I 2021 er det 300 år siden den tyske gruvearbeideren, Jacob Mogensen Catz begynte å rydde seg gård i Galåa. Han hadde funnet seg ei jente fra grenda, Anne Olsdatter Galaaen, og sammen ryddet de gården som i dag er Galåvolden Gård. I serveringslokalet på gården er det mye spennende dokumentasjon fra gårdshistorien.
Generasjoner
På Galåvolden Gård i dag bor 9., 10. og 11. generasjon. Lokalmatgründer Ingulf Galåen er 9. generasjon på gården. Sønnen Lars Jacob Galåen er 10. generasjon, og hans barn Linnea og Fredrik er 11. generasjon. Ingulf og kona Gunn Brønnum har siden starten på 2000-tallet bygd opp gårdsmatprodusenten Galåvolden Gård, som Lars Jacob sammen med samboer Anita Rennemo etter hvert skal ta over. Det har vært mye hardt arbeid og lange dager opp gjennom årene, men også utrolig mye erfaring, spennende lærdom og møter med fine folk. Å være en del av et slikt matmiljø er givende.
Lars Jacob har tatt over gårdsdriften og dannet Galåen Samdrift med tre andre lokale bønder. Lars Jacob er daglig leder for samdriften, og sammen med arbeidet ved Galåvolden Gård blir dette mer som livsstil og ikke bare en jobb for de begge to. På Galåvolden Gård er Anita assisterende daglig leder for Ingulf, og hun skal etter hvert ta over denne oppgaven for fullt. Sammen skal Lars Jacob og Anita drive både gård og Galåvolden Gård videre inn i fremtiden.
– Ingulf er alltid høvdingen, og har enormt mye kunnskap og erfaring. Det var han og Gunn som startet dette eventyret, da Gunn kom til gården for vel 20 år siden. De begynte å utvikle lokalmatproduksjon. Hønene på gården har en lengre historie, sier Anita Rennemo.
Anita og Ingulf er ulike som personer, og gode på forskjellige ting. Ingulf skal fortsette å jobbe med en del oppgaver som han er god på. Anita gløder og brenner for andre oppgaver enn det Ingulf gjør. Slik sett utfyller de hverandre på en veldig god måte.
– Det trenger jeg. Dette er en så stor bedrift, med så mange baller i lufta og med mange produkter, sier Anita. Jeg har utrolig mye å lære. Hun legger til at bedriften stadig må utvikles videre, og de må få påvirke det slik som også hun og Lars Jacob brenner for.
– På gården er det slik, at er du her så jobber du. Du er tilgjengelig. Skjer det noe i fjøset, så er du der. Dersom det er en sykmelding, eller dersom det skjer noe som gjør at man må være flere på jobb, så må man dit. Av og til har jeg og Lars Jacob tatt med oss barna og gått i fjøset sammen. Vi hjelper hverandre, og gjør det til en familieaktivitet. Det handler om å få forankret det litt i barna også, slik at de blir vant med det, og liker det. På denne måten kan det bli en hyggelig aktivitet sier Anita.
Oppgaver
I forbindelse med gårdsmaten og lokalmatproduksjonen er det stadig oppgaver som skal gjøres, og stadig nye ting som folk spør om. Det er ulike sesonger, og pandemien har vært ei tid for å snu seg rundt, være litt tilgjengelige og tenke nytt.
– Barna blir preget av at vi lever slik også. Derfor er det så viktig for meg i hvert fall, at vi gjør de ulike oppgavene sammen, og hjelper hverandre. Jeg kjenner at det er kulturen på gården også. At man tenker løsninger, og barnevakt er aldri vanskelig å be om. Lars Jacob kjører opp til fjøset og henter melk til ysting flere kvelder i uka. Skulle vi ikke rekke det av andre årsaker, er det Ingulf som hjelper oss. Rune er også med og henter melk. Det er veldig fleksibelt, og det liker alle ansatte. Det er gode ting å ha med seg, sier hun.
Man må tenke nytt. Anita tror at korona har skapt endringer for dem også, selv om de heldigvis har gjort mye riktig. Man kan ikke satse alt for eksempel på storhusholdning.
– Vi er glade for at vi har både dagligvare og storhusholdning. Vi har egentlig hatt jevn trøkk på gården hele sommeren. Folk ville ut av Røros. Det var mange kundemøter, omvisning, og fortelling av historien på gården. Det tror jeg blir fremtiden vår litt mer, at vi skaper noe som også kan foregå litt utenfor sentrum, sier Rennemo.
Produktutvikling
Anita og Lars Jacob er opptatt av bærekraftig tankegang. De er ikke for enhver pris opptatt av økologi, selv om de kjenner at mye av det er veldig bra. De er opptatt av det må være praktisk smart å gjøre det, gjennomførbart og nyttig på mange måter- se helheten i bærekraftig produksjon og drift. De er veldig opptatt av at det skal være bra for miljøet. Anita jobber mye for å unngå matsvinn, og derfor kom de med vaffel- og pannekakerører. Hun liker at det er en helhet i alt de tenker på. Da synes hun det er artig å gå på jobb.
– Jeg har nok mye kreativitet i meg, så jeg liker produktutvikling. Liker å tenke litt innovativt, og gløder for samarbeid og det å gjøre hverandre gode, sier Anita.
Det er store muligheter for produktutvikling på Galåvolden Gård. Det handler om å ta en ting av gangen. Innimellom er det mye som skal på plass på kort tid. I vinter har de jobbet med å lande nye produkter. Da kjenner Anita at det er veldig godt å ha Ingulf, som er stødig på hva som skal til. Han vet mange av de tingene som hun synes kan være vanskelig å lære. Hun er bare «lærer» og har ikke erfaring med å drive en slik bedrift. Men hun har et sterkt personlig engasjement og stor arbeidskapasitet.
– Jeg må gløde for det jeg gjør, dersom jeg får kundemøter. Våre ansatte blir lykkelige, og får brukt seg slik de ønsker, og får positive tilbakemeldinger. At det vi driver med er helhetlig og bærekraftig for samfunnet og fremtiden, gjør at jeg kjenner det gir mening, sier Anita.
Marengs
Ved Galåvolden Gård er det i dag ti årsverk. Bedriften har spennende planer inn i fremtiden, som vil være med på å skape flere arbeidsplasser. Til våren lanserer de marengs. Det er noe som Anita gløder veldig for. Det har vært matsvinn på eggehvite. Det er blitt kastet mye eggehvite etter hvert som produksjon av Røros-Is, Røros Majones og eggelikør har økt. Det finnes ikke noe bedre måte å få brukt opp dette på enn marengs. Det kommer tre ulike produkter på markedet; stor bunn, små marengsbunner og pikekyss. Kun ekte råvarer og ingen tilsetning. I Havsjøveien har Galåvolden Gård eggknekkemaskin og produksjonslokale for majones og rører, så det handler også om å utnytte anlegget der bedre.
Anita takker alle som følger Galåvolden Gård. De som kommer til gården og de som kommer med så mange koselige tilbakemeldinger. Folk som heier på dem, og de som handler produktene. Hun kan våkne opp en torsdag morgen, og ha fått ei melding om at vedkommende kjøper kun Galå-egg, heier på dem og ønsker de får en fin dag. Spesielt dette siste året, da mange forsto at små og store lokalmatbedrifter var sårbare. At folk orker det, setter hun veldig pris på. Hun setter pris på kundene og andre som sender dem gode meldinger, hyggelige kommentarer og følger Galåvolden Gård på sosiale media. Dette bidrar til at vi jobber på, gløder og trives med denne livsstilen.
Ost
Til sommeren blir en helt ny ost, Rausjødalsost lansert. Den er utviklet i lag med Rausjødalen Setermeieri og Tine med utgangspunkt i den originale oppskrifta fra 1856. Rausjødalen var landets første samvirkemeieri og regnes derfor som Tines opphavssted. Det var Arnt Langen som på 90 tallet ble kjent med den originale oppskrifta, og fikk den oversatt fra gotisk skrift. Han har bidratt aktivt i utviklinga av osten. Osten er en lagret fastost, og i den originale oppskrifta fra 1856 brukes det Safran. Osten lagres åpent og saltvaskes hver dag. For å gjøre den mest mulig lik originalen, blir den uten coting og voks. Osten skal lanseres på et arrangement i Rausjødalen til sommeren.
300 år
Galåvolden Gård har 300-årsjubileum i 2021. De første driverne av gården var Jacob Mogensen Catz og Anne Olsdatter Galaaen. De var veldig flinke, og ved skiftet etter de i 1780 var det en hingst, en kjøreokse, åtte kyr og seks sauer. De hadde krav rundt om i bygda, men igjen gjeld. På den tiden var det ganske uvanlig.
Det har gått litt opp og ned med gården. Generasjonene drev litt forskjellig. Det var tett koblet mot gruvedrifta der, som alle andre plasser på Røros. De måtte ha næring i tillegg til gården. På Galåvolden var jakt viktig. På slutten av 1800-tallet, 6. generasjon var Hans Ingulfsen som enkelte år skjøt 500 – 600 ryper.
I 1937 ble gården solgt ut av slekta på dødsboauksjon. Ingulf sin far, Hans, var 15 år gammel og ønsket å ta over gården etter sin bestemor, men resten av familien ønsket ikke det. Han hadde det høyeste budet på 6100 kroner, manglet 500 kroner, og eiendommen gikk til nestemann. Hans reiste så odelssak, og etter en lang og vanskelig sak fikk han i 1946 kjøpt gården tilbake til slekta selv om prisen da ble over det dobbelte.
Gården er blitt fornyet veldig mye. Bygningene er blitt fornyet, dyrket marka er økt fra 50 til 250 dekar. I 1975 ble det bygd nytt kufjøs, som ble bygd til 35 melkekyr, som var stort på den tiden. I 1976 kom eggproduksjonen i gang. Da startet de med 850 høner i bur. Etter hvert gikk de over til aviarinnredning som de har nå. I dag er det 15000 høner på gården, fordelt på to eiere. Lars Jacob eier 7500 høner, og Ingulf eier 7500 høner. Det er ikke lov å eie flere høner enn det per eier.
Melkeproduksjonen ble i 2007 skilt ut fra resten av gården. Da startet fem lokale bønder samdriftsfjøset, i dag er de 4 bønder som samarbeider. For to år siden ble fjøset utbygd med 1000 kvadrat. I fjor ble det tatt ut 150 000 liter melk til foredling på gården.
Gårdsmaten startet i 2003. Gunn og Ingulf startet med en tanke om å foredle alle gårdens råvarer. De ønsket å bruke både egg, melk, storfekjøtt og hønsekjøtt. De fire råvarene brukes i dag også. De har blant annet is, ost, pølse, sjokolade, pannekakerøre, vaffelrøre og majones.
– Det er mye stolt historie her, og hardt arbeid. Jeg har ikke vokst opp på gård, og har ikke noe kunnskap om det heller, men jeg kan liksom få litt frysninger av å tenke at det er mye blod, svette og tårer bak 300 år, sier Anita.
Da gården ble solgt i 1937 ble også mye av løsøret solgt. Mange har senere gitt gjenstander som ble kjøpt på auksjonen tilbake til gården som gave. Serveringslokalet på gården er et lite gårdsmuseum, der har flere av gjenstandene fått sin plass. Ingulf har skrevet hvem gjenstanden har kommet fra og når. At folk har engasjert seg og gjort noe slikt det betyr veldig mye.
– Hver en liten ting som familien har fått tilbake, og som kan settes inn på serveringslokalet betyr veldig mye, sier Anita.
Påsken
Anita er heldig og har en stor kohort. Hun har tre store gutter, og Lars Jacob har to barn. I påsken i fjor da Norge var stengt ned, og i år så er de sammen. De har flotte uteområder, der de kan ha bål og arrangere familieskirenn. Anita sin tvillingsøster Anette bor i Djupsjølia med familien. Anita håper at de kan gjøre noe sammen i påska. Men de, som alle andre må forholde seg til reglene rundt pandemien.
Anita sine barn er store, så hun er veldig glad for å samles og være sammen, og gjøre noe godt sammen i påska. Hennes tre gutter har flyttet ut og har sine liv.
– Da betyr det ekstra mye når vi er sammen og kan være her, være ute og spise god mat og prate med hverandre, sier mor. Hele familien er glad i god mat og sitte sammen rundt måltidet, og vi bruker råvarer fra andre produsenter i Rørosmat-traktene også.
Det er ei fin skiløype fra Galåvolden og innover Galådalen. Det er utrolig godt å ha mulighet til å komme seg ut på ski i flotte oppkjørte løyper, og komme seg opp på høgda. Takk til de frivillige som legger til rette for oppkjørte løyper og løypenett i fjellet, dette skal virkelig utnyttes skisesongen ut.
