ulovlig. Fylkesmannen bekrefter med dette det Rørosnytt skrev 13. april.
Bakgrunnen for at saken kom opp, var sterke reaksjoner på nye takster på eiendommer i Røros. Denne saken har blitt svært turbulent, og nå har to av de tre medlemmene i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt bedt om fritak fra sine verv. I kommunestyremøtet i kveld stiller en advokat fra KS, blant annet for å vurdere om opposisjonens forslag var lovlig.
Dette skriver Fylkesmannen i mail til Røros kommune:
Fylkesmannen viser til mottatte spørsmål knyttet til behandlingen av sak 17/19 i kommunestyremøte den 11 april.
Forespørselen fra kommunen omhandler to forhold slik vi ser det. Det ene er det prosessuelle knyttet til behandling av saken, og det andre går på det juridiske handlingsrommet kommunestyrets har ifht muligheter til å justere eiendomsskattetakstene etter 1. mars.
Når det gjelder det siste forholdet så er Fylkesmannen kjent med at KS ved advokat Hakon Huus-Hansen vil være tilstede i kommunestyremøte i morgen 25. april og vil redegjøre for de juridiske regelverk på dette området. Fylkesmannen ser derfor ikke behovet for at vi uttaler oss i denne delen av saken på dette tidspunkt.
Behandling av/avstemming i sak som er på saklisten;
Etter kommuneloven § 32 nr. 1 skal møter i folkevalgt organ holdes på de tidspunkt som er vedtatt av organet selv, kommunestyret og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Slik vi forstår det, ble møtet i kommunestyrer 11.4.2019 holdt etter krav fra minst 1/3 av organets medlemmer. § 32 nr. 1 er videre tolket slik at 1/3 av organets medlemmer også kan kreve å få satt en sak på saklisten, se uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 25. juni 2015 i sak 11/1296.
Det var ikke laget noe saksframlegg, men vi forstår det slik at den aktuelle saken sto på saklisten. Når en sak først er satt på saklisten, så kan ikke saken «trekkes». Etter kommuneloven § 34 nr. 1, kan organet med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. I Bernt og Overås «Kommuneloven med kommentarer», Kommuneforlaget, 6. utgave 2014, heter det til denne bestemmelsen i note 1:
«Bestemmelsen har imidlertid den viktige funksjonen at den understreker at når en sak først er på saklisten, kan ikke organets leder eller administrasjonen «trekke saken» under henvisning til at etter det som er fremkommet i møtet, eller forslag som er fremsatt der, trengs det en ytterligere utredning av saken. Spørsmålet om en sak som er satt opp på dagsordenen, er tilstrekkelig utredet til å kunne avgjøres i det aktuelle møtet, avgjør organet selv. (Jf. Ot. Prp. Nr. 42 (1991-1992) s. 285.»
Hvorvidt en kaller det å «trekke saken» eller motsette seg avstemming kan vi ikke se at kan ha avgjørende betydning. Resultatet blir uansett at det ikke blir mulighet for å stemme i en sak som er satt på saklisten. Vi har heller ikke funnet holdepunkter for å si at saken stiller seg annerledes dersom møteleder ikke vil stemme over et forslag til vedtak som møteleder mener har eller kan ha et lovstridig innhold.
Følgelig er det vår oppfatning at møteleder alene ikke kan motsette seg avstemming i en sak som står på saklisten.
Dersom saken ikke er på saklisten, kan imidlertid møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsette seg å treffe vedtak i saken, se samme bestemmelse, § 34 nr. 1, siste setning.
Dersom organet fatter vedtak i en sak som ikke har saksframlegg, kan det stilles spørsmål om saken er tilstrekkelig utredet. Som nevnt avgjør organet selv om saken er tilstrekkelig utredet. Dersom den i ettertid likevel ikke anses tilstrekkelig utredet, vil dette kunne være en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet i saken, og som dermed medfører ugyldighet, jf. en motsetningsvis fortolking av prinsippet nedfelt i forvaltningsloven § 41 når det gjelder enkeltvedtak. Skulle en alternativt eller i tillegg også ha forstått det aktuelle regelverket feil, vil vedtaket kunne lide av ytterligere en feil, som i seg selv kan tenkes å medføre ugyldighet. Vedtaket kan ved uriktig forståelse av regelverket få et innhold som strider mot lov, og med det være ugyldig.
Fylkesmannen håper dette svaret er oppklarende. Dersom det er ytterligere spørsmål så er det bare å ta kontakt.
Med hilsen
Alf Petter Tenfjord
