Leserinnlegg fra Isak V Busch
Per Arne Gjelsvik og Kjell Magnus Krog publiserte i september et leserinnlegg der de tar opp byggesaksavdelingens tilsynsaksjon og reaksjoner på dette, og utfordrer undertegnede til å komme med svar. Innledningsvis vil jeg beklage at svaret på leserinnlegget fra Krog og Gjelsvik kommer senere enn det de hadde satt som frist. Jeg var ikke kjent med at det var en svarfrist på leserinnlegg, men vil for fremtiden være oppmerksom på dette.
Først litt om tilsynsaksjonen. Denne kommer ut av den politisk vedtatte tilsynsstrategien. Tilsynene er ikke anonyme, og i hver tilsynsrapport står de som har vært der oppført med fullt navn.
Det er forskjell på folkevalgte og ansatte i kommunen. Som folkevalgte har vi større muligheter til å utvise skjønn i saksbehandling enn det ansatte har. Det handler ikke om at ansatte ønsker å være vrange og folkevalgte snille, men hvordan lover og forskrifter regulerer dette.
Som lekmann kan også jeg i mange saker tenke at «dette virker i overkant strengt». Det tror jeg også mange kommunale saksbehandlere kan tenke, men de er nødt til å forholde seg til et lovverk, som noen ganger har lite handlingsrom. Så er det også slik at det er klageadgang på enkeltvedtak kommunen fatter. Det skal tjene som en «sikkerhetsventil», i de tilfeller man mener saksbehandlingen har vært feil eller urimelig. Jeg vil oppfordre til at den muligheten benyttes når man opplever seg urimelig behandlet. Det er også anledning til å be om ettergivelse av gebyr.
Jeg har stor forståelse for at dette er en trasig sak for Kokkvoll og Sorken. Tillatelsen er ikke trukket tilbake, men grunnet sin tidsbegrensing som kommer frem av plan- og bygningsloven har den gått ut. Jeg mener vi burde hatt et system som ga automatisk varsling til tiltakshavere når fristen for et tiltak er i ferd med å nærme seg utløp, så man får tid til å områ seg. Et slikt system har vi dessverre ikke på plass enda, men jeg mener det må sees på løsninger for dette, slik at man kan unngå lignende situasjoner for fremtiden.
Dette er en ny metodikk i Røros kommune. I fremlegget av resultatene fra tilsynsaksjonen for utvalg for plansaker, var også byggesaksavdelingen tydelig på at dette er første gang et slikt arbeid ble gjennomført, og at de ønsket å ta lærdom av hva som fungerte bra, og det som ikke fungerte bra. At byggesaksbehandlerne som var ute på befaring skal ha oppført seg utenfor normal folkeskikk stemmer ikke med den informasjonen jeg har fått. Etter det jeg har fått opplyst har de banket på dører, presentert seg og forklart hva ærendet gjelder.
Folkevalgte skal være ombudspersoner for innbyggerne i kommunen, og det er bra at folkevalgte engasjerer seg når de blir kontaktet av innbyggere som har noe på hjertet. Men jeg vil ta avstand fra den ordbruken Gjelsvik og Krog siteres på i sin omtale av ansatte i Røros kommune i intervjuet i Fjell-Ljom 17/10. Det er fullt mulig å oppfylle rollen som ombudsperson for innbyggere, uten å beskylde enkeltansatte for å stå for handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (definisjonen på trakassering). Vi må snakke skikkelig til (og om) hverandre, også når vi er veldig engasjert i en sak.
Isak V Busch, ordfører i Røros kommune
