Leserinnlegg fra Nasjonalforeningen for folkehelsen Trøndelag
Barn og unges helse skal ikke avgjøres av foreldrenes inntekt eller utdanning. Likevel vet vi at sosial ulikhet i helse preger oppveksten til altfor mange. Derfor må det føres en folkehelsepolitikk som faktisk utjevner forskjeller – ikke forsterker dem.
Sosial ulikhet i helse er et av våre største samfunnsproblemer. Helse og livskvalitet henger tett sammen med utdanning, inntekt og levekår. De som har minst, blir oftere sykere og lever kortere enn dem som har mer. Det er ikke bare alvorlig – det er dypt urettferdig.
Aller mest urettferdig blir det når forskjellene rammer barn og unge. Når noen vokser opp med færre muligheter til god helse, øker risikoen for at ulikheten følger dem resten av livet. Derfor må vi sette inn sterke og universelle tiltak tidlig – tiltak som når alle, og som samtidig hjelper dem som trenger det mest.
Skal vi lykkes med å redusere helseforskjellene, må politikerne bruke virkemidler som virker på befolkningsnivå. Forebygging må prioriteres høyere, og vi må satse på universelle ordninger som ikke stigmatiserer, men inkluderer. Det er slik vi bygger et samfunn med bedre helse for alle.
Nasjonalforeningen for folkehelsen Trøndelag mener tiden er overmoden for politiske grep som utjevner sosiale forskjeller. Tre tiltak peker seg særlig ut:
For det første: En time fysisk aktivitet i skolen hver dag, for alle elever.
Mer fysisk aktivitet i skolen gir alle barn bedre muligheter for god helse og trivsel. Det kan også bidra til å oppfylle helsemyndighetenes anbefaling om minst én time fysisk aktivitet daglig – og samtidig redusere sosiale helseforskjeller.
For det andre: Et sunt og gratis skolemåltid for alle elever.
Et gratis skolemåltid er et målrettet og treffsikkert folkehelsetiltak. Det kan bidra til bedre kosthold, økt konsentrasjon og læring – og mindre ulikhet mellom barn som ellers møter skoledagen med svært ulike forutsetninger.
For det tredje: En sunn skatteveksling som gjør det lettere å velge riktig.
Det må bli enklere og billigere å ta sunne valg i hverdagen. Når sunne matvarer blir rimeligere og usunne produkter dyrere, kan det få stor betydning for folkehelsen – særlig for familier med stram økonomi.
Å utjevne sosial ulikhet i helse handler ikke bare om statistikk og politikk. Det handler om hvilke muligheter vi gir barn til å leve gode, trygge og sunne liv. Da må også lavterskeltilbudene styrkes, slik som helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt sikre at alle barn har økonomisk mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet. Hvis vi mener alvor med å gi alle barn en rettferdig start, må vi også være villige til å vedta tiltak som virker.
Nasjonalforeningen for folkehelsen Trøndelag
Helsepolitisk utvalg, Unni M. Solhaug (fylkesleder) og Frode Mo (daglig leder)
