Eiendomsskatt i Røros kommune

Foto: Tove Østby

Leserinnlegg av Jørgen Ryttervoll

Jeg må dessverre skuffe dere som håper at dette skal være et innlegg om hvor mange som arbeider i kommunens administrasjon, eller gjelden til Verket. Det skal heller ikke handle om at kommunen ønsker å flå sine innbyggere eller om folk har penger til å betale eiendomsskatten. Det skal handle om eiendomsskatten! Kjedeligere enn å se maling tørke syns du sikkert, men jeg skal forsøke å gjøre det så leservennlig og forståelig som mulig. 

Eiendomsskatt er enkle greier. Det er egentlig bare en blanding av politikk og matematikk. Og litt økonomi selvfølgelig. Eiendomsskatten består i hovedsak av tre ting. For det første en promillesats som kommunestyret fastsetter, denne må ikke forveksles med den promillen man har i blodet etter julebordet. Videre en takst som skal samsvare med markedsverdien på eiendommen din. Ut fra disse to verdiene, finner man eiendomsskatten. Eller det du må betale i løpet av et år. Enkelt og greit. For å gjøre dette enklest mulig, vil jeg videre fokusere mest på markedsverdien, og ikke på skatten eller promillen. 

Siden brevene fra kommunen dukket opp i postkassene til folk, har debatten foregått i alle media. Både sosiale og usosiale. Og de som har ropt høyest, er eiere av landbrukseiendommer. Misnøyen går stort sett på den store økningen markedsverdien har fått siden forrige gang man fikk den presentert fra kommunen. Derfor vil dette brevet handle mest om eiendomsskatt på landbrukseiendommer. “Gørr kjedelig”, tenker sikkert mange nå. Men noen av de eksemplene som er kommet frem, har økninger som ligner på eventyr. Og hvem syns at eventyrene er kjedelige? Eierne av landbrukseiendommene stiller seg hoderystende til de nye tallene de har fått. Også noen av politikerne ser ut til å undre seg. Min påstand er at det har de ingen grunn til. Politikerne altså. Dette ser ut som ønsket politikk. Det håper jeg blir belyst underveis i dette innlegget. 

Men så var det disse klageropene som er kommet fra eierne av landbrukseiendommene da. Det må undersøkes. Vi ble ved den politiske behandlingen av eiendomsskatten, signalisert en økning på 20 % i skatten. Mer enn håpet, mindre enn fryktet, kanskje forventet. Dette ble løst elegant ved å øke kvadratmeterprisen på boliger fra 8.000 kr til 14.400 kr (80 % økning), og samtidig senke promillen fra 5,5 til 3,75 (32 % reduksjon). Vips, verre var det ikke. Regner vi litt på disse tallene, så vil man ganske så riktig få en økning i skatten på litt mer enn 20 %. Og for å fortsette å bruke markedsverdien, skulle det selvfølgelig ført til en økning på nøyaktig 80 %. Så dersom kommunen takserte eiendommene din forrige gang til 1.000.000 kr, så burde de kommet frem til 1.800.000 kr nå. Formidabel økning på en landbrukseiendom det også, men det sammenfaller i alle fall med de politiske signalene som ble gitt i forkant. Så hva i all verdens navn og riker har skjedd, når flere av de som eier landbrukseiendommer forteller om økninger på det mangedobbelte? Enten må husene ha vokst, eller så lyver de høyt ropende eierne? Det er derfor på tide å undersøke dette nærmere.

Jeg har sett nærmere på 15 landbrukseiendommer. Alle helt tilfeldig valgt ut. Ingen ligger i den mye omtalte sentrumssonen, det hadde selvfølgelig bare gjort eksemplene verre. Men til dere på Gullikstad og Sundet, jeg kommer så vidt tilbake til dere senere. Det jeg har gjort er å se på markedsverdien kommunen kom frem til i -09 og -19 og sammenligne disse. Vi har fortsatt i bakhodet at signalene fra de folkevalgte var en 80 % økning av markedsverdien. Jeg kan først røpe at de signalene ikke treffer blink på noen av de 15 eiendommene. På ingen som helst måte, da den gjennomsnittlige økningen for disse 15 eiendommene er på 175 %.  Den eieren med minst prosentvis økning hadde “bare” 116 %. Den stakkars eieren med mest, hadde 257 %! Uten at eiendommene har hatt utbedringer av særlig grad. Jeg gjør nok en gang oppmerksom på at disse eiendommene er plukket ut helt tilfeldig. Knar man disse tallene videre, er det en enkel matematisk øvelse å finne hva disse må betale i skatt i 2019. Det viser seg at disse 15 eierne til sammen får en økt skatt på 66.000 kr fra i fjor. Det som er mer interessant er at de må betale 51.000 kr mer i skatt, enn den skisserte økningen på 20 %. Det kan bare bety to ting. Enten får kommunen inn mere eiendomsskatt enn budsjettert, eller at disse eiendommene “subsidierer” andre eiendommer i forhold til 2009. På dette grunnlaget bør det kunne kjøres en saklig politisk debatt, som jeg tror er interessant for velgerne før høstens kommunevalg.

Men hva har skjedd? Som vist over, skulle ikke dette bli resultatet med økningen i kvadratmeterprisen eller endringen i promillen. Derfor må man lenger inn i materien. Inne i denne materien finner man retningslinjene for takstene.  Disse retningslinjene er det en politisk utvalgt nemnd som utarbeider. Den såkalte “Sakkyndig nemd for eiendomsskatt”. Ikke mye VY i dette navnet altså. Uansett; ved forrige taksering var det en kjent bygningskyndig mann som var leder for denne nemda. Simen Selboe, eller Stein Egil som han også kaller seg. Eller var det omvendt? Retningslinjene fra den gang, ser for meg ut som et godt gjennomarbeidet og faglig begrunnet dokument. Retningslinjene fra den gang, førte også frem til de omforente takstene som ble gjort gjeldende fra 2009. Mens de samme dokumentene som foreligger foran denne runden, best kan beskrives som noe annet… Retningslinjene skal være som en kokebok for den utførende takstmannen. Rett og slett en oppskrift på hvordan bygg og eiendom skal takseres for å komme frem til nåværende markedsverdi. 

Slik jeg har forstått det, skal dagens takst være en videreføring av takstgrunnlaget fra 2009. Og derfor er det for meg uforståelig at retningslinjene må endres. Spesielt når den ønskede økningen allerede er løst ved å øke kvadratmeterprisen. Det er som å be om de problemene, man tydeligvis nå har fått. Når man sammenligner de retningslinjene, er det for det første påfallende hvor mye av det gamle dokumentet til Stein Egil Selboe som er fjernet. Og går man litt nærmere inn i det, så ser man en god del endringer på det som gjenstår også. For det første er sonefaktorene endret. Det er kvernengingan og folk utover Rismoen smertelig klar over. Sentrum har økt i omfang siden forrige taksering, er det uttalt fra kommunalt hold. De nye “sentrumsbeboerne” har fått en økning fra 0,5 til 1,0. Altså har deres markedsverdi, bare på grunn av denne faktoren, økt med 100 %. Med et pennestrøk! Kom ikke å si at kommunen er ineffektiv! Men siden sentrumssonen er blitt grundig vurdert av andre, vil jeg ikke dvele lenger ved den nå. Men det er også fler som har fått økt sonefaktoren. Ja, kanskje 99 % av kommunens areal. Alle, bortsett fra sentrumsområdene i Brekken, Glåmos- og Røros, har fått en økning, altså i de områdene der så godt som alle landbrukseiendommene ligger. Økningen er fra 0,5 til 0,6. Små tall ser det sikkert ut for, men grunnskolematematikk gjør at markedsverdien økes med 20 % på grunn av dette grepet. Men fortsatt er det langt frem til en økning på 175 % som eksemplet med de 15 eiendommene over viser.   

Sammenligner man retningslinjene mer, ser man at “indre faktor” også er vesentlig endret. Den faktoren skal ta hensyn til blant annet byggenes alder og tilstand. Dagens retningslinjer betrakter alle hus som er eldre enn 1980, for å være verdt det samme. Og den indre faktoren kan nå ikke settes lavere enn 0,8. I de forrige retningslinjene kunne denne settes ned til 0,6, ved eldre bygninger. Det betyr at dersom du hadde et bygg som fikk 0,6 på forrige takst, får du 0,8 nå. Altså en økning på drøyt 33 %, som derfor også øker markedsverdien med det samme. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til både prisøkningen per kvadrat, og sonefaktor. Dette rammer selvfølgelig svært mange av landbrukseiendommene rundt omkring i kommunen, da byggene ofte er bygd av våre forfedre. Dessuten hadde retningslinjene fra 2009 også flere muligheter for å ta hensyn til byggenes tilstand og eiendommens konsesjonsbegrensninger. Altså mange av de “verktøyene” takstmennene har for å finne en fornuftig markedsverdi. Jeg frykter at mange av mine lesere nå gjesper så jekslene lyser, så av hensyn til dere frastår jeg fra å belyse fler av disse faktorene.

Disse endringene har Sakkyndig nemd for eiendomsskatt gjort bevisst, uten at jeg kan finne noen begrunnelse for det. Jeg kan også skyte inn at jeg ikke finner noen satser eller faktorer som skal være tenkt for å utligne disse endringene. Når kommunestyret behandlet retningslinjene før siste taksering, tar jeg det som en selvfølge at de har fått en grundig forklaring og en detaljert konsekvensanalyse av hva disse endringene kommer til å utgjøre. Det burde man opplagt kunne forvente når vedtaket som skal gjøres, skal føre frem til en regning på omtrent 38 millioner kroner til sine innbyggere og hytteeiere. Det er derfor jeg mener at kommunestyrerepresentantene ikke bør være forundret over de eventyrlige økningene. Som en belønning til dere som fortsatt er våkne, skal jeg gjøre en enkel konsekvensanalyse av dette selv, på et tenkt våningshus. Jeg velger å holde den imaginære tomta, som også tillegges slike bygg, utenfor. Og for og ikke å gjøre regnestykket mer komplisert enn det trenger å være, så ser jeg bort fra alle andre bygg som naturlig står på gårder rundt omkring. Det gjør selvfølgelig at markedsverdien totalt sett blir lav, men det er økningen jeg ønsker å vise.

Med disse endringene jeg har vist til, er det enkelt å vise hvordan dette behandles i takseringene fra 2009 og -19. Men først må vi bli enige om noen forutsetninger. Hvordan er et typisk våningshus på en landbrukseiendom i Røros kommune? Jo; huset er bygd før 1950. Er 150 m2 stort, og ligger utenfor regulert området. Det er forutsetningene, og det er vel omtrent slik det ser ut på mange av gårdene, for eksempel i Bekkosen, Feragen eller på Rugeldalen, skulle jeg mene. I tillegg vet vi at det allerede er vedtatt å heve prisen per kvadrat fra 8.000 kr til 14.400 kr. Så gjenstår det litt av den fordømte matematikken da.  

2009

150m2 x 8.000 x 0,5 x 0,6 =   360.000kr           (8000kr/m2 , 0,5 sonefaktor, 0,6 indrefaktor)

2019:

150m2 x 14.400 x 0,6 x 0,8 = 1.036.800kr        (14.400kr/m2, 0,6 sonefaktor 0,8 indre faktor)

Dette fører til at markedsverdien på dette ene tenkte våningshuset har økt med svimlende 188 % på bare ti år. Bare på grunn av de to faktorene jeg har vist til, og med den varslede økningen på kvadratmeterprisen.Dette er en direkte konsekvens av de endringene nemda har gjort. 

Og for de som måtte ha interesse vil dette vil føre til følgende utvikling i skatten for dette ene våningshuset.    

År 2009      (2‰) 2018     (5,5‰) 2019     (3,75‰)
Skatt 720 kr/år 1.980 kr/ år 3.888 kr/ år 

Skal man også være så freidig å tenke seg at dagens promille økes fra 3,75 til den maksimale satsen på 5,5 ‰, vil man få en årlig skatt på 5.702 kr/år. Altså en økning på nærmere 700 % siden starten på eiendomsskatteeventyret i 2009.

Som skrevet tidligere. Eiendomsskatt er enkle greier. Det er en blanding av politikk og matematikk. Og det er ikke matematikken som er problemet.

Jørgen Ryttervoll