Musikk- og helsearbeider ved Røros kulturskole, Ane Linn Haagaas. Foto: Tove Østby

– Alle burde lage seg en livsspilleliste

Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.

Lykkehormon
Musikk og helse henger ganske tett sammen. Men hvordan vet vi egentlig det?

For det første så kjenner vi det selv, sier Ane Linn. – Vi vet av egen erfaring at musikk har noe å si for oss. Vi bruker musikk ganske mye i hverdagen vår alle sammen. Vi lytter aktivt til bestemt type musikk, vi har det som bakgrunnsmusikk, vi har på musikk når vi trener, kjører bil, vi synger i dusjen og synger for barna våre. Vi bruker musikk mye mer i hverdagen vår enn det vi kanskje tror.

Etter hvert vet vi mye om hva musikk gjør med oss og for oss. Musikk gjør at hele hjernen vår aktiveres. Det er en sunn hjerneaktivitet fordi den involverer både følelsene og oppmerksomheten vår, våre kognitive evner, motorikk og ikke minst bevegelse: Når vi hører musikk som fenger og som har en bra beat, så får vi lyst til å bevege oss eller gå i takt.

– Musikk har mye å si for hele det kroppslige og psykiske apparatet vårt, ikke minst på det følelsesmessige plan, sier Ane Linn Haagaas.

Man kan også si at musikk er en lykkepille. Når vi hører på musikk vi liker eller deltar i musikk vi liker så utløses endorfiner, adrenalin og dopamin, kroppens eget «dop». Vi blir glad og oppstemt. Vi blir litt ruset på livet av musikk, noe som sikkert kan være vanedannende, men det er ikke skadelig.

Eksponering
Ane Linn brenner for at barn og ungdom bør eksponeres for all slags musikk fra tidlig alder.

Hvilken musikk vi liker å høre på handler om hva vi er vant til å høre! Slik er vi med mye, blant annet mat og klær også. Man merker litt med seg selv når man er blitt voksen, hva er det man trekkes mot. Det er ofte musikk som man hørte på i ungdomsårene, de viktige formative årene. Det ble for eksempel forsket på hva slags musikk og lyttevaner folk hadde under pandemien. Da var det veldig mange som oppga at de hørte på det de hørte på i ungdommen. Musikk man liker kan være som en god venn, og det kan handle om trygghet.

Preferanser handler mye om eksponering, sier Ane Linn. – Innenfor vårt felt bruker vi å si at ingen musikk er dårlig. Musikk er veldig subjektivt, og veldig personlig. Det du liker, det det liker du, og det jeg liker det liker jeg, sier Ane Linn.

Livsspilleliste
Alle burde lage seg en livsspilleliste, «soundtrack of your life», mener Ane Linn.
-Gå igjennom hva du har hørt på opp igjennom livet og tenk over hva du forbinder med disse låtene. Har du blitt sunget noen vuggesanger for? Hva hørte du på da du forelsket deg første gang? Eller når du hadde kjærlighetssorg første gang? Eller hva hørte du og vennene dine på i ungdommen? Hva hører du på nå? Slik kan man jobbe seg igjennom Spotify og sette opp en lang liste. Plutselig har du en full minnebank, et musikalsk kart over livet ditt, sier Ane Linn.

Musikk funker litt som lukt for hukommelsen. Dersom man kjenner en lukt som minner om en konkret hendelse, eller sted, i livet, kan strømmer det på med minner. Men slik er det også med musikk. Hver gang Ane Linn hører sangen «Håvard Hedde» tenker hun for eksempel på sin bestemor, for den sang hun for henne da hun var lita.

Aktivering av minner handler mye om de store følelsesutslagene som musikk kan gi. Har man lyttet til en bestemt sang i en begravelse, når du giftet deg eller noe annet der det var store følelser involvert, så vil det ofte aktivere hukommelsen i sterk grad når du hører disse sangene senere.