Kommunedirektøren ber om fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 78 millioner kroner for å sikre at kommunen har likviditet ut året. Kommunen har svak økonomi, og jevnlig bli driftskreditt brukt for å ha penger til forpliktelsene. Brukskrediten har påført kommunen store kostnader. Et likviditetslån koster mindre.
Årsaken til at kommunen tar opp driftskreditter og likviditetslån, er at Røros kommune driver med store underskudd. Det skyldes også at pengestrømmen både ut og inn er utjevn. Låneopptaket skal behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Slik situasjonen er, har politikerne i realiteten ikke noe annet valg enn å si ja. Låneopptaket krever Statsforvalterens godkjennelse.
Det finnes andre måter å bedre likviditeten på, men det vil ta litt for lang tid, til å være hele løsningen. En alternativ metode for å styrke likviditeten vil kunne være å selge eiendeler eller andeler i selskaper. Salg av aksjene i Ren Røros vil trolig komme opp som et tema igjen.
Røros kommune har et akkumulert merforbruk fra 2023 og 2024 på til sammen ca 78 millioner kroner. I tillegg har kommunen bokført et samlet premieavvik pensjon på ca 100 millioner kroner. Dette betyr at 178 millioner kroner er belastet likviditetsreservene i kommunen, 78 millioner på grunn av merforbruk og 100 millioner på grunn av utbetalinger til pensjonsordningene for kommuneansatte.
Kommunen har allerede en driftskreditt på 60 millioner kroner i Rørosbanken, men likviditetsplanen viser at dette i perioder fremover ikke vil være tilstrekkelig for å sikre at det til enhver tid er nok tilgjengelige midler for å sikre betalingsevne. På kort sikt gjelder dette spesielt i juni og august, der feriepengene er en vesentlig kostnad
Låneopptaket skal opp i Formannskapet 15. mai.
