I disse dager reiser Linn Charlotte Jamt (29) til Sør-Afrika som misjonær. Hun har vært ute seks ganger tidligere, men ikke over så lang tid som denne gangen.
Opprinnelig kommer Linn Charlotte fra Oslo. Familien flyttet til Røros da hun var åtte år gammel, så hun kaller seg rørosing. De siste årene har Linn Charlotte bodd på Tynset, der har hun drevet Tron Ungdomssenter, før hun utdannet seg til barnehagelærer. Nå har hun sluttet i yrket og reiser ut i verden som misjonær. I høst solgte hun bilen og er klar for et år i Sør-Afrika. Hun skal til et lite sted som heter Greytown, som ligger to timer unna Durban.
– Det er litt som Røros og Tynset, bare i Afrika. Det er ikke så veldig stort, det er på landsbygda. Men det er litt som å reise tilbake i tid. Akkurat der jeg bor i Greytown er det en by, så her har du alt. Men bare du reiser en eller to mil unna så kommer du til jordhytter og fyring midt på gulvet; Mye fattigdom, sier Linn Charlotte Jamt.
Besteforeldrene var aktive innenfor Pinsemisjonen. Da Linn Charlotte var 11 år gammel fikk hun en reise av mormor og morfar. På reisen møtte hun misjonær Elin Nordby. Linn Charlotte fikk se hennes arbeid og det hun gjorde. Så kom Linn Charlotte tilbake til Norge, og tenkte ikke mer på det at det var dette hun skulle gjøre videre.
Folkehøyskole
Linn Charlotte har gått på Hedmarktoppen Folkehøyskole. Gjennom skolen var hun ute å besøkte et land med bistand i en måned. Hun tenkte at dette hadde hun lyst til å gjøre mer av. Ta to måneder et sted. Hun tok kontakt med Elin Nordby, og reiste til henne i to måneder. Etter det ballet det bare på seg.
– Jeg opplevde at det er jo her jeg skal være. Nå er alt gått i boks, så jeg er på vei dit, sier hun.
I høst var hun ute en liten tur da huset som hun skal bo i ble bygd. Linn Charlotte skal bo sammen med Elin Nordby, som er blitt 70 år gammel. Elin har drevet misjonsarbeid der i 24 år. Linn Charlotte skal hjelpe til med arbeidet, og ta over det på sikt. Arbeidet består i å hjelpe foreldreløse og fattige barn på bygda og følge dem opp.
– Vi jobber ute på landsbygda med å følge opp, om de kan bo hos mor eller fra. Om de bor hos besteforeldre så følger vi opp med mat, for å komme seg på helseklinikk og skole, sier Linn Charlotte. Hun legger til at skolen er gratis, men skoleuniform koster. Det er ikke så veldig gode skoler. Elevene må bestå hvert år for å komme til neste klasse. Det er eksamen fra første klasse. Ofre er ikke barna mer enn fire år gamle da de starter på skolen. De har hørt at det er veldig viktig med utdannelse og komme i gang tidlig. Linn Charlotte synes det er litt trist, det er viktig med lek.
– Vi er der og hjelper dem. Vi har menigheter på flere steder, der det også er leksehjelp og barnehage, så vi kan følge dem opp. Gjennom leksehjelpen har alle bestått i år. Barna har hatt sommerferie mens jeg har vært her, så begynner de på nytt skoleår når jeg kommer ned, sier Linn Charlotte.
Kultur og miljø
Det er et helt annet miljø og kultur i Sør-Afrika enn her hjemme i Norge. Linn Charlotte skal ikke til Sør-Afrika for å få norsk kultur dit, men hun skal prøve å forstå dem på best mulig måte.
– Sør-Afrika er et I-land der det er mye som fungerer. Det var der den første hjerteoperasjonen ble utført. Men det er så korrupt. De som egentlig skulle hatt får ikke, og dermed er det et land med store forskjeller. Du ser folk rundt deg som er veldig, veldig rik, har store tomter og mange flotte biler, og rett ved siden av er det et skur, der det bor noen som ikke har penger til mat engang, sier Linn Charlotte.
Gjennom tid har kommunen bygd nye boliger slik at alle skal få et hjem, et lite murhus. Men det er ikke alltid de faller til de som skal ha husene, de kommer til folk som heller leier ut.
– Det er nettopp bygd opp et stort sted med mange like hus bortover. Det er lagt inn rør og elektrisitet i huset, i det ene rommet. Rett før folk skulle flytte inn var alle rør og ledninger stjålet. Det er et land med høy kriminalitet og voldtekt, forteller Linn Charlotte.
Det er ikke trygt å være Linn Charlotte i Sør-Afrika. Det lyser «minibank» av henne, og i tillegg er hun kvinne. Hun bor med høye gjerder rundt seg. Hun kan ikke reise ut uten å ha noen med seg eller kjøre bil, så hun føler seg trygg når hun er der. Linn Charlotte har vært der flere ganger og befolkningen er blitt kjent med henne og vet hvem hun er. Befolkningen ser det arbeidet som Elin Nordby har gjort, og er veldig takknemlig for det. Derfor er det mange som beskytter Linn Charlotte.
Tre år
Denne uken reiser Linn Charlotte nedover til Sør-Afrika, og blir der frem til mars neste år. Hun har lagt et løp på tre år, men ser for seg flere år som misjonær enn det. I første omgang har hun visum for tre år, og må søke på nytt etter det. Det er dette hun ønsker å holde på med, men kunne ikke gjort det dersom hun ikke hadde fått hjelp og støtte fra Norge. Her har hun flere støttemuligheter og enkeltpersoner som gjøre det mulig at hun kan være der nede. Ellers hadde det bare blitt et år og så tilbake og jobbe.
– Det er mange her som gjøre mye der nede, sier Linn Charlotte. Hun vet hva hun går til siden hun har vært der flere ganger tidligere.
Linn Charlotte og misjonær Gunvor Westgård har vært i samme menighet og hatt god kontakt i gjennom årene. Men det er en annen tid å reise ut i nå enn da Gunvor reiste ut for 50 år siden. Linn Charlotte kan sitte på Facetime og ringe hjem til familien, og ha dem nær. Og hjem er ikke lenger enn et døgns flyreise unna. Da Gunvor reiste ut første gang, var hun flere uker på båt, og hun var ute i fire år. Da hun dro ut visste hun ikke om hun noen gang kom tilbake til Norge.
– Gunvor har alltid vært en god venninne å ha, jeg har vært flere ganger hos henne. Så jeg har hørt om det arbeidet også. Det har nok vært med på å forme at jeg skal ut, sier Linn Charlotte.
– Jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon, men jeg kan nok aldri helt sette meg inn i deres situasjon, fordi jeg har jo et nettverk. Dersom det skjer noe så tar de meg ut fra landet, mens de har ikke et slik nettverk, men det er det vi prøver å være for dem da. Det arbeidet vi gjør med å være deres nettverk, sier Linn Charlotte. Hun legger til at det er et veldig gjestfritt og åpent folk. Det lille de har er de glade for.
