Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>
Elvine Claussen har skrevet brev til ordfører Isak Busch om et tema som hun brenner for.
Kjære Ordfører.
Først og fremst håper jeg det er ok at jeg sender dette skrivet. Å at du virkelig tar deg tid til å lese dette. Jeg vet hvor mye befolkningen og menneskene som rommer Røros kommune betyr for deg, men det er vel akkurat derfor jeg skriver også.
I min barndom ble jeg puttet ned med hvem som faktisk bygde opp ikke bare landet vårt, men også plassen vi bor på. Det er i dag 2 til 3 generasjoner over meg. Mange av disse lever i dag. Noen på sykehjemmet vi har i Røros, mens andre i sine egne hjem. Visste du at mange av disse, faktisk sitter alene uten hjelp fra kommunen? Jeg mener jo ikke at du ikke vet, for det skjønner jeg at du gjør, men mitt poeng er. Mange eldre sitter i dag, gjerne i rullestol helt alene hjemme. I går besøkte jeg som frivillig gjennom frivilligtjenesten en eldre dame. Hun hadde ingen hos seg lengre. Støttekontaktverket hennes har blitt fratatt at «behovet var ikke stort nok» Absurd! Damen jeg snakker m hadde sittet i rullestol alene, i 3 dager hadde hun ikke hatt melk og brød FOR INGEN KAN HJELPE
Mitt ønske for kommune er at du går ut, ber folk stille opp for naboen i sommer, en tur i butikken eller bare en kopp kaffe på trappa. Det er noe alle har tid til. Det håper jeg du også har. For den dagen du selv blir gammel, ønsker du deg vel hjelp selv? Jeg vil nevne at givergleden for de nye Rørosinger fra Ukraina har vært RØRENDE OVERVELDENE OG FANTASTISK .
Men nå er det på tide å våkne opp for naboene være hjemme her på sta å. Vi må få hjelp av deg som folk har en gedigen respekt av til å faktisk se hverandre, lytte å vise empati for hverandre. Så håper jeg, du som ordfører tar deg tid i sommer til å reise rundt til de gamle, som faktisk bygde opp Bergstaden som vi er så stolte å lever i, i dag. Hadde ikke disse, igjen fått familie, altså deg og meg.. å du igjen ditt barn… SÅ har vi ikke hatt en plass å ønske mennesker fra verden , eksempel Ukraina velkommen med alt det vi kan tilby dem.
For meg, gjør du en kjempe jobb. Jeg setter genuint stor pris på, det du og dine gjorde under pandemien, så jeg kunne føle meg trygg å frisk under hele perioden. Da hørte jeg på deg. HOLDT AVSTAND, BRUKTE ANTIBACK, HOLDT MEG HJEMME VED LOCK DOWN OG SYKDOM. Så jeg håper at denne gangen kan du høre på meg
Elvine Claussen
