Torsdag 30. oktober vises konsertforestillingen Fangesongar frå Kirkenes i Røros bibliotek. I år er det 80 år siden Andre Verdenskrig tok slutt, og for første gang siden 1945 fremføres Gunnar Kjeldaas’ Fangesongar frå Kirkenes i Norge. Mezzosopran Anne Daugstad Wik og gitarist Mats-Henrik Nygren Syversen bringer en glemt krigshistorie frem i lyset.
Under andre verdenskrig ble læreren og komponisten Gunnar Kjeldaas satt i fangeleir i Kirkenes. I likhet med mange av sine kolleger nektet han å melde seg inn i Norges Lærersamband, Quislings landsorganisasjon for lærere. Motstanden ble senere kjent som Læreraksjonen 1942. I fangenskapet gjennomlevde han sult, kulde og tungt straffarbeid. For å holde ut dette livet sang han, og hans medfanger dypt rørende sanger som Kjeldaas skrev. De sang for livet.
Musikken minner om norsk folkemusikk, klassisk musikk så vel som folketoner, viser og salmer. Kjeldaas’ har skrevet unike melodier som Wik og Syversen formidler med sang, fiolin, harpe og klassisk gitar. Dette gir et intimt lydbilde som underbygger de såre tekstene. Tekstene er skrevet av Kjeldaas’ medfanger. De er sterke, og gir et unikt innblikk i livet i fangeleiren. Wik og Syversen skildrer historien om Læreraksjonen 1942 gjennom fangenes følelser, lengsel og stolthet, hvor historiefortelling glir sømløst over i vakker musikk.
I dagens verden vet vi dessverre altfor godt brutaliteten og konsekvensene av krig. Vi ser det hver dag i nyhetene. Derfor er det noe dypt rørende ved menneskets trang til å skape og protestere selv under kummerlige forhold. Fangesongar frå Kirkenes ble smuglet ut av fangeleiren, men siden glemt. Hvorfor er ikke Kjeldaas’ musikk mer kjent? Kanskje var etterkrigsårene en tøff tid å minnes krigens forferdeligheter? Wik og Syversen formidler et viktig stykke norsk kulturarv som dessverre har gått i glemmeboken. Musikk og kunst som motstandsbevegelse var essensielt for det norske folk under okkupasjonen, og denne musikken er et tidsvitne som skildrer straffangers innerste følelsesliv. Videre belyser denne glemte musikken ytterste konsekvens når demokrati og organisasjon- og ytringsfrihet frarøves. Konserten trekker paralleller til dagens samfunn, og kaster lys over krig og ytringsfrihet som et evig aktuelt tema.
