Folketellingen fra 1701 viser at det dengang var tre skreddere på Røros. Det var Erich Nielszen (26), Axell Schrædder (45) og Morten Pedersen (68).
I folketellingslisten fra 1801 er det nevnt skredderske Kari Saxedtr. Gudal (26), som var del av en håndverkerfamilie. I tillegg er skredderne Erik Olsen (46), Ole Pedersen Moe (35), Christen Christensen Haugen (28), og Ole Pedersen Røste (41) nevnt.
Skredder Lars Larsen Haas (45) drev som skredder på Bakkene. I Djupdalen var skredderske Gjertrud Ditlevsdatter (31), og Ane Margrethe Evensdatter (22) var skredderske i Rugldalen.
Viktig fag
Skredderhåndverket var også i gamle dager et viktig fag. Det omfattet både dame- og herresøm, senere ble de to grenene skilt fra hverandre. På Røros kom det kvinner inn i herreskredderfaget også.
Amerika
Den første Amerikafareren fra Røros var Kjeld Pedersen Rønne, han var skredder. Kjeld utvandret i 1851. Han var født i Løten. Lars Lillehagen drev skredderhåndverket på Røros i en årrekke, han var født i Stange. Skredder Andreas Iversen Leinan kom fra Leinstranda. I lengre tid fungerte han som kirketjener.
Hoffskredder
Blant de mer kjente skredderne i andre halvdel av 1800-tallet nevner Rørosboka Sven Andersson. Han var en høyt ansett finskredder. Sven var født i Sverige, og hadde blant annet vært med å sy for Kong Oskar II, og andre ved hoffet i Stockholm før han kom til Bergstaden. Skredder Andersson hadde gård i Bergmannsgata vis a vis Direktørgården, og drev et større verksted. Sven døde i 1898, 71 år gammel.
To andre som hadde skredderforetninger i lengre tid var Lars Larsen (1843 – 1915), og Simen Randklev (1853 – 1935). Olava Jamt som var født Solli (1854 – 1928), gikk i skredderlære hos Andersson. Etterpå drev hun sin egen forretning i rundt 40 år. Katrine Hartz som var født i 1945, drev også skredderverksted i mange år.
O. Hokstad og M. Fosland, og skredderske Ingrid Kverneng er nevnt i Rørosboka som skreddere på Røros i slutten av 1890-årene. Konfeksjonsindustrien endret forholdene mye innen skredderfaget, likevel ble ikke de dyktige fagfolkene overflødige.
De mannlige skredderne ble etterhvert fåtallige i Bergstaden, av kvinnene var det flere utøvere i faget. M. Mikkelsen som var født i 1877 startet egen skredderforretning i 1904. Dette var samme året som han var utlært i faget på Røros. I 1913 – 14 jobbet han i Oslo, senere jobbet han igjen i Bergstaden.
Skredderforretninger
Ivar Feragen som var født i 1887, han var utlært i 1906. Fra 1913 og i en rekke år fremover var han bestyrer av kjøpmann Skanckes skredderforretning. Senere tok han over forretningen og drev den videre for egen regning.
Peder Hamland som var født i 1892 drev skredderforretning i Bergstaden fra 1921. Han kom fra Nærøy. Læretiden tok Peder i Namdalen. Før han kom til Røros jobbet han i Namsos, Steinkjer, Levanger, Rjukan og Trondheim. I tillegg er det flere skreddere som har jobbet i Bergstaden i lengre og kortere perioder.
Kjøpmann Engzelius drev også skredderverksted i en del år. Der var det Tore Gåsbakk som var bestyrer. I Brekken drev Magnus Strickert skredderforretning. Etter 2. verdenskrig ble Røros konfeksjonsfabrikk startet opp.
Omreisende
En av de omreisende skredderskene som holdt ut lengst var Kjerstine Kjelsberg. Hun sydde blant annet den gamle mannlige rørosdrakten. Som de fleste kvinnelige skredderne drev Kjerstine både med herre- og damesøm. Maren Lien var også skredder i Bergstaden i flere år. Rørosboka nevner også syerkene Lusie Bjørnås og Johanne Selboe.
Systue
Marie Kjelsberg ledet i mange år Engzelius systue, og Skanckes systue ble bestyrt av Johanna Wintervold, som senere drev den for egen regning.
Da håndverksloven ble innført i 1937 ble flere kvinnelige skreddere og syersker godkjent som selvstendig drivende: Marie Brynhildsvoll, Johanne Graftås, Ellen Haden, Marie Haugseth, Lusie Henningsgård, Klara Kojan, Petra E. Selboe, Marie Skancke, Bergljot Soli, Olava Solli, Hanna Stensås, Karen Svensk, Bergljot Tørres, Ingebjørg Tørres, Magna Vordahl, Pauline Waldahl, Soveig P. Ødegård, Elisabet Øverhaug, Karen Øverhaug oh Petronille Ås. Senere kom Martha Andresen hjem fra Oslo, og drev med damesøm i Bergstaden.
En viktig del av skredderhistorien på Røros er Husfliden Røros i Bergmannsgata, som ble etablert på 1930-tallet av Iver Tønseth. I 2003 kjøpte Rørosdraktstuggu og Husfliden Gjøvik Husfliden Røros. Tønseth la da ned, og Draktstuggu flyttet dit. Etter det har butikken og Rørosdraktstuggu blitt driftet i lag. De tidligere driverne laget også drakter, Bergstadbunaden og Grafferbunad. Dagens drivere har Rørosdrakta og Haltdalsdrakta.
Kilde: Rørosboka bind 1, kapittel » Handverk, husflid og industri» av Olav Kvikne
