Tore Evavold Foto: Tore Østby

Første mai er også matprodusentenes dag

I årets første maitog på Røros var det blant annet fokus på matsikkerhet. Tore Evavold fra Bonde og småbrukarlaget holdt tale for dagen. Han sa i talen, at småbrukere er en naturlig del av arbeiderbevegelsen, og at matprodusenter deler arbeidernes kamp.

Her Kan du lese Evavolds tale på dagen – 1. maiappell 2025 – Røros Bonde- og Småbrukarlag:

Kjære alle sammen,
Gratulerer med dagen!

1. mai er dagen for arbeidsfolk.
For dem som står på.
For dem som holder hjulene i gang –
og ikke slår av klokka fire på ettermiddagen.
Også vi som kjenner lukta av fjøs bedre enn lukta av parkeringskjeller og kaffemaskin –
vi som kan forskjellen på rundball og rundsnakk.

Her i Røros jobber vi med noe av det mest grunnleggende som finnes:
Vi produserer mat.
Vi tar vare på jorda.
Vi holder liv i bygdene.
Og vi gjør det med stolthet.

Det finnes en egen stolthet i det å være bonde.
Å vite at det du gjør, betyr noe.
At du hver dag bidrar til at andre har noe å leve av.
Men – stolthet betaler ikke regninger.
Stolthet holder ikke hjulene i gang alene.
Og det er grenser for hvor lenge vi skal måtte bruke den som valuta.

Landbruket handler ikke bare om mat og produksjon.
Det handler om folk.
Om dugnader, møteplasser, hjelpsomhet.
Vi er en del av lokalsamfunnet –
og det sosiale limet som holder bygda sammen.
Når bonden gir seg, mister bygda ikke bare matproduksjon.
Den mister folk, aktivitet – og framtidstro.
Det kan vi ikke tillate.

Vi trenger flere bønder – ikke færre.
Flere som kan ta vare på matjorda og utmarka.
Flere som kan bruke ressursene – ikke la dem gro igjen.
Et levende landbruk betyr at verdiene spres –
ikke samles på færre hender.
Bærekraftig bruk av ressursene krever folk på bakken – i fjøset, på jordet, i utmarka.

Landbruket er ikke bare grunnlaget for mat.
Det er også en nøkkel til bærekraft.
Vi tenker ikke bare på høstens avling.
Vi tenker på neste generasjon.
Vi lager mat i et evighetsperspektiv –
med respekt for jorda, for dyra, og for kretsløpet vi alle er en del av.
Et levende landbruk er ikke et klimaproblem.
Det er en del av løsningen.

Vi snakker mye om beredskap nå.
Men hva er vel mer grunnleggende enn evnen til å lage vår egen mat?
Beredskap handler ikke bare om at fjøset er fullt i dag.
Det handler om at vi har innsatsfaktorene på plass – jord, dyr og såfrø vi trenger for å holde hjulene i gang.
I dag gjør avhengigheten av import – både av fôrråvarer og teknologi – landbruket sårbart.
Det hjelper lite med fine produksjonstall nå,
hvis vi mangler både bønder, mat og jord holdt godt i hevd når det virkelig gjelder.

Norge har et ansvar.
Vi må bruke det vi har – jord, beite og kunnskap –
til å brødfø oss selv.
Vi kan ikke lene oss på import,
og kjøpe maten fra dem som trenger den mest.
Norge er et gressland.
Vi kan ikke dyrke alt,
men vi kan bruke gras til mat – via dyra.
Melk og kjøtt basert på fjellbeite –
ikke soya vi må hente fra andre.
Velstand må ikke bli en unnskyldning
for å svikte både vårt ansvar – og andres behov.

For uten mat – ingen beredskap.
Uten bønder – ingen mat.
Så enkelt. Så grunnleggende.
Og så altfor lett å overse.

Vi bønder tar ansvar.
Vi står opp før de fleste.
Vi legger oss senere enn de fleste.
Vi driver på når det regner, snør – eller alt skjer samtidig.
Og likevel behandles inntektene våre
som om vi driver med hobby.
Som om småbruk i fjellbygdene er koselig – men ikke viktig.

Og inntektsforskjellene er fortsatt for store internt i næringen.
De som bruker beite- og utmarksressurser, som bygger maten vår på naturens egne fornybare grunnlag –
de henger fortsatt langt etter på inntektssida.
Særlig sau og ammekuproduksjon står igjen med for lite, selv om de gir mye.
Skal vi ha liv i bygdene, må vi ha rettferdig fordeling mellom landbruksproduksjonene våre.

Ikke pyntet på. Ikke flikket til.
Ikke hentet fra regneark langt unna både fjøs og virkelighet.

Ærlige tall gir ærlige forhandlinger.
Ærlige tall gir rettferdig politikk.
Ærlige tall gir framtid for norsk landbruk.

Vi tar ansvar for matproduksjon, natur, fellesskap og beredskap.
Nå må samfunnet ta ansvar for oss.

Uten bonden – ingen mat.
Uten mat – ingen beredskap.
Uten beredskap – ingen trygghet.

Vi er beredskapen.
Vi er framtida.
Og vi krever – ÆRLIGE TALL!

Takk for oppmerksomheten – og gratulerer med dagen!