Under ettårsmarkeringen av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina på Røros Videregående skole på fredag, holdt ordfører Isak V. Busch en appell. Appellen kan leses her.
24 februar 2022 er en dag som forandret veden. Dagen vil for alltid forbindes med Russlands folkerettsstridige og feige fullskala invasjon av nabolandet Ukraina. Men vi må også huske forhistorien. Krim-annekteringen og konfliktene i Donbass har tatt tusenvis av menneskeliv også før 24 februar 2022.
Selv om Russland lenge hadde vært svært aggressive i sin retorikk kom det som et sjokk på mange når invasjonen startet. Jeg husker godt hvordan vi i Norge fulgte nyhetene time for time gjennom de første dagene og egentlig ikke kunne tro det vi så.
Men det var også en annen historie som begynte 24 februar 2022. Og det er historien om et modig land og et modig folk som bestemte seg for å kjempe mot overfallsmennene. De fleste trodde Russland ville være overlegen på slagmarken. Mange undervurderte Ukrainas motstandskraft og vilje til å stå opp mot fienden.
Ukraina har vist, gjennom sin frihetskamp, at det nytter å kjempe. Ukrainas frihetskamp er alle frie nasjoners kamp mot totalitære regimer, og jeg er glad for at Norge støtter det Ukrainske folk med våpen, penger og utstyr i kampen for frihet. Norge vil øke hjelpen i tiden fremover og det ble for kort tid siden kjent at den norske regjerningen nå vil øke hjelpen med 75 milliarder.
Dere som er her har måttet flykte fra hjemmene deres, og jeg vet at dere mye heller ville hatt det livet dere hadde i Ukraina, enn å være her. Men jeg håper likevel Norge og Røros kan gi dere den tryggheten dere trenger fremover. Jeg har også forståelse for at det er mye som er vanskelig med å komme til et nytt land og forsøke å etablere seg. Jeg vil at dere skal vite at Røros kommune gjør det vi kan for at dere skal ha det best mulig mens dere er her, men noen ganger kan det ta tid å få alt på plass. Sammen må vi få det beste ut av en vanskelig situasjon.
Ukraina har venner i hele den frie verden. Russland er nesten venneløs. Det betyr noe. Vi får nesten daglig nyheter om at frie lands ledere har besøkt Ukraina. Disse besøkene er med på å bekrefte at vesten vil stå ved sine lovnader om hjelp til det ukrainske folket i kampen mot fienden. Den økonomiske og militære støtten fra Ukrainas venner i verden øker fra dag til dag. Og kommer til å være der, så lenge Ukraina trenger det.
Jeg tror på rettferdighet. Det siste året har Russland gjort seg skyldig i alvorlige krigsforbrytelser, og de vil måtte stå til rette for sine handlinger. Krigen kommer en dag til å ta slutt, og Ukraina kommer til å seire. Når den dagen kommer at Ukrainere som nå er spredd over hele verden kan vende hjem, vil vi være der med dere. Vi skal hjelpe dere med å gjenreise hjemmene deres, og vi skal stille opp for våre ukrainske venner. Jeg tror noe av det viktigste dere kan gjøre mens dere venter på å få kunne reise tilbake til Ukraina er å bruke tiden her på å få utdanning, venner og forsøke å lære språket. På den måten vil båndene mellom Ukraina og Norge bli enda sterkere.
Vi skal aldri glemme det som skjedde 24 februar 2022. Og vi skal aldri glemme de som har ofret alt i frihetskampen.
Slava Ukraini!
