Ragnar Kokkvoll ble i 2023 tildelt Røros kommunes Bergstadstipend for arbeidet med ei bok om røroshistoria. Boka er skrevet og trykt og kommet i hus, og vil være i salg om svært kort tid. Den heter «Ei ny tid bryter fram- fortellinger fra røroshistoria 1850-1900.»
Ragnar Kokkvoll har sendt oss dette sammendraget av innholdet:
Boka favner tida mellom Thranebevegelsens vekst og nederlag i 1851 fram til at rørosarbeiderne gjennom sine fagforeninger den 27. mai 1899 oppnådde forhandlingsrett med kobberverkets ledelse. Etter å ha levd under et autoritært regime i 250 år hadde arbeiderne endelig tilkjempet seg makt og innflytelse.
Røraas Sogns Arbeiderforening var tilsluttet Thranebevegelsen, og var den aller første arbeiderforeningen på Røros. Boka inneholder en komplett oversikt over de 200 medlemmene, med navn, adresse og arbeidssted.
I de neste 48 årene skjedde store endringer i rørossamfunnet:
Røros Kobberverk gjennomførte en storstilt modernisering og kom inn på tryggere økonomisk grunn.
Rørosbanen revolusjonerte samferdsel og handel. Telegraf og telefon knyttet rørossamfunnet til omverdenen, og fra 1868 og utover brakte avisene Fjeldposten, Fjeld-Ljom og Dovre, senere også Mauren og Arbeidets Rett nyheter fra fjern og nær. Særlig viste redaktør Olaf O, Berg og Fjeld-Ljom rørosingene hva kritisk journalistikk var.
Barnearbeidet ved Kobberverket ble noe redusert, men fortsatte helt fram til 1920.
Røros legedistrikt lå i alle disse årene på sykdomstoppen i Sør-Trøndelag. Særlig florerte luftveisinfeksjoner og mage/tarm-infeksjoner. Tuberkulosen grep om seg. Dette går fram av Statistisk sentralbyrås årlige statistikker som er grunnlaget for artikkelen.
Boka dokumenterer også gruvearbeidernes sykdommer. Dette er basert på en gjennomgang av verkslegenes kvartalsrapporter i årene 1904-1911. De viser høy sykelighet, særlig med hensyn til luftveisinfeksjoner. I boka nevnes seks dødsulykker i rørosgruvene som skjedde i årene mellom 1880 og 1900.
Boka vier et kapittel til Eilert Sundt og boka «Om Røraas og omegn» fra hans besøk i 1851.
– Jeg har kalt denne perioden ei ny opplysningstid. Skolevesenet gjennomgikk flere viktige reformer. Det ble lagt større vekt på teoretisk og praktisk kunnskap, og religionsundervisning fikk mindre plass. Det oppsto et mylder av folkelige organisasjoner i alle bygder. Menn og kvinner gikk sammen i lag og foreninger for å skape en enklere og tryggere hverdag. Mange søkte kunnskap i bibliotek og leselag, og de som ville endre verden, fant veien inn i politiske organisasjoner, sier Ragnar Kokkvoll.
Boka tar også en svipptur innom de kondisjonerte, både økonomien og aktivitetene. I 1888 var handelshuset Engzelius og Søn desidert størst, med nærmere dobbelt så stor inntekt og formue som Røros Sparebank.
Kravet om stemmerett for alle økte i styrke. 17.mai 1890 gikk 700-800 rørosinger i tog for alminnelig stemmerett.
Det var i disse årene at de politiske partiene ble etablert. I 1886 hadde Røros Venstreforening rundt 400 medlemmer, og dominerte i alle valg til storting og kommune. Men snart skulle det vokse fram en ny kraft, arbeiderbevegelsen. Boka inneholder kapitler om Venstre og om dannelsen av Røros arbeiderparti og av fagforeningene, og om Røros arbeiderpartis kvinneforening.
Boka blir gitt ut på eget forlag og er trykt i et førsteopplag på 600 eksemplarer. Den vil bli solgt av forfatteren og gjennom Norli.
Boka er finansiert med støtte fra flere lokale institusjoner. Redaktør Nils Kåre Nesvold har vært redaktør for boka.
